Takket være dette prosjektet har Sametinget fått en oversikt over automatisk freda samiske bygninger, og i dag er omkring 900 bygninger registrert. Oversikten er et viktig og nødvendig redskap i Sametingets arbeid med bygningsvern.  

I kartleggingen og identifiseringen av bygninger  ble det brukt flere kilder, som Friis’ etnografiske kart fra 1861 og 1890, SEFRAK-registreringene (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge), folketellinger, bygdebøker, lokalhistorie, informanter, lokale fagmiljø og ikke minst eierne selv.  Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.

Hensikten med registreringsprosjektet har også vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.

I tillegg har registreringsprosjektet fått mange til å revurdere den historiske verdien av bygningene de eier.  De er blitt klar over den kulturhistoriske verdien til bygningene og blitt inspirert både til å finne ut mer om historien og til å ta vare på bygningene sine.  

Sametinget er stolte over det som er oppnådd i prosjektet, og at det har vært med på å synliggjøre den samiske bygningsarven.

Les også: Årringene forteller

Les også: Den samiske bygningsarven lever videre