Jonas Nilsen

Jonas Kristian Nilsen var født i Grong og vokste opp i Indre Namdal, der han drev med reindrift sammen med familien. Som ung voksen flyttet han til Fosen, hvor han giftet seg med Anna Brita Thomasdotter. Sammen levde de av reindrift og flyttet mellom ulike sesongboplasser med reinflokken. Jonas hadde arvet en betydelig reinflokk etter faren. 

Ekteparet fikk sju barn i løpet av ti år, men familielivet ble preget av motgang. Anna Brita døde under fødselen av deres siste barn, og flere av barna døde i ung alder. Jonas fikk etter hvert store personlige og økonomiske utfordringer. Reinflokken gikk tapt, og barna som overlevde måtte vokse opp hos andre.

Rundt år 1900 la Jonas ut på en lang vandring sørover til Valdres. Der fikk han arbeid som reingjeter i Jotunheim Reinselskap. I flere år hadde han tilsyn med rein i fjellområdene mellom Valdres, Lærdal og Årdal, og han bodde ofte på Nystuen.

En dramatisk vintertur

På en tur mot Berdalen ble Jonas overrasket av uvær. Etter flere dager vendte hunden hans tilbake til Nystuen alene, og mange fryktet det verste.

Det viste seg senere at Jonas hadde blitt tatt av et snøskred. Han klarte likevel å komme seg ut av raset og fortsatte ferden under svært vanskelige forhold. Da han til slutt nådde folk i Øvre Årdal, var han sterkt nedkjølt, manglet både ski og sekk, og hadde nesten ikke sko på føttene. Bygdefolket tok hånd om ham, ga ham klær og hjelp, og han kom seg etter hvert tilbake til Lærdal og Nystuen.

Historien om den dramatiske turen ble noe Jonas gjerne fortalte om i årene som fulgte.

Når han ikke arbeidet som reingjeter, vandret han rundt i fjellområdene. Hver vår kom han likevel tilbake til Nystuen, klar for nye oppdrag.

Et liv på vandring

De siste årene av livet skal Jonas ha tilbrakt på Presteseter i Valdres. Hvor og når han døde, er usikkert. Noen kilder peker mot Verran i tidligere Malm kommune, men gravstedet hans er ikke kjent.

Gjennom hele livet fulgte Jonas reinens og fjellenes stier. Han hadde tilknytning til mange steder, men få faste holdepunkter. Kanskje passer det omflakkende livet også med at hans siste hvilested fortsatt er ukjent.

Kilde:

Årbok for Namdalen 2006. Artikkel av Åke Jünge.