Oainnus er et nordsamisk ord og betyr synlig. Herfra kan du se store deler av Snubba. Tuftene her viser restene etter husgamme og fjøsgamme. Den vestligste av disse er husgammen.

Det var trolig Nils Henrik Andersen (1807-1848) fra Gullstein og hans hustru Berit Henriksdatter Pingi (1805-1854) som bosatte seg her.

Nils og Berits barn

Nils og Berit får seks barn, men bare John Mikal Nilsen (1847-1914) vokste opp.

John Mikal var bare sju år da mora døde. Han flyttet da trolig til Planterhaugen, hvor han hadde to onkler.

John Mikal giftet seg først med Sigrid Birgitte Henriksdatter (1854-1879) og flyttet til Sandemark. Senere ble han gift med Karen Anna Johnsdatter (1857). Paret   flyttet til Blåfjellet, og ble de første oppsitterne der. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet familien videre til Vassbakk i Sandemark.

Tømrerskole på Oainnus

På Oainnus hadde Henrik Henriksen (1832-1902) og hans sønn Olaus Henriksen (1868-1956) en tømrerskole. De lærte sine elever alt fra tømmersaging, tillaging av stokkene, til bygging av tømmerbygninger. Virksomheten var så omfattende at all furuskog i Snubba ble hugget ned og brukt til trematerialer.

Tegning av to gammetufter