Grendeskolen i Snubba
Grendeskolen i Snubba var et klassisk skolebygg for sin tid. Skolen hadde tidligere stått i Tjeldebotn (Ballangen) og i Bogen. Den ble tatt i bruk i Snubba høsten 1914.
I skoleprotokollen første året sto følgende: "Det er medgået til i fullt ferdig stand, flytning, oppføring og utbedring av Lenvikmark skole, kroner 1964,74".
Med skolebygninga på plass hadde bygda fått ei ny storstue som kunne benyttes til mange aktiviteter. Det ble startet sangkor i 1934, og gammeldans og idrettslag 1935. Idrettslaget ga ut en avis de kalte «Idretten», mens koret ga ut avisen «Basunen».
Undervisning på norsk
Det var forbudt å snakke samisk på skolen. De fleste lærerne fulgte slavisk ordren fra skolemyndighetene om at all undervisning skulle foregå på norsk. Elevene var stort sett samiskspråklige, og forsto lite av det som ble sagt i undervisninga.
Joakim Sletthaug var lærer på slutten av 1930-årene og frem til skolen ble lagt ned i 1949. Til forskjell fra sine forgjengere tok han i bruk vekselvis norsk og samisk som undervisningsspråk. Alle elevene kunne da få utbytte av undervisninga.
Krigen
Det var skole i bygninga frem til 26. april 1942. Etter dette ble skolen benyttet som hovedkvarter for de tyske styrkene rundt Snubba.
Snubba grendelag
Tidlig på 1980-tallet etablerte befolkninga i Snubba et lag med hovedformål å bygge og drifte et grendehus. I 1986 ble det besluttet å bygge grendehus i tilknytning til skolebygget. Grendehuset ble offisielt innviet i 1989. I dag er bygget fredet som samisk kulturminne.
Det spøker!
Gammelskolen, som bygninga het på folkemunne, var et fryktet sted etter mørkets frambrudd. Det er mange som har vært i kontakt med skrømt i og rundt skolebygningen.
Så var det skolen da. Noen så lys på skolen i mørke kvelder, selv om det ikke var folk inne der, lys som ikke ga gjenskinn - altså spøkelseslys. Det hendte også at det knaket og smalt på mørkeloftet på gammelskolen. Da gikk det kalde ilinger nedetter ryggen på enkelte. Var en riktig heldig, så en overnaturlige vesener både i skolen og utafor.
En kar på tur hjem forbi skolen, så en mann som vokste og blei større og større. Til slutt sto han der "himmelhøg". Mannen som opplevde dette var læstadianeren John Esaiassen (1901-1969) fra gården Reinslett.
Et godt middel mot spøkelser var å ha med seg ei bøtte med ulmende glør. Det spøkte som sagt mye på skolen, og da grenda fikk en ny lærer som bodde på skolens lærerrom, sa mange eldre folk at han kunne ikke være "riktig", for det spøkte jo så mye på skolen.
Læreren fortalte at de gangene han overnattet på loftet på skolen var han plaget av at stearinlyset ble blåst ut kl. 23 om kvelden. En kaffekveld ble avsluttet brått og brutalt ved at Reidar Elvebakk (1916-1981) møtte en svartkledd mann ved utedoen. Den mørke hadde en hestesko på sin venstre fot – med andre ord var det fanden sjøl!
Anders og Lilly Reinslett med barna bodde på skolen fra 1949 til 1950. De hørte stadig folk som kom opp trappa, men når de undersøkte var det ingen der. De hørte ofte barn som sprang på loftet og i skolestua, uten at de så noe. For å beskytte spedbarnet Edmund hadde de en stålkniv i barnevogna, da spøkelsene var redd for stål.
Fremdeles er det slik at mange i Snubba kvier seg for å være alene på Grendehuset etter mørkets frambrudd. 