Fakta om reindrift

Reindrifta er en pastoral/nomadisk næring, dette innebærer sesongmessige forflytninger mellom de ulike årstidsbeitene, og at det kan være ulike organisering av familien avhengig om de er på vinter- eller sommerbeitene. Reindrift utøves ofte i ressursmarginale områder, slik som i en tundra. Den nomadiske driften gjør det mulig å utnytte de marginale beiteressursene.

Reindrift er en sirkumpolar næring, hvor det er over 20 ulike etniske folkegrupper som driver reindrift. Reindrift praktiseres i Norge, Sverige, Finland, Russland, Mongolia, Kina, Alaska, Canada og Grønland. Den Samiske reindriften utøves i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya i Russland

I Norge hvor det drives samisk reindrift, omfatter det ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler.

Det er ca. 3200 personer tilknyttet den samiske reindriften i Norge, og det er om lag 215 000 dyr knyttet til næringen.

Reindriften er organisert i siidaer, dette kan forstås som mindre familiegrupper, eller et arbeidsfellesskap, som samarbeider om de ulike arbeidsoppgavene som inngår i reindriften. En siida behøver ikke å ha fast en fast sammensetning av personer, dette kan variere avhengig av de klimatiske forholdene og hvordan beitesituasjonen er i de ulike årstidene.

I reindriftsloven er det definerte vintersiidaer og sommersiidaer, der man i dag har om lag 100 sommersiidaer og 150 vintersiidaer. Dette viser hvordan den interne organisering forsøker å imøtekomme vintersesongen, som kan være utfordrende for reindriften, ved å dele seg opp i flere siidaer, slik at det er mindre dyr samlet i ett område, dermed øker sjansene for at samtlige dyr finner beite. En oppsplitting av siidaene vil føre til at det er mindre folk i siidaene, og dermed medføre mer arbeid på hver siidamedlem, men dette gjøres ofte for å ivareta reinens kondisjon og velferd. Siidasystemet er ikke noe som bare gjelder i den samiske reindriften, dette er et system man finner i nesten samtlige av de ulike folkegruppene som utøver reindrift.

Siidaer inngår i distrikter, hvor det i hvert distrikt finnes et distriktsstyre blant de aktive medlemmene i distriktet. Distrikter ble opprettet av lov på slutten av 1800-tallet, og distriktene har egne geografiske avgrensninger.

Distriktsstyret oppgave er å representerer reindriftsinteressene i distriktet. Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler. Men dette betyr ikke at distriktsstyret er et offentligrettslig organ, fordi Distriktets vedtak kan ikke påklages til annet overordnet organ etter forvaltningslovens regler (NOU 2001: 35 kap. 11.8.3).

Videre er det samiske reinbeiteområdet delt inn i 6 ulike reindriftsområder, hvor den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 3 nordligste statsforvalterne. Dette er Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag.

Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret.  Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark/ Troms, Nordland og Trøndelag. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark.