Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i Sametinget

2 Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er en samlebetegnelse på teknologier som kan etterligne menneskelig atferd og tenkning.

Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. (Store norske leksikon)

AI er ikke én teknologi, men et sett av teknologier som bruker store datamengder, komplekse algoritmer og kraftig beregningskapasitet for å utføre oppgaver med liten eller ingen menneskelig veiledning.

Forskjellen mellom generativ AI og annen AI

  • Generativ AI: Denne typen AI er i stand til å skape nytt innhold, som tekst, bilder, musikk og kode, basert på mønstre den har lært fra store mengder data. Den er kreativ og kan generere unike og originale produkter [1].
  • Annen AI: Dette inkluderer tradisjonell AI, som ofte brukes til å automatisere og optimalisere spesifikke oppgaver. For eksempel, prediktiv AI analyserer historiske data for å forutsi fremtidige utfall. Denne typen AI er mer fokusert på analyse og beslutningsstøtte basert på eksisterende data.

Hva kan generativ AI gjøre?

Generative AI-verktøy, som Microsoft Copilot, kan lage tekst og bilder, de kan utføre analyser og skrive programkode. Selv om det er imponerende, er det viktig å huske at AI ikke «forstår» innholdet på samme måte som mennesker. Den gjenkjenner mønstre og genererer svar basert på sannsynligheter, ikke fakta.

AI er ikke feilfri 

AI-verktøy er nyttige, men de er ikke feilfrie. AI kan ikke stå til ansvar for svarene/produktene de genererer, og AI skal ikke ta beslutninger. Det er mennesker som må ta ansvar for kvaliteten og være kritiske til resultatene som genereres.

Hva språkmodeller kan og ikke kan

Når du stiller et spørsmål eller gir en oppgave til en chatbot bruker den mønstrene som det har oppdaget i treningsdataene for å forutsi hvilke ord som statistisk sett passer godt sammen som svar på spørsmålet ditt. Språkmodeller kan generere tekst som virker naturlig, men de har ikke faktabasert forståelse. De er gode på å simulere samtaler, men kan gi feilaktige svar uten å være klar over det.

Hva skjer når du bruker en generativ AI-chat?

Disse verktøyene forutser svar basert på mønstre i treningsdata. De leter ikke etter fakta, men genererer tekst som statistisk sett virker riktig. Dette betyr at:

  • De kan gi feil svar på en overbevisende måte.
  • De har ikke kildekritikk eller faktasjekk.
  • De kan «hallusinere» og finne på informasjon. Når AI genererer tekst, kan den noen ganger lage informasjon som virker troverdig, men som egentlig er feil eller uverifisert. Dette kalles "hallusinasjon" – en feilaktig, men tilsynelatende troverdig, informasjon.

 

[1] Microsoft, «Generative AI vs. other AI types», u.å., https://www.microsoft.com/en-us/ai/ai-101/generative-ai-vs-other-types-of-ai.