Sametingspresidentens tale ved SPRs plenumsmøte

Sametingspresidentens tale ved SPRs plenumsmøte

Sametingspresident Silje Karine Muotkas tale ved Samisk parlamentarisk råds (SPR) plenumsmøte i Inari i Finland 20. mai 2022.

Sametingspresidenter, tillitsvalgte, godt folk!

Det er en glede å samles til plenumsmøte. Det samiske samarbeidet er viktig for oss alle. I en tid der usikkerheten er stor og vi mer enn noen ganger innser at vi i meget liten grad kan forutse fremtidige hendelser og konsekvensene av disse hendelsene. Da er det en stor glede og lykke at Samisk Parlamentarisk Råd kan møtes fysisk igjen.

Jeg har fungert som president for Samisk Parlamentarisk Råd siden oktober. I rådets styre har vi kun hatt digitale møter, men det har vært mange møter. Jeg ser at det er stadig viktigere med tett og god dialog med de øvrige sametingspresidentene.

Perioden i SPR har vært krevende fordi vi har opplevd pandemien, og at både sykdomsbekjempelsen og grensene har vanskeliggjort møtevirksomhet. Vi har måtte gjennomføre politiske prosesser på en måte vi ikke var kjent med tidligere. Likevel er det gjort arbeid fra mange parter, som er i tråd med handlingsplanen for SPRs arbeid denne virkeperioden.

Vi legger frem virksomhetsbeskrivelsen i en egen sak senere dette møtet, så det vil bli tid for å drøfte den i plenumsmøtet. Det vil føre for langt å løfte alle saker som virksomhetsberetningen omfatter, men jeg skal likevel allerede nå gjenta at SPRs arbeidsgruppe for å vurdere grensehindringer har vært et godt arbeid, som vi vet at vi må følge opp.

Jeg vil også nevne arbeidet med enhanced participation, som sametingspresident Tuomas Aslak Juuso har ledet både fra samisk hold, men også for hele den globale urfolksbevegelsen. Dette er en prosess som har en lang forhistorie og hvor prosessene i forbindelse med Alta 2013 la et viktig grunnlag for. Det er en omfattende sak i FN, men det handler om at urfolk må kunne delta i internasjonale møter når det fattes beslutninger som angår oss. Globale utfordringer må løses i fellesskap, og det må inkludere urfolk. Vi har både kunnskap og løsninger.

Jeg er stolt over måten som Juuso har ivaretatt det allsamiske perspektivet ved å særlig fremme denne saken. Kontinuitet og erfaring har medført at det ved permanent forum i april oppnådde vi også særlig finansiering til dette arbeidet. Jeg vil ikke nøle med å løfte Juuso sin innsats som en viktig del av dette.

Sametingspresident Håkan Jonsson har fortsatt jobben opp mot Nordisk råd for å sikre aktiv og formell samisk representasjon i både Nordisk råd og i forbindelse med arbeidet som skjer som del av underutvalgene i Nordisk råd. Dette er også et arbeid som har foregått over tid, men jeg er glad for og takknemlig for det at Jonsson har prioritert dette arbeidet på våre vegne.

Fra norsk side har vi arbeidet mye med FNs internasjonale år for urfolksspråk, og deretter FNs internsjonale tiår for urfolksspråk, som startet nå i år. Tidligere sametingspresident, Aili Keskitalo, skal ha stor takk for innsatsen i UNESCOs styringsgruppe. Hun har spesielt bidratt til å sette språkteknologi og digitalisering på den internasjonale dagsorden.

Vi har sammen fått på plass Giellagáldu. Det er en viktig milepæl. Jeg vil takke alle som har virket til å muliggjøre denne fellessamiske samiske språkinstansen. Jeg vet at det fortsatt er en stor jobb vi har for å sikre Giellagáldu fremover. Det har vært uventet mange praktiske forhold å løse som del av å få Giellagáldu etablert som en fellessamisk institusjon. Jeg er takknemlig for alle som har bidratt til dette, og jeg vil også nevne at administrasjonene i de tre Sametingene, plenumsmøtene samt styret for Giellagáldu har lagt ned et meget viktig arbeid for at dette skal være mulig. Fremtiden vil vise betydningen av denne innsatsen. Det er derfor jeg også må bruke tid for å løfte denne saken som kanskje den viktigste innsatsen som SPR har fått til. Dere skal vite at det er noe som ikke har kommet av seg selv, og det er noe som vi vil se fruktene av over tid. I dag skal jeg likevel si at jeg er overbevist om at dette er et riktig og viktig skritt for oss alle.

Det er også naturlig for meg å peke på at SPRs samarbeid med Samerådet er et viktig arbeid å prioritere. Samerådet har en sentral rolle som NGO, non-governmental organization. Samerådet har en sentral rolle i arbeidet med klima. Som vi hørte i går skal Samerådet, på oppdrag av Sametinget i Norge, utarbeide en samisk klimarapport, som forventes sluttført innen utgangen av år 2022. Det er viktig å utvikle en helhetlig klimapolitikk for Sápmi. Klimaendringer skjer uavhengig av statsgrenser, og derfor må arbeidet skje i et allsamisk perspektiv. Samerådet vil derfor involvere sametingene, samiske organisasjoner og institusjoner og relevante fagmiljøer for å utarbeide klimarapporten.

Vi må fortsatt legge innsats i at vi som et lite folk i den store verden bruker våre krefter, vår kunnskap og de arenaer vi har på en godt samkjørt og samarbeidende måte. Jeg mener vi ser at dette er i en god utvikling. Jeg vil takke for at det er mange som bruker av sin kunnskap, sitt engasjement og sin tid på å jobbe frem muligheter for at vi kan bli hørt – at vi deltar i mange ulike sammenhenger og på litt forskjellig måte.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil utfordre oss i stadig større grad fremover. Dessverre har det medført at vi ikke har deltakelse fra russisk side her i dag. Økt militær tilstedeværelse i Sápmi, sterkere arealpress og sikkerhetspolitiske spenninger er noe av det som vil måtte kreve ny innsats fra vår side. I den sammenheng vil vårt arbeid i forbindelse med SPR være sentralt.

Jeg vil i løpet av møtet overlate lederskapet av SPR til sametingspresident Håkan Jonsson. Jeg ser frem til vårt videre arbeid og et fortsatt sterkt samisk samarbeid i regi av SPR.

Takk for oppmerksomheten.