Utvalget skal se på forhold som påvirker tillit, legitimitet og oppslutning om det samiske demokratiet, herunder valgdeltakelse, representativitet og opplevd inkludering. En styrking av demokratiet forutsetter at befolkningen opplever at deres stemme har betydning og at beslutningsprosessene er åpne og tilgjengelige.

Utvalget skal belyse hvordan Sametinget fungerer som folkevalgt organ for samene som urfolk, og hvordan rettslige, institusjonelle, økonomiske og samfunnsmessige rammer samlet påvirker det samiske demokratiets virkemåte og utvikling. Utredningen skal bidra til en konstitusjonell dialog om forutsetningene og rammene for Sametingets og det samiske urfolkets representasjon og deltakelse, og utviklingen av forholdet mellom stat og urfolk i Norge.

Utredningen skal bidra til økt kunnskap om hvordan demokratiske prosesser fungerer i samisk sammenheng.  Utvalget skal belyse både interne forhold i det samiske demokratiet og rammevilkårene som følger av samspillet mellom Sametinget, staten og øvrige samfunnsinstitusjoner.

Utvalget skal sikre at ulike samiske språk, geografiske områder, næringer og samfunnsforhold belyses, og at mangfoldet av erfaringer, perspektiver og kontekster i det samiske samfunnet inngår i kunnsapsgrunnlaget.

Utvalget skal være bevisst at det samiske demokratiet inngår i en bredere allsamisk sammenheng. Samene er ett folk, og Sápmi strekker seg over flere statsgrenser. Selv om utvalgets arbeid skjer innenfor rammene av norsk rett og institusjonelle strukturer, bør vurderingene der det er relevant ses i lys av demokratiske utviklingstrekk i hele Sápmi.

Demokratiutvalget oppfordres særlig til å se på:

• rammene for samisk politisk arbeid, herunder rettslige, institusjonelle og økonomiske rammevilkår, finansieringsordninger og kapasitet, og hvordan disse samlet sett påvirker utøvelsen av samenes politiske autonomi som urfolk.
• Sametingets rolle og funksjon i det samlede demokratiske systemet, herunder samspillet med statlige, regionale og kommunale myndigheter
• demokratiske arenaer og kapasitetsutfordringer utenfor Sametinget, herunder samiske organisasjoner, institusjoner, sivilsamfunn, nærings- og interesseorganisasjoner, samt kulturelle, språklige og kunnskapsbaserte fellesskap
• hvordan samisk tradisjonell organisering, samfunnsstruktur og beslutningsprosesser, herunder siidasystemet, kan bidra til å styrke det samiske demokratiet
• hvordan offentlighet, media og formelle og uformelle debattarenaer påvirker meningsdannelse og politisk gjennomslag
• temaer eller beslutningsområder som i liten grad er gjenstand for politisk behandling
• Forhold som påvirker demokratisk deltakelse, representasjon og legitimitet, herunder valgdeltakelse, opplevd innflytelse og tiltak som kan harmonisere valgsystem på tvers av landegrenser i Sápmi
• Hvordan organisering, arbeidsformer og politiske prosesser påvirker åpenhet, deltakelse og påvirkningsmuligheter
• Hvordan ulike samiske språkgrupper, geografiske områder, næringer og samfunnsgrupper deltar i og påvirkes av demokratiske prosesser.
• Juridiske, styringsmessige og økonomiske rammer for Sametingets virksomhet og politiske handlingsrom, og om disse er tilpasset oppgavene det er gitt og hvordan dette påvirker demokratiets funksjon og gjennomslagskraft

Rapport

Utvalget skal levere fire delrapporter og en overbygning som inneholder en oppsummerende analyse.

Utvalget beslutter selv den tematiske oppbygningen for disse fire rapportene. Målet med denne oppdelingen er å opprettholde demokratisk samtale hele valgperioden 2025-2029 og øke tilgjengeligheten til materialet. Arbeidet skal bidra til kunnskapsutvikling, men også legge til rette for løpende offentlig samtale og demokratisk refleksjon i samfunnet gjennom hele utvalgsperioden. Utvalget skal ikke være en beslutningsarena, men kan legge til rette for at ulike deler av det samiske samfunnet kommer til orde gjennom åpne og inkluderende prosesser.

Rapportene bør utformes slik at de er tilgjengelig for hele det samiske samfunnet, og i forbindelse med overlevering av rapportene til Sametinget bør det skapes arenaer for diskusjoner av utvalgets funn.

Rapportene kan berøre følgende temaer:

• Utviklingen av forholdet mellom Sametinget og staten (utøvende, dømmende og lovgivende makt). Sametinget og fylker og kommuner ( konstitusjonelle spørsmål, representasjon, sosial kapital, konsultasjoner, valg, deltakelse i valg, partifinansiering, demokratiske kanaler og samfunnsdebatten)
• Samiske sivilsamfunnet (organisasjoner, institusjoner, nasjonalt, lokalt og internasjonalt) 
• Samene, implementeringsgapet og rettsapparatet (rettigheter, strukturer, og samfunnsstrukturer)
• Medier, kapitalkrefter (geopolitikk, globale saker)

Utvalget skal gjennomføre åpne dialogprosesser i ulike deler av Sápmi og aktivt innhente erfaringer fra det samiske samfunnet.

Rapportene skal være deskriptiv og analytisk, og utvalget avgjør selv om de ønsker å komme med forslag til tiltak og lovgivningsmessige anbefalinger.

Utvalget skal levere den første delrapporten innen 1. mars 2027 og denne skal også være et innspill til arbeidet i Sametingets fagutvalg for revisjon av Sametingets valgordning.

Utvalget avgjør selv når de tre andre delrapportene ferdigstilles. Utvalgets arbeid skal være ferdigstilt og levert til Sametinget innen utgangen av februar 2029.

Utvalgets sammensetning

Utvalgsleder Finn Arne Bieski Selfors

Demokratiutvalget settes sammen av medlemmer med variert kompetanse og erfaring, og skal samlet ha bred kunnskap om samiske samfunnsforhold, nasjonale og internasjonale demokrati- og maktspørsmål.

Utvalget består av følgende fem medlemmer:

• Utvalgsleder: Jurist Finn Arne Bieski Selfors
• Organisasjonssjef Helga Pedersen
• Førsteamanuensis Torvald Falch
• Seniorrådgiver Martin Rimpi
• Professor Kristin Strømsnes

Plenumsledelsen gis fullmakt til å fastsette godtgjørelse til utvalget i tråd med etablert praksis og statlige satser for offentlige utvalg.

Plenumsledelsen gis fullmakt til å gjennomføre suppleringsvalg og erstatningsvalg ved behov, og orienterer og involverer plenum ved behov.

Sekretariat og organisering

Sekretariatet for utvalget legges til Sametingets administrasjon og organiseres under plenumsledelsen. Sekretariatet skal yte faglig, administrativ og prosessuell støtte til utvalgets arbeid, herunder møteinnkalling, saksforberedelse, dokumenthåndtering, rapportering og kommunikasjon internt og utad om utvalgets arbeid.

Sametinget gir plenumsledelsen fullmakt til å være prosesseier for utvalgets arbeid, herunder ansvar for å organisere, følge opp og sikre gjennomføringen av mandatet. Fullmakten gis i medhold av Sametingets forretningsorden § 9 bokstav h, som gir plenumsledelsen ansvar for å utføre oppgaver som plenum overdrar til den.