Les plenumssaken: Sannhet og forsoning - Pilar 3: Kultur og kulturminner

Behandlet i Nærings- og kulturkomiteen.

Ansvarlig rådsmedlem: Maja Kristine Jåma

Vedtak i Sametingets plenum 7. mars 2024

Kunst og kulturuttrykk

Sametinget er tilfreds med at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har påpekt og dokumentert noen av fornorskningspolitikkens skader på samisk kultur og kulturminner. I rapportens kapittel 19 Kunst og kulturuttrykk og under kommisjonens Pilar 3: Kultur har kommisjonen foreslått noen tiltak for å reparere skadene etter fornorskningen. Noen av tiltakene er mer generelle og overordnende, men det er også enkelte mer konkrete tiltak. Sametinget kommenterer kommisjonens tiltak, men kommer også med egne tiltak i denne saken. Sametinget inkluderer tiltak for samiske kulturminner, samiske medier, samisk religionsutøvelse og åndelighet, samisk frivillighet og samisk idrett.

Det er behov for et større reparasjonsarbeid før vi kan begynne å snakke om forsoning. Sametinget mener at alle samer må få mulighet til å ta tilbake det de har mistet grunnet fornorskningen. Det gjelder for eksempel å få mulighet til å lære å lage duodji, surre komagband, lage samisk tradisjonsmat, eller sin slekts tradisjonsjoiker.

Sametinget fremhever at samisk kunst- og kulturliv er mangfoldig, rikt og grenseoverskridende. Sametinget anerkjenner kunst- og kulturfeltet som et sentralt og viktig reparerende virkemiddel, men vi må samtidig huske at samiske kunstnere har rett til å skape kunst på sine egne premisser, for kunstens egen del, og ikke bare som instrument for å oppnå reparasjon og forsoning. Sametinget anerkjenner det viktige arbeidet som samiske kunstnere og kulturarbeidere har gjort for å motvirke fornorskningen.

Sametinget støtter kommisjonens påpekning om at vilkår og ressurser for virksomhet og forvaltning knyttet til sikring av materiell og immateriell kulturarv ikke er tilstrekkelig for å sikre samisk kultur. Det fordres at Sametinget og det samiske samfunn settes ressursmessig i stand til å sikre og utvikle samisk kultur. Sametinget minner derfor om internasjonale konvensjoner som er normgivende for arbeid på kulturfeltet, og konvensjoner og erklæringer som berører urfolk og selvbestemmelse.

Kommisjonen har påpekt og drøftet mangelfull gjennomføring av vedtatt politikk. De senere år har samisk kunst, kultur, kulturarv, medier og samiske perspektiver generelt i økende grad blitt inkludert i stortingsmeldinger på feltet; i beskrivelser, men også i punkter som omhandler hva Regjeringen vil gjøre. Sametinget er fornøyd med det, men ser at det gjenstår en del når det gjelder oppfølging og implementering av dette. Sametinget forventer oppfølging og implementering av dette, og at Sametinget involveres der det er relevant.

Sametinget anerkjenner kirkens pågående forsoningsarbeid, og understreker at samisk kirkeliv, religiøsitet og åndelighet har fått lite omtale i rapporten, og at temaet derfor bør undersøkes nærmere.

Dette er Sametingets første behandling av kommisjonsrapporten. Det vil være behov for flere behandlinger, blant annet om mangelen av samiske institusjoner i geografiske områder og på enkelte fagfelt – institusjonsgapet. Dette vedtaket er derfor ikke å betrakte som en uttømmende behandling av reparasjon for samisk kunst, kulturuttrykk og kulturminner.

Tiltak 3.1 En omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk kultur som en del av forsoningsarbeidet 

Sametinget støtter kommisjonens forslag om en omfattende og langsiktig nasjonal satsning på samisk kultur som en del av forsoningsarbeidet. Sametinget forventer at det må bygges opp om grunnleggende infrastruktur, kulturell grunnmur og helhetlige finansieringsordninger for det samiske kulturfeltet. Sametinget viser til behovet for at alle samer som ønsker det, kan få mulighet til å lære om sin tapte kultur der de bor.

Sametinget må settes i stand til å møte og følge opp tiltak som foreslås av kommisjonen, og som oppfølging Stortingets behandling. Sametinget har derfor forventning om økte økonomiske rammer for å kunne styrke og utvikle samiske kulturinstitusjoner og egne støtteordninger, og for å kunne tilrettelegge for at samiske kunstnere og kulturarbeidere får tilfredsstillende rammevilkår og utviklingsmuligheter. Sametinget anerkjenner behovet for en kunstfaglig institusjon for kompetanseheving, arkiv, forskning og utdanning for en rekke kunstgrener som mangler i dag.

Sametinget mener at Stortinget bør vurdere å stille klare forventninger til offentlig virksomhet og forvaltning som har bidratt i fornorskning at de må sette i gang prosesser for å se hvordan de kan reparere urett. Stortinget, som bevilgende myndighet, kan benytte seg av tildelingskriterier og rapporteringskrav på offentlige tilskudd for å legge føringer om bred deltakelse og forventninger i forsoningsarbeid.

Sametinget mener at aktører som forvalter tilskuddsordninger i Norge tilstreber å øke egen kunnskap om samisk kultur og kunst, slik at ordningene kan ivareta det samiske kunst- og kulturfeltets behov. Videre bør de se på representasjon og om samisk kunst og kultur kan innarbeides i strategidokumenter- og planer. Her vil Sametinget nevne aktører som deler ut tilskudd som blant annet: Kulturfondet, Kulturtanken, Kulturdepartementet og medlemmene i Norwegian Arts Abroad-nettverket.

Sametinget foreslår at det vurderes å utforme en form for veileder eller kurspakke rettet mot nasjonale og regionale kulturinstitusjoner og interesseorganisasjoner på kunst- og kulturfeltet for å sikre kompetanseheving på samisk kunst og kultur.

Sametinget er kjent med at Stortinget har til behandling Meld. St.22 (2022-2023) Kunstnarkår. Det er flere beskrivelser og tiltak i stortingsmeldingen som er relevante tiltak i oppfølging av kommisjonens rapport. Sametinget ser frem til en god dialog med Stortinget om videre prosess og har klare forventninger til både oppfølging og gjennomføring av tiltakene i meldingen.

Sametinget anerkjenner den innsats som er lagt ned av de samiske museene og norske samarbeidsaktører i arbeidet med Bååstede-prosjektet og prosjektet Dávvirat Duiskkas som skal kartlegge samiske samlinger i Tyskland. Sametinget anser det som viktig at disse prosjektene videreføres og videreutvikles for at samiske gjenstander tilbakeføres til det samiske folk, og da spesielt seremonielle gjenstander, i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter. Det må gjøres en grundig kartlegging av samiske samlinger i norske og utenlandske museer.

Sametinget mener produksjonen, formidlingen og tilgjengeligheten av samisk litteratur må styrkes.

Sametinget understreker at samisk immateriell kulturarv skal være levende kulturarv i dag og for fremtiden, og at det må ses på som et grenseoverskridende felt.

Sametinget viser til behovet for virkemidler, rammebetingelser og forvaltning for å beskytte samiske kulturelementer mot kulturell misappropriasjon og misbruk.

Sametinget viser til nasjonale myndigheters overordnede ansvar for å sikre tilstrekkelig finansiering og tilrettelegging slik at samisk immateriell kulturarv kan fortsette å være levende kulturarv også i fremtiden.  

Sametinget anser at det er et behov for et institusjonelt hjem for joik og at rammer for etablering og drift må sikres. Det bør videre tilrettelegges for videreføring av joiketradisjonen gjennom økt kunnskap og tilgjengeliggjøring, anerkjennelse og revitalisering av ulike joikedialekter. Sametinget erkjenner at joiken er i en uavklart rettighetssituasjon som må følges opp videre.

Tiltak 3.2. Styrke de økonomiske rammene for samiske kulturnæringer- og institusjoner 

Sametinget støtter kommisjonens forslag til å styrke de økonomiske rammene for samiske kulturnæringer- og institusjoner.

Sametinget forventer et reelt samisk kulturløft, som også er omtalt i regjeringens Hurdalsplattform, for å sikre likeverdige økonomiske rammer og utviklingsmuligheter for samiske kulturinstitusjoner, kulturorganisasjoner og kunstner- og kulturmiljø. En grunnleggende infrastruktur, kulturell grunnmur og helhetlige finansieringsordninger for det samiske kulturfeltet er sentrale forutsetninger.

Sametinget anerkjenner samiske museers sterke faglige kompetanse og bidrag i forskning, forvaltning og formidling av samisk historie og kulturarv. De samiske museene bør sikres utviklingsmuligheter og tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å utøve sitt samfunnsoppdrag. Videre støtter Sametinget kommisjonens oppfordring om å styrke de økonomiske rammene for Äʹvv Saaʹmi Muʹzei / Äʹvv skoltesamisk museum.

Sametinget erkjenner at det eksisterer et institusjonsgap der mange samiske geografiske områder og fagfelt mangler institusjoner. Dette må følges opp i videre behandling i oppfølging av rapporten.

Tiltak 3.3 Oppfordring til nasjonale institusjoner om å etablere tettere samarbeid med samiske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk kultur 

Sametinget støtter kommisjonens oppfordring til nasjonale institusjoner om å etablere tettere samarbeid med samiske institusjoner og til å bidra til synliggjøring av samisk kultur.

Sametinget vil påpeke at nasjonale institusjoner med nasjonalt ansvar og samfunnsoppdrag, allerede har et ansvar for formidling av samisk kunst, kultur og historie som del av kulturen i Norge, og har derfor forventning om at det følges opp. Det kan også gjelde institusjoner på et regionalt og lokalt nivå.

Sametinget anser de samiske institusjonene som gode bidragsytere til slike samarbeid, men forutsetter da at samiske institusjoner settes kapasitetsmessig i stand til å kunne imøtekomme den økte interessen og ønsker om samarbeid.

Sametinget vil peke på behovet for et bredt og mangfoldig sett av virkemidler for å fremme samisk kunst og kultur nasjonalt og internasjonalt. Sametinget ber Stortinget se til at dette ansvaret adresseres til relevante aktører innenfor kunst- og kulturfeltet, samtidig som Sametinget må være en samarbeidspartner i det arbeidet.

Sametinget viser til behovet for statistikk, kunnskapsinnhenting og jevnlige analyser for å kunne utforme strategier og mål for samisk kunst- og kulturliv i fremtiden. Sametinget vil påpeke at det også er et nasjonalt ansvar å sikre tilstrekkelig kunnskap og utredninger på det samiske kunst- og kulturfeltet.

Sametinget viser til det pågående kartleggingsprosjektet i regi av Kulturdirektoratet, i samarbeid med Sametinget og Samerådet, og mener at lignende kartlegginger jevnlig bør gjennomføres. Det bør videre vurderes om nasjonale institusjoner med statlig finansiering årlig bør rapportere om synliggjøring og formidling av samisk kunst og kultur.

Sametinget oppfordrer Kulturrådet til å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte litteratur skrevet på samisk.

Sametinget oppfordrer alle offentlige bibliotek til å tilgjengeliggjøre og synliggjøre samisk litteratur og litteratur om samiske forhold i større grad og på denne måten bidra til å øke kunnskap og forståelse for samisk språk, kultur og historie.

Sametinget oppfordrer at det legges til rette for at flere kulturskoler kan tilby samisk innhold og perspektiv. Sametinget understreker betydningen av at samiske barn og unge får kulturtilbud om egen historie og egne kunst og kulturuttrykk.

Sametinget oppfordrer til at det tilrettelegges for enda flere samiske produksjoner og innhold gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Dette kan bidra til økt kunnskap og forståelse, og at et mangfold av samiske kulturtilbud videreutvikles.

Tiltak 3.4. En styrking av det grenseoverskridende samarbeidet om samisk kultur 

Sametinget støtter kommisjonens forslag om å utarbeide et program til støtte for internasjonal formidling av urfolks- og minoritetskultur, tilknyttet for eksempel Nordisk kulturfond. Sametinget forutsetter relevant kompetanse i forvaltningsorganet som velges, og at Sametinget, norskfinner/kvener og skogfinner involveres i utformingen av programmet.

Sametinget vil videreføre grenseoverskridende samisk samarbeid om samisk immateriell kulturarv. En kartlegging og eventuell listeføring av samisk immateriell kulturarv kan være del av slikt samarbeid. Sametinget vil peke på at organisering og finansiering av et felles samisk koordineringsorgan bør utredes nærmere. 

Sametinget mener at det bør opprettes lavterskeltilbud og støtteordninger som styrker samenes kultur, tilhørighet og fellesskap på tvers av statsgrensene, slik at bånd over statsgrensene kan ivaretas og reetableres. Møteplasser for samiske eldre og unge bør prioriteres.

Sametinget mener at et felles samisk kulturfond bør utredes. Fondet bør ha samisk forvaltning og bør finansieres av Norge, Sverige og Finland i fellesskap. Organisering og virkemidler må utredes nærmere, og det må skje i samarbeid med Sametinget i Finland og Sametinget i Sverige, samt aktuelle myndigheter og kulturetater i Sápmi.

Sametinget anerkjenner det viktige arbeidet som Samerådet og Samisk kunstnerråd gjør for å styrke og utvikle det grenseoverskridende kunst- og kulturfeltet. Sametinget vil understreke betydningen av at Samerådet og Samisk kunstnerråd gis tilstrekkelige rammer for dette grenseoverskridende arbeidet og at dette ansvaret også tilligger nasjonale og nordiske organ. 

Sametinget vil påpeke at det er viktig å styrke det grenseoverskridende samarbeidet på det samiske kunst- og kulturfeltet og at organisasjoner som Arktisk råd og Nordisk ministerråd utfordres til å se på strategier for hvordan dette kan gjøres innenfor sine ansvarsområder. Sametinget vil vise til Arctic Arts Summit som en viktig arena for å styrke kultursamarbeidet og sivilsamfunnsutviklingen i Sápmi, men også i Arktis i et urfolksperspektiv. Sametinget støtter etableringen av et fast sekretariat for Arctic Arts Summit og at denne legges til Sápmi.

Se plenumssak Sannhet og forsoning - pilar 2 Språk og opplæring for nærmere omtale av navn og navneloven.

Sametingsrådets forslag til supplerende tiltak

Tiltak 3.5 – Samisk mediemangfold

Sametinget støtter kommisjonens forslag om å oppfordre media til å styrke mediedekningen av urfolk og nasjonale minoriteter.

Sametinget støtter kommisjonens forslag om å styrke det nordiske mediesamarbeidet for å utvikle det samiske medietilbudet, både på sør-, lule-, nord-, pite-, ume- og skoltesamisk. Sametinget mener videre at det bør være krav om samisk innhold i allmennkringkastingsoppdraget, og at de nasjonale kringkasterne SVT, YLE og NRK fjerner geoblokking på samisk medieinnhold som et grenseoverskridende tiltak.

Sametinget støtter kommisjonens påpekning om at det er spesielt viktig å prioritere medietilbudet til barn og unge, og samtidig sikre at samer får tilgang til nyheter og viktig informasjon på sitt eget morsmål.

Sametinget viser til mål og strategier i Dïjreguedtije - Sametingets melding om samiske medier fra 2023 som har som mål å sikre et mangfoldig medietilbud for den samiske befolkning. 

Sametinget mener finansiering til de samiske mediene bør styrkes. Det bør videre tilrettelegges for utdanning og rekruttering av journalister med kompetanse på samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Sametinget mener at det bør utarbeides en større utredning om samiske medier for styrke kunnskapsgrunnlaget vedrørende samiske medievaner og behov, i samarbeid med nasjonale aktører med utrednings- og forskningskompetanse. Det er også behov for økt forskning på samiske medier og medieforhold.

Tiltak 3.7 – Samisk idrett og frivilligheten

Sametinget anerkjenner den uvurderlige innsatsen frivillige lag og foreninger gjør for samiske kultur-, idrett og aktivitetstilbud som tilbyr arena for læring og praktisering av samisk språk, kunst, kultur og kulturarv. Samtidig ser Sametinget behovet for at hele den samiske frivilligheten får vilkår til å bygge seg opp og utvikle seg.

Samiske barn og ungdom deltar gjennom paraplyorganisasjonen Sámi Valáštallan Lihttu(SVL) i idretter som fotball, ski, lassokasting og reinkappkjøring. Sametinget er opptatt av å legge til rette for samisk idrett over hele Sápmi og at dette anerkjennes som et grenseoverskridende arbeid som det er nødvendig å legge til rette for i alle tre land SVL har aktivitet i. Samisk idrett er viktig for aktive barn og unge, for identitet, språk, kultur og trygge fellesskap. Sametinget har en egen idrettsavtale som det er behov for å videreutvikle med gode rammebetingelser. Sametinget har behov for bedre rammer for oppfølging av Idrettsavtalen.

Tiltak 3.8 – Duodji

Sametinget mener at duodji trenger økte midler for å kunne sikre kurs og veiledning til samer som ønsker å ta tilbake duodji. Sametinget må settes i stand til å sikre reparasjonsarbeid og utviklingsarbeid.

Sametinget mener det er behov for mer forskning og dokumentasjon av duodji, særlig duodjiteknikker som er sterkt truet.

Sametinget mener det er behov for et eget samisk fartøyvernsenter for å ivareta samisk båtbyggertradisjon, som er sterkt truet.

Sametinget mener at tradisjonsbærere innen duodji bør få stipender for å videreføre tradisjonene og kunnskapene til yngre utøvere.

Sametinget mener at det er stort behov for flere felles duodjiverksteder. Dette gjelder særlig innen garraduodji (tre/hornduodji) og våtrom for arbeid med skinn. Sametinget støtter slike verksteder i dag, men trenger økte midler til dette.

Sametinget mener at duodji må inkorporeres i kulturskoler.

Kulturminner

Sametinget mener samiske kulturminner har gått tapt som følge av jordbrukskolonialisering og fornorskning. Mange har også gått tapt på grunn av store statlige inngrep som vassdragsreguleringer og skytefelt, foretatt før samiske kulturminner hadde noen beskyttelse i lov.

Sametinget mener at samiske kulturminner også er underrepresentert på grunn av beliggenhet i områder som ikke har vært omfattet av nasjonale registreringsprogram, eller fordi de i mangel av kunnskap har blitt registrert som noe annet, som norrøne/norske kulturminner. Samiske kulturminner er også underrepresentert i den nasjonale kulturminnedatabasen.

Sametinget mener derfor det bør legges til rette for at samiske kulturminner, bygninger og historie registreres og dokumenteres før enda flere går tapt. 

​Tiltak 3.9 Nasjonale lovverk og ordninger som ivaretar samisk kulturarv og selvbestemmelse

Sametingets plenumsvedtak fra 2007 om forvaltningsmyndigheten over kulturminner må tas til følge av nasjonale myndigheter. Samenes rett til selvbestemmelse innebærer at Sametingets forvaltningsmyndighet må følge av lov, og ikke av forskrift. Sametinget kan i dag instrueres av nasjonale myndigheter i vår forvaltning av det samiske folks kulturarv. Nasjonale program og ordninger for kulturminneforvaltning og tilskudd må tilpasses samisk kulturminneforvaltning og samiske kulturminner og bygninger. Kompetanse i samisk arkeologi og samisk kulturell kompetanse må vektlegges når samiske kulturminner undersøkes i forbindelse med nasjonale prosjekt og program.

Sametinget anser at de eldste sporene etter folk i Sápmi en del av samenes forhistorie og kulturarv, men de eldste kulturminnene i Sápmi forvaltes i dag av de norske fylkeskommunene. Sametinget mener den todelte forvaltningen bidrar til fortsatt tap av fortid og kunnskap påført av fornorskningen, og at Sametinget også må ha forvaltningsmyndighet over eldre samiske kulturminner.

Tiltak 3.10 Samarbeidsprosjekter om kulturminner på tvers av landegrensene

Samenes områdetilhørighet og bosetninger krysser riksgrensene. Staten har erstattet flyttsamenes kulturelle identitet og tilhørighet til beiteland, slekt og sosiale fellesskap på tvers av riksgrensene med nasjonale identiteter. Bånd har blitt brutt. Dette har medført traumer på samfunns- og individnivå. Det må samarbeidsprosjekter på tvers av riksgrensene til for å registrere og synliggjøre grenseoverskridende bruk og tilhørighet inklusivt kulturminner, bygg, immateriell kulturarv og språk. Kulturminner og bygg som har en grenseoverskridende historikk har ofte fortsatt sitt bruk under fornorskningen og fått sin grenseoverskridende historikk usynliggjort. Slike kulturminner og bygg må også inkluderes i et slikt prosjekt og deres grenseoverskridende historikk ivaretas. Tiltaket må ha som mål å anerkjenne samenes tilhørighet på tvers av riksgrenser.

Tiltak 3.11 Sikre en robust samisk kulturminneforvaltning

Sametinget må dimensjoneres til å ivareta Sametingets rolle og myndighet som høringsinstans i arealsaker og i rollen som forvalter og formidler av samiske kulturminner og bygninger. 30 år etter opprettelsen av et eget samisk kulturminnevern er kulturminneforvaltningen i hele Sametinget på størrelse med kulturminneforvaltningen i en enkelt fylkeskommune.

​Tiltak 3.12 Opprettholde og styrke utdanning og forskning i samisk arkeologi

Sametinget mener at et godt undervisningstilbud i samisk arkeologi er en nødvendighet for å kunne rekruttere ansatte til samisk kulturminneforvaltning og for å kunne skape ny kunnskap om samiske kulturminner og historie gjennom forskning. Samisk kulturminneforvaltning trenger ansatte som både har utdanning i samisk arkeologi og språklig og kulturell kompetanse.

Tiltak 3.13 Nasjonal satsning på registrering og dokumentasjon av samiske kulturminner, bygninger og historie

​Sametinget foreslår en nasjonal satsning på registrering og dokumentasjon av samiske kulturminner og bygg. Staten har siktet mot og aktivt sørget for at samisk fortid ble fortiet og glemt, og for at spor etter samisk bosetting ble visket bort. Sametinget mener tap av fortid er en fornorskningsskade som har hatt svært alvorlige konsekvenser for samene på både samfunns- og individnivå.

Tiltak 3.14 - Nominasjon av Várjjat siida til UNESCOs verdensarvliste

Riksantikvaren har anbefalt Klima- og miljødepartementet å skrive Várjjat siida på Norges tentative liste over verdensarv i 2023. Sametingsrådet ber KLD om å ta dette til følge. Urfolks kulturmiljø er underrepresentert på UNESCOs verdensarvliste.  En innskriving av Várjjat siida på verdensarvlista vil bidra til å synliggjøre verdien av urfolks kulturmiljøer, og samene er Europas eneste urfolk.  UNESCOs mal for innskriving og nominasjon forutsetter at den videre prosessen skjer på regjeringens initiativ. Sametinget ber Stortinget se til at Várjjat siida blir skrevet inn på verdensarvlista

Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.