Les plenumssaken: Sannhet og forsoning - Pilar 4: Forebygging av konflikter
Behandlet i Nærings- og kulturkomiteen.
Ansvarlig: Silje Karine Muotka
Vedtak i Sametingets plenum 7. mars 2024
Sametingets overordnete kommentarer
Sametinget er enig med Sannhets- og forsoningskommisjonen i at konfliktforebygging er en forutsetning for fremtidig forsoning, og legger til grunn at forebyggingen må skje gjennom oppfyllelse av menneskerettigheter og endring av samfunnsstrukturer som er arvet fra fornorskningen.
Sametinget støtter Sannhets- og forsoningskommisjonens vurdering i at press på tradisjonelle næringer og bruk av areal og utnyttelse av naturressursene er et gjennomgående tema og en grunnleggende årsak til konflikt mellom den norske og den samiske befolkningen. En rekke tiltak de senere årene har lagt beslag på tradisjonelle bruksområder både til lands og på sjøen. Summen av disse inngrepene har betydelige konsekvenser for det samiske samfunn.
Sametinget erkjenner at det vil være konflikter knyttet opp mot rettigheter til land og vann. Det å få både kartlagt og lagt til rette for en god forvaltning er av særlig stor betydning for oppfølging av kommisjonens rapport og forslag til tiltak. Storsamfunnets allerede store og stadig økende behov for å legge beslag på tradisjonelle bruksområder har store konsekvenser for samisk næringsutøvelse og kommisjonen erfarer at latente og uforløste konflikter i enkelte lokalsamfunn har svekket dialogen og økt konfliktnivået. Sametingets støtter kommisjonen i at latende og uforløste konflikter i enkelte lokalsamfunn har svekket dialogen og økt konfliktnivået, at dette er et samfunnsproblem og at urfolk og minoriteter er en særlig utsatt gruppe.
Sametinget vil fremheve at samepolitikken er basert på samenes kamp for en anerkjennelse av våre individuelle og kollektive rettigheter og menneskerettigheter som folk og urfolk og at disse rettighetene i stor grad fortsatt ikke respekteres.
Sametinget vil i denne sammenheng vise til Fosen-saken og deler den norske dommerforeningen sin bekymring for at tilliten til rettstaten kan svekkes. Sametinget fastslår at det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen snarest må bringes til opphør, og at det må settes i gang en uavhengig granskning av saken
Sametingets kommentarer til kommisjonens forslag til tiltak under pilar 4: Forebygging av konflikter
Tiltak 4.1
Kommisjonen slutter seg til forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9) til tiltak for å motvirke hat og diskriminering overfor urfolk og minoriteter.
Dette tiltaket er behandlet under plenumssak «Sannhet og forsoning – Menneskelige omkostninger»
Tiltak 4.2
Det bør opprettes et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for selvbestemmelse.
Sametinget mener dette tiltaket må vurderes av nasjonale minoriteter.
Tiltak 4.3
Kommisjonen oppfordrer til en kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmárku/Finnmark/Finmarkku i tråd med folkeretten. Denne må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alders tids bruk.
Sametinget støtter Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag om kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter.
Sametinget ønsker fortsatt fortgang i dette kartleggingsarbeidet og ser det som meget problematisk at oppfølgingen av Samerettsutvalget II (SRU II) har tatt så lang tid. Dette samtidig som arealinngrepspresset øker og gammel kunnskap basert på en muntlig overleveringstradisjon forsvinner med den eldre generasjon samer.
Sametinget ser det som uholdbart at regjering etter regjering har lagt lovforslagene i skuffen og understreker at det nå har gått så lang tid at denne sendrektigheten i seg selv nærmer seg å kunne anses som et brudd på samenes rettigheter og menneskerettigheter.
Tiltak 4.4
Kommisjonen viser til NOU 2007: 13 Den nye sameretten og NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark og oppfordrer til at forslagene i disse utredningene følges opp.
Sametinget støtter Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag om at NOU 2007: 13 Den nye sameretten og NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark følges opp.
Sametinget viser til at det i 2024 er 17 år siden Samerettsutvalget II leverte sin utredning i NOU 2007: 13 Den nye sameretten.
Sametinget viser til at Samerettsutvalget II sine viktigste anbefalinger var forslag til lovgivning om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser utenfor Finnmark, en ny forvaltningsordning for disse områdene og en lovregulering av konsultasjonsretten.
Sametinget konstaterer at det eneste punktet som så langt er konkret fulgt opp av norske myndigheter er lovfesting av konsultasjonsretten. Oppfølgingen av forslagene til lover om rettskartlegging og anerkjennelse av rettigheter og ny forvaltningsordning av land og vann fra Troms fylke og sørover fremstår fortsatt som uavklart til tross for gjentatte oppfordringer fra Sametinget til en rekke ulike regjeringer.
Sametinget har ved flere anledninger krevd at sjøsamenes rett til fiske må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har støttet Sametingets krav.
Tiltak 4.5
Kommisjonen foreslår en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.
Sametinget støtter dette forslaget. Det iverksettes en grundig og helhetlig gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og dens avgjørende betydning for den samiske kulturen. Dette innebærer en gransking av både historiske og nåværende arealbrukspraksiser, samt en vurdering av hvordan ulike forvaltningsregimer har påvirket og formet reindriftssamfunnenes tilgang til og bruk av land. En slik gjennomgang må ikke bare fokusere på juridiske og økonomiske aspekter, men også på de kulturelle og sosiale dimensjonene ved reindriftsnæringen, og hvordan den bidrar til å opprettholde og styrke den samiske identiteten og kulturen. Resultatene av denne gjennomgangen bør danne grunnlaget for utviklingen av politiske og forvaltningsmessige tiltak som sikrer reindriftssamfunnenes rettigheter, styrker deres autonomi og bidrar til å bevare og fremme den samiske kulturarven og tradisjonene.
Sametinget vil videre legge til at en samlet gjennomgang også må omfatte andre samiske næringer. Pilar 4 både beskriver og vektlegger hvordan en manglende gjennomgang av arealsituasjonen skaper konfliktsituasjoner for samiske næringsutøvere, både innen reindrift, landbruk, utmarksbruk og kystfiske.
Sametinget understreker at manglende avklaring av rettigheter ikke bare er kilde til konflikter mellom den norske og den samiske befolkningen. Dette er også utfordringer som skaper konflikter internt i det samiske samfunn.
Sametinget vil også trekke frem at en tilsvarende samlet gjennomgang vil kunne være relevant for andre områder, slik som for eksempel laksefiske i Tana. Avtalen mellom Norge og Finland om fiske i Tanavassdraget med tilhørende fiskeregler er omstridt og ble vedtatt av statene til sterk motstand fra Sametingene i Norge og Finland, lokale rettighetshavere og lokalsamfunnene.
Sametinget har allerede vedtatt at man ønsker en forvaltningsrevisjon av lakseforvaltningen i Tanavassdraget og mener dette kan være en del av en slik supplerende prosess.
I tillegg viser kommisjonen til at det er behov for en vurdering av praksis med forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningsloven (ekspropriasjonsloven). Sametinget støtter dette tiltaket og mener at forhåndstiltredelse ikke bør tillates.
Kommisjonen anbefaler at det opprettes en kultur- og språkkompetent beredskapsløsning for akutt, psykososial støtte for voksne.
Dette tiltaket er behandlet under sak «Sannhet og forsoning – de menneskelige omkostningene»
Kommisjonen oppfordrer lokale myndigheter til å ta rede på hvorvidt det er nødvendig med en forsoning mellom samer, kvener, skogfinner og nordmenn.
Dette tiltaket er behandlet i sak “Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – Sametingets overordnede vurderinger”, og vil behandles ytterligere i egne saker om lokale behov for tiltak.
Sametingets forslag til tiltak under pilar 4: Forebygging av konflikter
Tiltak 4.6
Det er nødvendig å sikre berørte parter gode mekanismer, tilstrekkelige ressurser og kapasitet i prosesser knyttet opp mot ressurs og arealdisponering.
Sametinget vil understreke at for å kunne gjennomføre gode konfliktforbyggende prosesser er det helt nødvendig å gi mest mulig like rammer og ressurser for partene. Dette gjelder både offentlige instanser og de som skal møte disse, både i konsultasjoner og andre prosesser. Tiltakene under pilar 4 er både viktige og riktige, men uten å ha en mest mulig lik makt og kunnskapsbalanse vil tiltakene ha begrenset effekt.
Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.