Søknadene blir behandlet forløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad. 

Søkere må logge inn via ID-porten.

Søknadsskjema (krever innlogging)

Prioriteringer i 2025

• Tiltak som vil bidra til økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap i skoleverket og hvor kunnskapsoverføring kan skje fra eldre til yngre generasjoner med fokus på;
  • Birgen/utmarksbruk
  • Duodji/duodje/duedtie
  • Jordbruk
  • Fangst/Fiske
  • Mattradisjoner
  • Lokal historie
  • Muntlig fortellertradisjon
  • Joik
  • Reindrift
  • Andre lokale tiltak knyttet til samiske tradisjoner

Hvem kan søke

• Grunnskoler og videregående skoler med elever som får opplæring i samisk.

Beregningsregler

• Sametinget kan bidra med støtte inntil kr 150 000 av 100 % av godkjente kostnader, minimum tilskudd er kr 10 000.
• Samlet offentlig tilskudd kan ikke overstige 100 % av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader. 
• Egeninnsats/frivillig innsats i prosjektet utbetales ikke, men inngår i medfinansieringen.
• Investeringer på inntil kr 20 000, som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet.
• Reiseutgifter til nødvendige ekskursjoner kan støttes med inntil kr 20 000.
• Honorar og reisestøtte til eksterne ressurspersoner kan støttes med inntil kr 15 000 per person
   

Det ytes ikke tilskudd til: 

• Forprosjekter
• Produksjoner til Den kulturelle skolesekken (DKS)
• Klasseturer
• Mat til ressurspersoner/elever under gjennomføring av prosjektet, dersom det ikke er en del av konseptet.
• Vedlikehold, uspesifiserte utgifter, kostnader knyttet til daglig drift av virksomheten, sosiale utgifter, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, kjøretøy, investeringer og rene utskiftinger. Andre utgifter som Sametinget ikke anser som nødvendige for gjennomføring av tiltaket.

Regelverket for ordningen

1 Mål, prioriteringer og kriterier for måloppnåelse

1.1 Mål for tilskuddsordningen

• Skoler med elever som får opplæring i samisk, har tiltak knyttet til samisk tradisjonell kunnskap.

1.2 Prioriteringer

Tiltak som vil bidra til økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap i skoleverket og hvor kunnskapsoverføring kan skje fra eldre til yngre generasjoner med fokus på;

• Birgen/utmarksbruk
• Duodji/duodje/duedtie
• Jordbruk
• Fangst/Fiske
• Mattradisjoner
• Lokal historie
• Muntlig fortellertradisjon
• Joik
• Reindrift
• Andre lokale tiltak knyttet til samiske tradisjoner

1.3 Kriterier for måloppnåelse

Økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap og tiltak med samisk innhold i grunnopplæringen, der temaene fordypes i og brukes på tvers av fagene med elevers deltakelse gjennom praktisk arbeid.

• Hvordan har prosjektet implementert samisk tradisjonell kunnskap i opplæringen
• Hvilken type tradisjonelle tiltak er gjennomført i prosjektet
• Hvilke fag er tiltaket/prosjektet forankret i og på hvilket nivå/klassetrinn
• Antall samiske elever som har deltatt og fått utviklet sin kunnskap innenfor samisk tradisjonelt arbeid
• Nødvendig tradisjonskunnskap i prosjektet, innhentet eksternt
• Vurdering på hvordan prosjektets resultater kan anvendes/videreføres internt i skolen, og hvordan prosjektets resultater kan videreformidles til andre skoler/opplæringsinstitusjoner.

2 Søknadens form og innhold

2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Grunnskoler og videregående skoler med elever som får opplæring i samisk

2.2 Søknadsfrist

• Sametingsrådet fastsetter søknadsfrist.

2.3 Krav til søknaden

• Sametingets tilskuddsportal skal benyttes for innsending av søknad.
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke eller er utenfor prioriteringene for ordningen vil bli avvist.
• Søknaden skal være innenfor Sametingets priortingeringer for tilskuddsordningen.
• Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets mål, faglig innhold, målgruppe, framdriftsplaner, budsjett, finansieringsplan og planlagt ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket.
• Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvordan bærekraft / birgejupmi er ivaretatt i prosjektet.
• Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.
• Omfanget av eget arbeid skal beskrives i søknaden.
• Søker plikter alltid å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

3 Søknadsbehandling

3.1 Søknadsbehandling

Sametinget har myndighet til å gjøre selvstendige vurderinger av søknadens relevans knyttet til kriterier og prioriteringer for tilskuddsordningen, samt andre relevante hensyn. Sametinget vil gjøre følgende vurderinger av prosjektet:

• Søknadene vurderes opp mot målet for tilskuddsordningen og de prioriteringer som gjelder for tilskuddsordningen.
• Søknader vurderes ut fra hvordan bærekraft er ivaretatt i prosjektet, om prosjektet er økonomisk realistisk, om det ut i fra en faglig vurdering er gjennomførbart, om det faglige innholdet er av god kvalitet og profesjonelt, om prosjektet er etisk forsvarlig og hvilke samfunnsmessige konsekvenser prosjektet har.
• Sametinget vil også gjøre en vurdering av likestillings- og mangfoldsperspektivet i prosjektet

I forbindelse med søknadsbehandlingen kan Sametinget:

• innhente kredittopplysninger om søkeren
• Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Ved eget arbeid kan det stilles krav om underskrevne timeliste og fastsatt timesats
• Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
• Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.

3.2 Avslag

Tilskuddsordningen er ikke rettighetsbasert. Søker har ikke krav på tilskudd selv om alle forutsetninger for å få tilskudd er oppfylt. Søknad om støtte kan i tillegg avslås når:

• Søknaden ikke oppfyller tildelingskriterier, prioriteringene og/eller målet for ordningen.
• Søknaden ikke kan prioriteres innenfor Sametingets økonomiske ramme.
• Søknaden mangler påkrevde opplysninger.
• Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene, herunder om søker har unnlatt å sende inn rapporter, eller har sendt inn mangelfull rapport.

3.3 Behandlingstid

• Søkerbaserte ordninger skal behandles innen 3. måneder etter at søknaden er innkommet
• Sametinget kan ved behov spørre etter mer dokumentasjon, dette kan forlenge behandlingstiden.

3.4 Vedtak og aksept

Skal være med:

• Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker etter vedtaksdato sende inn aksept av vilkår for tilskudd via Sametingets tilskuddsportal. Dersom Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
• Den som bekrefter aksept av vilkår, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.

3.5 Vilkår for tilskuddsmottaker

• Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket.
• Samme prosjekt/tiltak kan ikke motta tilskudd over flere av Sametingets tilskuddsordninger.
• Prosjekt/tiltak som har mottatt støtte fra Sametinget kan som en hovedregel ikke tildeles ytterligere tilskudd til samme formål. Unntak kan gjøres i visse tilfeller der særlige grunner foreligger.
• Tilskuddet skal brukes i samsvar med det formål og forutsetninger som fremgår av tildelingsbrevet.
• Endringer i grunnlaget for tilskuddet kan kun foretas etter forutgående skriftlig henvendelse til og samtykke fra Sametinget.
• Eventuelle samarbeidspartnere skal være kjent med vilkårene for tilskuddet.

3.6 Frist for ferdigstillelse av prosjekt/tiltak

• Frist for ferdigstillelse er 1 år etter at tildelingsbrevet er sendt.
• Tilskuddsmottaker kan søke om inntil ett års utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket dersom særlige grunner foreligger. Søknad skal begrunnes. Sametinget har myndighet til å vurdere, avvise eller sette nye krav til ferdigstillelse.

3.7 Endringer i forutsetninger for tilskuddet

Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet/tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan i tillegg til endret prioritering av oppgaver, vil alltid regnes som en vesentlig endring.

3.8 Utbetalingsvilkår

• Når vedtaket er akseptert kan tilskuddsmottaker be om utbetaling på 50 % av det innvilgende tilskuddet.
• Når prosjektet er avsluttet og regnskap og rapport er godkjent av Sametinget kan utestående tilskudd utbetales.
• Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt.

4 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement

4.1 Beregningsregler

• Sametinget kan bidra med støtte inntil kr 150 000 av 100 % av godkjente kostnader, minimum tilskudd er kr 10 000.
• Egeninnsats/frivillig innsats i prosjektet utbetales ikke, men inngår i medfinansieringen.
• Investeringer på inntil kr 20 000, som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet.
• Reiseutgifter til nødvendige ekskursjoner kan støttes med inntil kr 20 000
• Honorar og reisestøtte til eksterne ressurspersoner kan støttes med inntil kr 15 000 per person

Det ytes ikke tilskudd til:

• Forprosjekter
• Produksjoner til Den kulturelle skolesekken (DKS)
• Klasseturer
• Mat til ressurspersoner/elever under gjennomføring av prosjektet, dersom det ikke er en del av konseptet.
• Vedlikehold, uspesifiserte utgifter, kostnader knyttet til daglig drift av virksomheten, sosiale utgifter, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, kjøretøy, investeringer og rene utskiftinger. Andre utgifter som Sametinget ikke anser som nødvendige for gjennomføring av tiltaket.

4.2 Definisjoner

• Duodji er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár. Dette omfatter håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner. Duodjiproduksjon (duoddjon) omfatter fremstilling av egenproduserte kvalitetsvarer, bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler samisk levemåte og kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjons metode (Sametingsmelding om Duodji som næring, 2018, s.4).
• Árbediehtu, Tradisjonell samisk kunnskap, er vår forståelse av forsvarlig forvaltning av naturresurser, og menneskets plass i naturen. Dette har vi nyttiggjort oss for overlevelse over tid. Denne kunnskapen er overført fra generasjon til generasjon gjennom kontinuerlig bruk av høstings- og bruksområdene våre, og gjennom fortellinger og ritualer. Kvinner har hatt og har en viktig rolle i overføring av tradisjonell kunnskap gjennom barneoppdragelse. Tradisjonell kunnskap er grunnleggende for at vi kan videreføre vår kultur og forståelser til kommende generasjoner (Sametingsmelding om areal og miljø, 2016, s20).
• Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatter og avgifter, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
• Med sosiale utgifter menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder.
• Med investeringer menes en eiendel som er varig når den antas å ha en brukstid på 3 år og at kostprisen er på kr 15 000 eller mer eksklusive merverdiavgift (for merverdiavgiftspliktige).
• Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

4.3 EØS-regler

• Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
• Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 10. mai 2024 nr 761. Ifølge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 300 000 Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
• Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget overstiger 300 000 Euro. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
• Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker.

5 Rapportering og evaluering

5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse

• Tilskuddsmottaker rapporterer på resultater sett i sammenheng med målet til prosjektet/tiltaket og målet for tilskuddsordningen.
• All rapportering skal gjøres gjennom Sametingets tilskuddsportal.

Økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap og tiltak med samisk innhold i grunnopplæringen, der temaene fordypes i og brukes på tvers av fagene med elevers deltakelse gjennom praktisk arbeid.

• Hvordan har tilskuddsmottaker implementert samisk tradisjonell kunnskap i opplæringen?
• Hvilke tradisjonelle tiltak er forankret i de ulike fagene og på hvilke nivå?
• Hvilke tiltak bidrar til å konkretisere samisk innhold i de ulike fagene?
• Nødvendig tradisjonskunnskap i prosjektet, innhentet eksternt.
• Antall elever som har deltatt i prosjektet.
• Vurdering på hvordan prosjektets resultater kan anvendes/videreføres internt i skolen, og hvordan prosjektets resultater kan videreformidles til andre skoler/opplæringsinstitusjoner.

5.2 Rapportering regnskap

• Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene gjennom Sametingets tilskuddsportal.
• Prosjektregnskapet for bruken av midlene skal vise alle kostnader og inntekter. Dette inkluderer eventuelle andre tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket.
• Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Hvis dette ikke er gjort vil tilskuddet ikke utbetales. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet skal det gis en begrunnelse for avviket.
• Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, vil Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende.
• Regnskap over bruken av midlene bekreftes på følgende måte:
  • For tilskudd inntil kr 100 000 skal det sendes et prosjektregnskap som viser alle kostnader og inntekter for prosjektet opp mot godkjent kostnadsoverslag. Regnskapet skal utarbeides på bakgrunn av bilag, bilagene må være i nummerert rekkefølge i henhold til regnskapet.
  • For tilskudd over kr 100 000 skal regnskapet bekreftes av autorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.
  • Krav om revisjon gjelder ikke virksomheter som revideres av kommunerevisjonen og Riksrevisjonen.
  • For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.

5.3 Oppfølgning og evaluering

• Sametinget kan iverksette kontroll hvorvidt midlene nyttes etter forutsetningene.
• Sametinget kan be om ytterlige opplysninger. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering og evaluering av tilskuddsordningen.

5.4 Tilbakebetaling og annullering av tilskudd

• Ved ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget.
• Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd.
• Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom:
  • Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten.
  • Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
  • Tilskuddet ikke benyttes i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tildelingsbrevet.
  • Det er begjært oppløsning/oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
  • Tilskuddsmottaker har solgt investeringen sin innen fem år. Dette gjelder de investeringene som Sametinget har gitt tilskudd til.
• Dersom mottaker ikke betaler tilbake, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.