I vinter mottok både unge menneskerettighetsforsvarere og politikere drapstrusler og hets under Fosen-aksjonene. Samiske barn og unge over hele Norge opplevde også at de i skolegården ble stilt til ansvar for det som pågikk i Oslo. At mengden fordommer og negative stereotypier om samer økte under den opphetede debatten er veldokumentert i Amnesty International Norge sin nyeste rapport om netthets mot samer.
Vi har et pågående menneskerettighetsbrudd i Norge, og det er statens ansvar å avslutte og reparere det. I stedet for at staten tar sitt ansvar, så utsettes unge samer for en dobbel byrde: ikke bare må de sette livene sine på vent for å demonstrere, de utsettes også for trusler og hat, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).
Sametinget lanserte i 2022 en handlingsplan mot samehets med 17 tiltak mot samehets. Som del av oppfølgingen av Handlingsplanen vil Sametinget i begynnelsen av 2024 lansere samehets.no, som er en veileder for hvordan rapportere og anmelde samehets. Samtidig oppfordrer Sametinget norske myndigheter til å iverksette målrettede tiltak gjennom en nasjonal handlingsplan mot samehets.
Jeg håper vi tar feil, men erfaringene våre tilsier dessverre at vi kan vente oss mer samehets de neste ukene. Vi vil oppfordre alle til å holde debatten saklig, og unngå hatytringer og personangrep. Dersom du er offer for trusler, hatytringer eller mobbing ber vi deg om å ikke bære på det alene, men rapportere det videre. Det samme gjelder om du er vitne til at noen andre utsettes for det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
Har du blitt utsatt for vold, trusler eller hatefulle ytringer?
Enkelte ytringer, slik som trusler, hatefulle ytringer og hensynsløs atferd, kan være straffbare. Det kan være vanskelig å beskrive grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer, men dersom du kontakter politiet kan de vurdere det og du kan få hjelp. Selv om en ytring ikke er straffbar, kan den oppleves både ubehagelige og provoserende.
Her har vi lenket til noen ressurser og etater hvor du kan søke hjelp dersom du er utsatt for eller er vitne til vold, trusler, hatefulle ytringer eller mobbing. Det er viktig å ikke bære på slike opplevelser alene.
Hva skjer når du anmelder en sak til politiet?
Anmeldelse: Når du anmelder en sak på politistasjonen vil du bli bedt om å oppgi informasjon om deg selv, før du blir bedt om å fortelle detaljert om det du vil anmelde. Når du har fortalt om det som har skjedd så vil du bli stilt en del spørsmål for at den fra politiet skal være sikker på at det er forstått riktig. Du vil også bli bedt om å ta stilling til noen spørsmål. Det kan for eksempel være om du ønsker at gjerningspersonen skal straffes eller om du har noen erstatningskrav. Politiet skriver det du forklarer ned i en rapport. Anmeldelsen er ikke ferdig før du har lest igjennom rapporten, kommet med eventuelle tillegg og rettelser og til slutt signert.
Etterforskning: Når anmeldelsen er mottatt går saken til etterforskning. Formålet er å skaffe best mulig oversikt over saken (hva som har skjedd) og undersøke hva som finnes av beviser.
Påtalebehandling: Når politiet har etterforsket saken ferdig går saken til påtalemyndigheten, som avgjør om saken enten skal henlegges eller om det skal treffes påtalevedtak (i form av en påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltalebeslutning).
Viktig: Dersom saken henlegges av påtalemyndigheten betyr ikke det at politiet eller påtalemyndigheten ikke tror på den som anmelder eller mener at det ikke har funnet sted et straffbart forhold. Snarere handler det om at bevisene som finnes i saken ikke er tilstrekkelig til å avgjøre saken.
Husk: Det er strenge krav til rettssikkerheten for å unngå at personer blir ilagt reaksjoner på et mangelfullt eller feilaktig grunnlag.