I dag 17. august 2021 publiseres boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk. Boka er en studie av sametingsvalget i 2017, samtidig som den også tar for seg mer grunnleggende samepolitiske spørsmål. Den er tilgjengelig gratis på nett som e-bok og kan også kjøpes i trykt versjon.

Les boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk

Valget i 2017 ble avholdt etter en turbulent periode på Sametinget, hvor det blant annet ble vedtatt et mistillitsforslag mot mindretallsstyret til det største partiet, Norske Samers Riksforbund (NSR). Resultatet på valgdagen ble en klar fremgang for NSR og et tilsvarende fall i oppslutning for Arbeiderpartiet.

– I tillegg til temaer som valgdeltakelse, valgkamp og partipolitikk, tar vi også for oss spørsmål som hva som skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same og hvordan det står til med det samiske sivilsamfunnet, sier forsker Jo Saglie. Han har redigert boka sammen med Mikkel Berg-Nordlie fra NIBR-OsloMet og Torunn Pettersen fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. 

Kraftig økning

Etter at Sametinget ble etablert i 1989 har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Mer enn tre av fire valgmanntallsregistrerte samer i Norge bor i Sápmi, det tradisjonelle samiske bosettingsområdet, men andelen som bor i valgkretsen Sør-Norge vokser. Det blir også stadig flere sametingsvelgere i urbane strøk, både i og utenfor Sápmi.

Tradisjonelt har valgkretsen Ávjovárri – som består av Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Porsanger-Porsáŋgu, områder der samisk språk og kultur står sterkt – hatt flest innmeldte i Sametingets valgmanntall. I 2021 ble imidlertid Sør-Norge den mest tallrike enkeltkretsen, mens utviklingen i Ávjovárri har flatet ut. 

– I Sør-Norge utgjør de registrerte i Sametingets valgmanntall bare én promille av alle som kan stemme ved stortingsvalg. Det gjør det vanskelig for partiene å nå ut til velgerne, og for velgerne å bli informert, sier Saglie.

Et lite mindretall av de registrerte i valgmanntallet mener kriteriene for å kunne delta i sametingsvalg bør bli strengere, viser forskernes undersøkelse. To av tre mener kriteriene er bra som de er. Tjueto prosent mener kriteriene bør endres så flere kan melde seg inn, mens ti prosent mener de bør endres så færre kan melde seg inn. Samtidig er det klare geografiske skiller når det gjelder ønsket om strammere kriterier: Atten prosent i Ávjovárri kunne tenke seg å innsnevre kriteriene, mot bare fem prosent i Sør-Norge.

Fem utfordringer

Forskerne fremhever som en positiv utvikling at den kraftige veksten i Sametingets valgmanntall har ført til at flere velgere er blitt integrert i sametingspolitikken. Samtidig identifiserer de fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge:

• Regelverket for registrering i valgmanntallet reiser potensielt vanskelige spørsmål om hvem som er «samisk nok», både objektivt og subjektivt, til å delta i det samiske demokratiet. Riktignok er det ganske stor oppslutning om dagens kriterier, men grensedragningen kan likevel oppleves vanskelig for enkeltmennesker.
• Kommunikasjonen med velgerne er en utfordring, siden samepolitikk i liten grad dekkes av de etablerte riksmediene. Særlig velgerne i Sør-Norge kan ha vanskelig for å få tilstrekkelig informasjon om partiene. Sosiale medier og personlig kommunikasjon kan bøte på dette, men utstrakt bruk av denne typen informasjonskanaler kan bidra til mangel på felles arenaer der viktige spørsmål diskuteres.
• De politiske forskjellene er forholdsvis små mellom hovedtyngden av partiene. På den ene siden er det positivt å unngå en situasjon med dyp politisk polarisering, men samtidig er det et problem hvis velgerne har vansker med å se forskjell på partiene.
• Forskerne ser også tegn til at noen i det samiske politiske landskapet oppfatter Sametinget som en enhetlig og byråkratisk struktur som ikke kan påvirkes over stemmeseddelen. Dette synet kan forsterkes av at partiene fremstår som ganske like i politiske spørsmål.
• I tillegg peker forskerne på at selv om mange samer er aktive i storsamfunnets lag og foreninger, fremstår ikke det organiserte, spesifikt samiske sivilsamfunnet som sterkt. Et slikt sivilsamfunn er viktig for å få samiske stemmer fram i spesielt lokal- og regionalpolitikk.