Funn av skyteskjul og gamle samiske boplasser i Kvænangen

I 2019 mottok verneområdestyret i Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder tilskudd fra Sametinget til å gjennomføre kulturminneregistreringer. Prosjektet har registrert mange samiske kulturminner, blant annet skyteskjul fra villreinfangst og boplasser etter reindrift.

Skyteskjul Lise Brekmoe – Dette synliggjør at Kvænangen er et gammelt samisk bosettings- og bruksområde, sier sametingsråd Hans Ole Eira (SP).

Blant de eldste kulturminnene som er registrert i områdene er en rekke skyteskjul for jakt og fangst. Disse består av en buet oppmuring av stein. Bak muren har jegerne gjemt seg med pil og bue for å kunne skyte når reinen trakk forbi. Skyteskjulene ligger strategisk til langs reinens trekkveier.

I tilknytning til skyteskjulene finner man ofte kjøttgjemmer til å oppbevare byttet. Disse ligger gjerne i nordvendte hellinger og søkk, der det er kjølig og snøen holder seg lenge, eller på toppen av rygger og høydedrag med god trekk.

I fjellpartiene rundt Kvænangsdalen og i Navitdalen ble det funnet en rekke spor etter reindrifta. Den vanligste kulturminnetypen etter reindriftsamisk bruk er ildsted/árran og teltboplasser, både fra gammer og i lavvoer. Lavvoer ble gjerne brukt når man slo seg ned i kortere tidsrom, mens gammer ble bygget på steder man skulle være en stund.

– Det er svært gledelig at en ny bit av den samiske historien nå er kartlagt, sier sametingsråden.

Det er verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen som er prosjekteier. Nord-Troms museum har også vært med på prosjektet, i tillegg til Miljødirektoratet, som har vært med på finansieringen.

Les sluttrapport Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder: Kulturminneregistreringer og kartlegging av historisk bruk av utmarka. (PDF, 4 MB)