Jeg hilser Sametinget velkommen til ansvarsfull gjerning. Og jeg ønsker at den må bli til gagn for det samiske folk og for vårt fedreland.
Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.
I 2023 ble samenes stilling som urfolk i Norge stadfestet i Grunnloven.
I 2025 feirer vi at det er 80 år siden frigjøringen av Norge.
I maidagene 1945 var det stor glede i hele landet. Men for folk fra Finnmark og Nord-Troms var det en vanskelig tid. Tyskerne hadde brent ned hus og hjem. Svært mange av innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms ble flyktninger i eget land.
Samene ble hardt rammet. Samiske byggeskikker, tradisjonelt håndverk, kunst og kultur ble ødelagt.
I 2025 lever vi i en tid preget av ny internasjonal usikkerhet. Vi har igjen krig i Europa. Vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Derfor må vi de neste årene investere mer i Forsvaret. Samtidig må Forsvaret ta hensyn til samisk kultur og tradisjonelle samiske næringer.
Det har snart gått ett år siden Stortinget formidlet sin dypeste beklagelse for de overgrep som politikken med fornorskning betydde. – Overfor samer, kvener eller norskfinner, og skogfinner.
Det var en viktig beklagelse. For de som lever med sår etter fornorskningen. For de som opplever sorg over å ha mistet språk og kultur. Og for de som har nedarvede traumer.
Et langvarig arbeid for forsoning er i gang.
Som folkevalgt organ for samene, har Sametinget en sentral rolle her. Men Sametinget kan ikke gjøre jobben alene. Mange må bidra.
Én prioritering i arbeidet med forsoning, er å styrke de samiske språkene.
Det er fint at mange velger å ta tilbake sitt språk. Framtiden til de samiske språkene er avhengig av at samiske barn og unge lærer samisk. Her gjør barnehager, skoler og høyskoler en viktig jobb.
I tillegg er festivaler og språksentre gode arenaer hvor samiske språk læres, brukes og utvikles. – Og hvor samer finner fellesskap.
Som i det nye bygget til det samiske nasjonalteateret og Samisk videregående skole og reindriftsskole. Her møtes to institusjoner med nasjonalt ansvar for samisk opplæring og scenekunst.
Internasjonalt Samisk Filminstitutt og kunstnerkollektivet Dáidadállu fremmer samiske språk og kultur. De styrker det samiske fellesskapet. Deres innsats gir økt innsikt i samiske perspektiver. Alt dette blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.
Sametingets satsing på kreativ næring bevarer og videreutvikler samiske tradisjoner innenfor håndverk og kunst.
Flere samer opplever nå å få aksept for hvem de er. Men: Fortsatt er det mange som møter fordommer og negative ytringer. – Både fra majoritetsbefolkningen og innad i samiske miljøer.
Derfor må vi anstrenge oss for at alle kan delta i den offentlige samtalen. Det gjelder spesielt samiske ungdommer. – Og det må skje uten å bli utsatt for nedsettende kommentarer.
Likestillings- og diskrimineringsombudet driver nå en egen tjeneste for veiledning i Nord-Norge. Kontoret gir råd og bistand til samer som blir diskriminert, eller som ikke får likeverdige tjenester.
Dessuten har kommunene og fylkeskommunene en viktig rolle. De skal sikre samiske innbyggere gode tjenester. Mange kommuner fortjener ros for tiltakene de har satt i gang.
Vi har nå fått nye språkregler i sameloven. De har gjort det lettere for nye kommuner å bli med i forvaltningsområdet for samiske språk. I september kom Saltdal kommune med. Saltdal blir den første med status som språkstimulerings-kommune. Slik styrker kommunen de samiske språkene.
Sametingets valgmanntall vokser. Over 25 000 har nå stemmerett ved sametingsvalg. Dette viser det samiske folkets politiske engasjement.
Sametinget har et viktig mandat som valgte representanter for det samiske folket i Norge.
Sametinget er en felles stemme for de samiske interessene overfor regjeringen og Stortinget.
Sametinget skal også fordele midler, forvalte og beslutte i saker som gjelder samene.
Et betydelig ansvar og store oppgaver ligger foran dere – representantene.
Jeg ber Gud velsigne Sametingets arbeid og erklærer herved det 10. Sametinget for åpnet.