Kronikk: Å heie på det samiske, er å heie på Nord-Norge

Kronikk av Aili Keskitalo (NSR), sametingspresident og Silje Karine Muotka (NSR), sametingsråd

Samepolitikk er en balansegang, men Sametinget sliter ikke med balansen for innsigelser i plansaker. Sametinget jobber grundig både faglig og politisk for at eventuelle innsigelser skal være godt begrunnet. Sametinget har hatt innsigelsesmyndighet i plansaker siden 2009 og hovedregelen er at vi blir enige langt oftere enn uenige. De få innsigelsene som opprettholdes etter at det har vært dialog med kommuner eller andre, skal kunne forsvares godt i offentligheten og i videre saksbehandling. 

I kjølvannet av Tromsø kommunestyres vedtak i Arctic Center-saken, har Nordlys-redaksjonen tatt for seg både Aps kommunestyregruppe, AUF, UiT og nå Sametinget. Fra å ha blitt beskyldt for å bruke tiden på feil saker, så må Sametinget nå stå til rette for å mene feil om viktige saker.

Urbanisering og sentralisering har foregått siden Anders Aune ble frontfigur i Folkeaksjonen Framtid for Finnmark, som ble startet for å demme opp for fraflytting og nedlegging. I 1989 havnet Aune på Stortinget i ett valgskred av de sjeldne. Sentralisering er tett sammenvevd med utdanningsmotorer og naturlig utferdstrang for unge mennesker som ser etter sin plass i samfunnet. Perioden er også sammenfallende med utviklingen innen fiskerinæringen, der folk er kasta på land og retten til å drive fiske samles på stadig færre hender. Den 7. mai skal Stortinget igjen behandle denne viktige saken for Nord-Norge, i en tid der vi sitter koronafast i egen landsdel. Påstander om at det er Sametinget som driver frem fraflytting er en for lettvint analyse av en kompleks og sammensatt utfordring for hele landsdelen og distrikts-Norge.

Sametinget er en aktør for å bygge et attraktivt nord. Vi bidrar til å redusere kapitalrisiko for banker i primærnæringsetableringer, ved førstegangsanskaffelse av fiskefartøy og ved oppstart av videreforedlingsbedrifter, for bedrifter som satser på samisk design, for kreative næringer og for reiselivsnæringa. Vi ser at innsatsen har betydning for flyttemønsteret. I Indre Finnmark er ikke fraflyttingen så dramatisk som ved kysten av Finnmark. Vi bidrar til bolyst og kunnskapsutvikling med institusjonsutvikling og viktige møteplasser som trekker til seg ungdommen.

Hva om noen fortalte at det finnes store saker hvor Sametinget og øvrige planmyndigheter har evnet å finne løsninger? Flyplassutvidelser for Forsvaret på Evenes er en slik sak. Der har det vært gjennomført konsekvensutredninger, det er funnet løsninger, og prosjektet vil gjennomføres. Hva med 420 kV-linja fra Balsfjord til Skaidi, som er det aller største sammenhengende arealinngrepet vi har sett i nyere tid? Sametinget har akseptert saken i plenum, til tross for at linja går krysser 30 reinbeitedistrikter med svært negative konsekvenser. Kulturminner langs hele traseen er dokumentert i egen ekspertrapport.

Sametinget er for eksempel for utbedring av Indre Finnmark riksvei. Sametinget har både faglig og politisk deltatt i prosessen for å sikre bedret innfartsvei til Tromsø. Vi har funnet løsninger for utbedring av vei mellom Evenes, Harstad og Sortland. Vi arbeider sammen med reiselivet i Tromsø for at reiselivssatsinga skal skje i samspill med og ikke på bekostning av samiske interesser. Sametingsrådet er både for en utvidelse av Langnes lufthavn og en utvidelse av Alta lufthavn.

Den samiske befolkningen er en viktig del av Nord-Norge, og har alltid vært det. Vi er takknemlige for at kommunestyret i Tromsø gjør nettopp dette i den vanskelige saken om Arctic Center. Nordlys-redaksjonen mener vedtaket er en samisk seier. Ikke har vi grunn til å feire, fordi en samisk seier vil vel betinge et slags samisk framskritt? At muligheten for å få være i fred er den samiske «seieren» illustrerer den samiske situasjonen godt. Å utvide driftsgrunnlaget, skape vekst og flere arbeidsplasser for samisk næringer en diskusjon som sjelden eller aldri tas opp. Samiske næringer blir forhindret i å bruke tid på utvikling. Tiden blir spist opp av byråkrati og prosjekter som ikke kan sameksisterende med etablerte næringer. Ja, dette er som en bremsekloss for vår verdiskapning og muligheter for å skape vekst.
Det er et faktum at samiske interesser taper i en hel mengde arealinngrepssaker. På Fosen, der Nord-Europas største vindindustrianlegg med 1000 vindturbiner nå er etablert. I Øyfjellet har reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke strevet for å kunne flytte drektige simler gjennom anleggsområdet der OED har overkjørt Fylkesmannen og NVE til fordel for utbygger. Det planlegges nye vindindustrianlegg i samme området hvor Nussir ASA er gitt tillatelse til å sperre flyttvei, bygge i kalvingsland og dumpe gruveavfall i sjøen.

Skal Sametingets rolle i arealsaker vurderes, så må man ha med seg hele bildet av alle saker det ikke reises innsigelser mot, og alle saker der det oppnås enighet. De mange sakene der de samiske interessene ikke vinner fram er heller ikke uinteressante. Sametingets næringspolitikk er mer fokusert på lokalsamfunnsutvikling og småskalavirksomhet enn på storindustri, og nettopp derfor er vi et viktig supplement til det øvrige virkemiddelapparatet.
 
Det finnes nok av dem som heier på de mest inngripende industriprosjektene. Vi står likevel ikke i veien for industri der sameksistens er mulig. Vi heier på matproduksjon, på reiselivsnæringa, på kultur- og kreative næringer og på mange andre små og mellomstore aktører. Vi heier på det samiske, og det er også å heie på Nord-Norge.

Publisert i Nordnorsk debatt 5. mai