Mikkel Eskil Mikkelsen Árvu/Sametinget

Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til ny opplæringslov på høring, og høringsfristen er satt til 20. desember. Sametingsrådet mener det er viktig at det samiske samfunnet nå er tydelig på sine behov og utfordringer, og sørger for å fremme disse i høringen. Utfordringen går til alle aktuelle aktører. Det er nå svært viktig å benytte muligheten til å gi innspill som bedrer samiskopplæringen.

Jeg hadde store forventninger til regjeringens forslag til ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet. Når samiske elevers rett til opplæring i og på samiske språk ikke ser ut til å røre seg en millimeter på over 20 år, er noe veldig galt. 

Det er 23 år siden, i 1998, at opplæringsloven ble revidert på samme helhetlige måte som den revideringen som skjer nå. Når Kunnskapsdepartementet har sendt ut et forslag til ny opplæringslov på høring blir det samiske samfunnets utfordringer oversett.

Det er positivt at lovforslaget styrker ikke-samiske barns rett til opplæring i samiske språk, ved å gi dem en rett til samiskopplæring i videregående opplæring dersom du har hatt det i grunnskolen. Jeg hadde likevel ønsket at departementet hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til opplæring i og på samisk. Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk av 2019, viser med tydelighet at opplæringen ikke kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven er det viktigste styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i dag.

Opplæringsloven må legge til rette for et opplæringstilbud som er forankret i samiske verdier og legger til rette for utvikling av samisk språk, og ikke slik som nå, legge begrensninger for opplæring i og på samiske. Det er en utfordring som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av undervisning i og på samisk, med eksempelvis opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller, rett til hospitering og lettere tilgang til et samisk opplæringstilbud. Dette er en svakhet som også preger det nye forslaget.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever, lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en helhetlig diskusjon om hvordan opplæringsrettighet begrensningene slår ut på opplæring i og på samisk. Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke åpner for at opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om det? Jeg viser her til at opplæring i og på samisk utenfor samisk forvaltningsområde fortsatt skal begrenses til at det må være minst 10 elever i en kommune som krever det, før retten er til stede. 

Jeg synes departementets argumentasjoner for ikke å utvikle samiske rettigheter i ny opplæringslov, er tynne. Sametingsrådet krever at samiske rettigheter, som rett til hospitering, må forankres i loven og ikke overlates til skoleeiers vurdering, slik som nå. En forankring i loven ville også utløse midler til slik opplæring. Departementet derimot later til å være redd for å begrense kommunal selvstyrerett, og imøtekommer ikke dette kravet. Sametingsrådet mener at samiske elever i norske skoler må få tilbud om opplæring på samisk i flere fag enn samisk, det vil øke muligheten for at elever blir samiskspråklige. Departementet mener det kan svekke elevers sosiale relasjoner til andre elever. I tillegg regner jeg med at kostnadene med å utvikle samiske opplæringsrettigheter i ny opplæringslov, er et av departementets mest tungtveiende argumenter for å ikke imøtekomme behovene i samisk skoletilbud.

Samiske elevers utfordringer reflekteres ikke i lovforslaget gjennom en forankring av nødvendige samiske rettigheter. Forslaget til ny opplæringslov tar ikke innover seg de faktiske erfaringene i det samiske samfunnet. Dette til tross for ny kunnskap gjennom blant annet funn som er gjort av Riksrevisjonen i 2019, Hjertespråkutredningen av 2018 og annet nyere forsking. Slik kan vi ikke ha det. Øystein Vangsnes sin nye forskning i Samiske tall forteller 14 (2021), viser et frafall på opptil 60 prosent fra samiskopplæringen. Jeg spør meg om vi kan godta at vi har et lovverk som muliggjør et frafall på 60 prosent fra undervisningen. Mitt klare svar er nei. 

Kunnskapsdepartementet har rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor ikke snu på problemet og heller spørre hvordan den nye opplæringsloven skal bidra til økt rekruttering. Hvordan kan vi gjennom den nye opplæringsloven sikre at flere elever blir faktisk samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene som sikrer at de lykkes bedre i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk? Én måte å sikre dette på er å lovfeste en rett til hospitering og språkbad ved fjernundervisning og samiskundervisning i et lite samiskspråklig miljø.

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Dermed går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringslov. Opplæringsloven slik den er i dag er et redskap for skoleeiere til mer å begrense samiskopplæringen, enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor departementet ikke foreslår en tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk.

Sametinget håper derfor at mange svarer på høring om ny opplæringsloven innen fristen 20. desember. Her er det viktig å gi innspill og sy på de forslagene som foreligger. Sametinget har behandlet saken i plenum og levert sitt høringsutkast i påvente av konsultasjoner.

Jeg utfordrer det samiske og norske samfunnet til å delta med sin kunnskap og sine erfaringer for å vise frem at vi er nødt til å gjøre større endringer for opplæringen. Vi kan ikke ha en lov som ikke sørger for at elevene blir samiskspråklige. Det går ikke i 2021.

Les sametingsrådets høringsuttalelse: Høring av forslag til ny opplæringslov (PDF, 251 kB)