Runar Myrnes Balto Åse M. P. Pulk/Sámediggi

Det finnes svært mange gode samiske institusjoner og ildsjeler, som med stor innsats bidrar til at det samiske bålet brenner. Felles for nesten alle av dem er at de først og fremst mottar sin finansiering fra Sametinget. Sammen utgjør Sametinget og disse miljøene en suksesshistorie for samiske språk og kultur. Dessverre stopper utviklingen deres opp når Sametinget reelt sett har fått mindre midler over mange år.

Med dagens budsjettmodell må Sametinget tigge om småbevilgninger til enkelttiltak. Det gir ikke det samiske folket et grunnlag for å ta tilbake det som er tapt, og det setter samene i en uverdig situasjon. Derfor mener Sametingsrådet at det er på tide å gå til Stortinget med en alternativ plan. En handlingsregel der Sametinget mottar en fastsatt andel av statsbudsjettet som basisbevilgning, kan være en vei å gå. I vinter vil vi utrede denne ordningen, som kan gi en mer stabil og forutsigbar finansiering, og komme hele det samiske samfunnet til gode. Ikke minst vil det kunne effektivisere budsjettarbeidet for alle parter. 

2025 er et historisk merkeår. Da skal forsoningstiltakene etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport rulles ut. Bevilgningene på budsjettet 2025 må være av en sånn størrelsesorden at vi både får dekket inn etterslepet på dagens budsjett, i tillegg til at hullene i dagens språk- og kulturtilbud kan tettes. 

Fornorskningen skylte over mange samiske bygder og områder som en bølge med så stor kraft at den etter hvert slukket både samisk kultur og språk. Mennesker ble fratatt identiteten og tilhørigheten sin. De har en rett til å ta den tilbake, men da trenger de tilbud lokalt. Dette vil kreve nye lokale institusjoner der språk- og kulturtilbud ikke finnes i dag. Det skjer ikke av seg selv, og staten har en moralsk plikt til å bidra. 

Regjeringen presenterte 6. september en såkalt “samisk kraftpakke” på 37 millioner med i hovedsak enkeltbevilgninger til offentlige institusjoner, hvorav 8 millioner går til å dekke husleie for det nye teaterbygget i Kautokeino. Viktige bevilgninger loves, men vi får håpe at dette ikke er den totale samiske satsingen på statsbudsjettet for 2024.

Budsjettlekkasjen fra regjeringen leverer ikke et kulturløft eller et krafttak for samisk språk, som lovet i Hurdalsplattformen. Skal man ha et reelt samisk språk- og kulturløft, må man bevilge midler til Sametinget, slik at Sametinget kan bevilge dem videre til de samiske lokalsamfunnene. 

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har kastet lys over en mørk del av vår felles historie. Over 500 mennesker har delt sine personlige og ofte traumatiske historier om fornorskning og urett. Dette legger et tungt moralsk ansvar på norske myndigheter. Det vil være en historisk tragedie hvis disse menneskene har delt sine historier uten at det fører til reell endring.

Statsbudsjettet for 2025 gir oss en unik mulighet til å tilføre bålet brensel og lavvoen liv. Det er på tide å legge gamle vaner bak oss og etablere en ny, mer rettferdig finansieringsmodell for Sametinget. En modell som reflekterer de nye forpliktelsene som følger av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og som legger grunnlaget for en vellykket forsoningsprosess.