Les Sametingets innspill til høring i behandlingen av kvotemelding

Sametinget ønsker, i forbindelse med Stortingets åpne høring i behandlingen av «Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» (Meld. St. 7 (2023-2024)), å spille inn følgende:

Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk gir staten et reelt resultatansvar for videreføring av sjøsamisk kultur. Fiskeflåten i det tradisjonelt samiske bosettingsområdet består i stor grad av mindre fartøy. Interessene til den minste flåten vil derfor ofte samsvare med interessene til fiskerne og befolkningen i de samiske områdene. Meldingen viser ikke tydelig hvordan de foreslåtte tiltakene skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, i tråd med Havressurslova (§7). 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har blant annet dokumentert hvordan den fiskeripolitikken som har vært ført har bidratt til å sette i verk forvaltningsvedtak som i sum har virket fornorskende, lenge etter at den offisielle fornorskningspolitikken ble formelt avsluttet. Regjeringens forslag til ny kvotepolitikk har ikke tatt hensyn til dette, eller forsøkt å foreslå tiltak med hensikt med hensikt i å rette opp i den urett som ble begått mot de minste fiskerne i de samiske områdene i forbindelse med lukkingen av torskefiskeriene rundt 1990. Kystfiskeutvalget foreslo tiltak for å rette opp i dette, med solid rettslig forankring. Sametinget ønsker derfor at NOU 2008:5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark tas opp til ny behandling.

Åpen gruppe

Sametinget deler regjeringens oppfatning om at åpen gruppe spiller en vesentlig rolle for kystsamfunn og rekruttering, og at den tette koplingen til kystfiskeordningen for torsk gir et viktig bidrag for å beholde og videreutvikle et småskalafiske i tråd med ivaretakelse av samisk kultur- og næringsutøvelse. Vi støtter derfor regjeringens forslag om at å gjøre torskekvoten til åpen gruppe nord for 62 grader nord til en avsetning som tas fra toppen før fordeling mellom trål og øvrige grupper. Imidlertid mener Sametinget at det med fordel kunne ha vært satt en høyere prosentsats for den foreslåtte avsetningen. 

Alternativt kunne det ha vært bakt inn et 2 visst fordelingsmessig handlingsrom i Stortingets endelige vedtak ved å gjøre dette til en avsetning på minimum 6, 12 %. Kystfiskeordningen har utvilsomt bidratt positivt både til rekruttering i sjarkflåten og aktivitet på land i det nåværende samiske fiskerirettighetsområdet. Sametinget støtter derfor regjeringens forslag om å videreføre kystfiskeordningen som en fast avsetning fra toppen av nasjonal kvote av torsk nord for 62 grader nord, og at avsetningen sikres med en fast nedre grense. Kystfiskeordningen er i dag på 3000 tonn, men Sametinget ønsker at minimumsavsetningen til økes. Dette henger sammen med at Sametinget ser behov for å foreta justeringer på det geografiske virkeområdet for kystfiskeordningen, i tråd med Fjordfiskenemdas forslag.

Trålstigen

Sametinget er enig med regjeringen i at det er uheldig at fartøygruppen under 11 meter i lukket gruppe har fått en noe mindre kvoteandel siden 2007, og at denne omfordelingen burde rettes opp i. Kvotefaktorer til den nevnte gruppen utgjør i dag en betydelig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er derfor viktig for å sikre kystflåten i lukket gruppe tilgang på torsk i perioder hvor torskebestanden er lav. På bakgrunn av dette støtter Sametinget regjeringens forslag om en gjeninnføring av trålstigen som dynamisk fordelingsnøkkel med den fordelingen som er lagt til grunn. I tillegg mener vi at det må foretas en gjennomgang av hvordan endringen i gruppeinndelingen mellom de to minste gruppene i finnmarksmodellen ved årsskiftet 2007-2008 påvirket kvoteforeldingen på gruppenivå, slik at en eventuell omfordeling mellom flåtegruppene som følge av dette også kan rettes opp i.

Fordeling av strukturgevinst

Deler av fiskeflåten i de samiske områdene hører til blant lengdegruppene som har inngått i strukturkvoteordningen. Fordeling av kvantum mellom disse påvirker derfor også det materielle grunnlaget for samisk kultur. Da strukturkvoteordningen ble etablert, som en del av den fiskeflåtestrukturpolitikken som ble utformet for rundt tjue år siden, var utgangspunktet at gevinsten fra utløpte strukturkvoter skulle føres tilbake til grunnkvotene. Sametinget mener derfor at det å fordele strukturgevinst gjennom den modellen som regjeringen har foreslått (modell X) vil bryte med den opprinnelige avtalen. Dersom en først skal gjøre dette, så kan like godt strukturgevinsten fra utløpt tidsbegrensning kunne fordeles til flåten under 11 meter, med en betydelig avsetning til åpen gruppe for å bedre rekrutteringsmulighetene til fiskeryrket. Av de strukturgevinstmodellene som var til høring under arbeidet med regjeringens kvotemeldingsforslag, stilte både Sametinget og flertallet av høringsinstansene seg bak det forslaget som var mest i tråd med utgangspunktet for tilbakeføring ved utløp; modell 2.