Leserinnlegg: FeFo har ikke vurdert virkninger for samiske interesser

Leserinnlegg: FeFo har ikke vurdert virkninger for samiske interesser

Statnett SA har søkt om konsesjon for å bygge flere store kraftledninger i Finnmark. I denne saken gjelder det 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Lebesby, samt ny transformatorstasjon i Lebesby. I tillegg søkes det om å få bygge en ny 18 kilometer lang 132 kV kraftledning ved eksisterende ledning mellom Skaidi og Smørfjord transformatorstasjoner.

Av sametingsråd Hans Ole Eira (Sp)

I slike saker skal Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat  (FeFo) vurdere hvilken betydning endringenHans Ole Eira Árvu/Sametinget   (etableringen av kraftlinjene og transformatorstasjonene) vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, gitt etter Finnmarksloven § 4, skal legges til grunn i denne vurderingen. Formålet med retningslinjene er at disse på samenes egne premisser skal bidra til sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sametingsrådet stiller seg undrende til at FeFo-styret her har fattet et vedtak hvor de tillater endret bruk av utmark til kraftlinjer og transformatorstasjoner, uten at de i det hele tatt gjør noen vurderinger av hvordan dette vil påvirke samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vurderinger etter retningslinjene skal bidra til å sikre naturgrunnlaget for de nevnte interesser, men hvordan kan dette formålet oppnås når det ikke gjøres noen vurderinger i det hele tatt?

Det finnes heller ingen opplysninger i vedtaket om hvorvidt de har involvert rettighetshaverne i området i beslutningsprosessen, slik de skal gjøre.

I vedtaket vises det helt kort til Norges vassdrags- og energidirektoratets, NVEs utredninger om virkningene for reindriften i området, men det gjøres ikke noen vurderinger. De øvrige samiske interesser berøres overhodet ikke i vedtaket. Hva med annen samisk utmarksbruk? Hva med annen samisk næringsutøvelse? Hvordan vil kraftlinjene og transformatorstasjonene påvirke disse? Hva slags virkninger vil dette ha for samisk kultur og samfunnsliv i området? Det sier vedtaket ingenting om.

Samisk utmarksbruk er variert. Vi fisker. I elver, bekker, vann og på sjøen. Vi bruker både garn og stang, fra land og fra båt. Både sommer og vinter. Vi jakter ryper, annen fugl og annet småvilt og storvilt. Både på tradisjonelt vis med snarer, og på moderne vis med moderne metoder. Vi henter materialer til påkledning, bruksgjenstander mv. Vi sanker mat i form av bær og planter, og henter brensel for vinteren. På Finnmarkseiendommens grunn og ellers i Finnmark bruker vi fremdeles utmarken til nytte, ikke bare nøye. Samtidig ivaretar vi kunnskapen om vår utmark og viderefører den fra generasjon til generasjon. Kunnskapen som har gjort at vi har klart oss her oppe. Kunnskapen om hvor og hvordan vi finner og bruker det vi trenger for å leve og trives her. Kunnskapen om hvordan vi ivaretar de samme ressursene for kommende generasjoner. For oss går nytte og nøye hånd i hånd.

Vi trenger alle det samme, vi ønsker alle det samme. En utmark som gir oss grunnlaget for å utøve vår kultur.

Vi er avhengige av at naturgrunnlaget ivaretas for at vi skal kunne bruke utmarken som livsgrunnlag, næringsgrunnlag og grunnlag for ivaretakelse av kultur og samfunnsliv. Alle er vi avhengige av det samme: en utmark hvor inngrep ikke umuliggjør vår bruk. En utmark som tillater alle utmarksbrukerne å eksistere side om side, uten å unødig fortrenge hverandres bruk.

Finnmarksloven og retningslinjene stiller klare krav til hvilke vurderinger som skal gjøres i saker om endret bruk av utmark, og hvilke prosesser som skal danne grunnlaget for vurderingene.

Når prosedyrene for prosess i forkant av beslutning ikke følges, oppstår faren for at et vedtaksorgan, i dette tilfellet FeFo-styret, ikke er i stand til å identifisere interessene og hensynene som skal ivaretas.

Sametingsrådet er skuffet over at FeFo, som aktivt griper etter en rolle som aktør innen samfunnsutviklingen i Finnmark, inntar en slik passiv holdning til gjeldende nasjonalt lovverk og folkeretten. Det er problematisk for rettssikkerheten at FeFo-styret unnlater å gjøre de vurderingene de skal gjøre, og følge de prosessene de skal følge.

FeFo-styret har behandlet saken. Avstemningen som omfattet de deler av traseen som går gjennom Hammerfest og Lebesby kommuner, endte med at saken skal behandles av Sametinget med begrunnelse i hensynet til; «samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets retningslinjer», jf. Finnmarksloven § 10.

Saken skal behandles i Sametingets plenum i juni. Jeg ser frem til debatten.