Minneord ved Mikal Urheims båre

Sametingspresident Aili Keskitalo holdt minnetale ved begravelsen til Mikal Andor Petter Kelok Urheim 05.06.20.

Våre åretak
sover i fjellvannets hjerte
Fra år
Til år

Fjorårets smelte snø
bærer avtrykk av
våre
steg

Dyrebare
er våre spor i
vindenes hus,
de åtte
vindenes hus

Dyrebare er våre spor skriver Magnar Mikkelsen i diktet sitt, og det samme kan vi si om de spor Mikal Urheim har laget og etterlater seg.

Mikal Urheim besøkte Sametinget 17.08.18Mikal Urheim var en foregangsmann og pioner i Sábme Han har gjennom sitt samfunnsengasjement og verdifulle innsats sammen med andre beredt grunnen for det Sábme vi kjenner i dag. Mikal sine spor er med det tydelige og vi ser de kommer til uttrykk med hilsner til særlig familien fra hele Norge og Sábme i forbindelse med Mikals bortgang.

Mikal var lærer og forfatter. Han var en predikant og språkentusiast.  Samfunnsutvikling var noe som sto hans hjerte nært, og han ville være med å bidra som politiker. Han ble valgt inn i Tysfjord kommunestyre, bare 24 år gammel. Der satt han i tre perioder. Han var også med i Norsk Sameråd i tjue år. På slutten av sekstitallet, lanserte han tanken om  ett offisielt organ for samiske saker og at det også var en egen lov for samiske anliggender. Noen tiår senere realiseres hans innspill om dette når Sametinget opprettes.

Engasjementet til Mikal Urheim, gjorde ham til den personen han var. Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith beskrev ham som en høvdingskikkelse.

Mikal Urheim deltok i Samerettsutvalget som Smith ledet. Utvalgets mandat var å utrede samiske kulturelle og politiske rettigheter, og samers rettigheter til land og vann. Som ett resultat av dette arbeidet fikk vi blant annet grunnlovsbestemmelse om samiske rettsforhold.  Sametinget arbeider i dag etter hans prinsipielle forståelse av samene som et folk. Også lokalt minnet han oss på at vårt folks tilknytning og bruk av våre områder, og minnet ofte på om at landegrensen som ble trukket oppe i fjellene her ikke er vår grense.

Mikal Urheim hadde som mål at det samiske språket og kulturen skulle ha levedyktige vilkår. Hans folk skulle ha de samme muligheter som alle andre hadde. Han var også sentral i utviklingen av lulesamisk, og var med  i Samisk språkutvalg da den lulesamiske rettskriving vi kjenner i dag ble vedtatt og arbeidet helt til det siste med utviklingen av læremidler og andre bokprosjekter.

I 2013 ble Mikal Urheim tildelt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med samiske saker.Våre tanker er hos Mikal Urheims  familie, det lulesamiske samfunnet og Sábme forøvrig – en arbeidsom og engasjert person er gått bort, men de dyrebare sporene etter ham ser vi så tydelig.

En siste hilsen i takknemlighet og ydmykhet fra Sametinget.