På tide med ny kulturmiljølov

Sametingsrådet støtter flere av forslagene til ny kulturmiljølov, men ber om enda sterkere anerkjennelse av Sametingets myndighet. Lovforslaget innebærer blant annet at Sametinget forvaltningsoppgaver blir lovfestet og at Sametinget får utvidet myndighet til å verne kulturminner.

Klima- og miljødepartementet sendte i april på høring NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov på høring. Utredningen foreslår å erstatte dagens kulturminnelov fra 1978 med en ny lov som bedre ivaretar mangfoldet av kulturmiljøer som kilde til kunnskap, tilhørighet, opplevelse og bruk.

– Det er på høy tid med en ny lov som gir bedre vern og synlighet til samiske kulturmiljøer, sier rådsmedlem i Sametingsrådet, Runar Myrnes Balto (NSR).

Runar Myrnes Balto - Klikk for stort bildeRunar Myrnes Balto Ørjan Marakatt Bertelsen

Sametinget har nå levert sin høringsuttalelse og skal konsultere Klima- og miljødepartementet før det endelige lovforslaget utformes. Sametinget støtter flere av forslagene i NOUen, blant annet at Sametinget rolle som forvaltningsmyndighet klargjøres og utvides, og at Sametinget får vedtaksmyndighet for oppbevaring og bruk av samiske menneskelige levninger.

– Vi er glade for at kulturmiljølovutvalgets flertall har forstått at Sametinget må ha reell myndighet over de samiske kulturminnene, men vi mener loven må være enda tydeligere på at det er Sametinget som samenes folkevalgte organ som har det siste ordet. Vår forvaltning skal ikke overprøves av statlige myndigheter, sier Myrnes Balto.

Sametingsrådet ber også om at universitetsmuseene må overføre eierskapet over løse kulturminner til en samisk institusjon når Sametinget mener at det er faglig forsvarlig.

– Det finnes gjenstander som naturlig hører hjemme i samiske museer. Da kan vi ikke ha en situasjon der universitetsmuseer har mulighet til å tviholde på gjenstandene, sier Myrnes Balto.  

Støtter sterkere vern av kvenske kulturminner

Lovforslaget inkluderer også tiltak for å styrke vernet av nasjonale minoriteter.

– Jeg er glad for at det er foreslått et sterkere vern av kvenske/norskfinske kulturmiljø. Det vil bidra til å styrke den samlede kulturhistoriske kunnskapen i nord. Når det gjelder automatisk fredning, må de kvenske/norskfinske organisasjonenes synspunkter være styrende for hvor tidsgrensen skal settes, understreker Balto.

Avslutningsvis peker Sametinget på viktigheten av å fornye og styrke samarbeidet med fylkeskommuner og museer.

– En ny lov gir muligheter for bedre samarbeid om kulturmiljøvern. Jeg ser fram til gode konsultasjoner om det endelige lovforslaget, avslutter rådsmedlem Runar Myrnes Balto.

Deleknapper