Sametinget skal i plenumsmøte i mars behandle innspill til jordbruksforhandlingene, som starter i slutten av april.

Sametingsrådet ser at det kan bli utfordrende forhandlinger siden det blant annet har vært høy prisstigning på varer som jordbruket er avhengig av det siste året. Fra før av er jordbruket i en presset situasjon siden en gårdbruker tjener 260 000 kroner mindre enn andre arbeidere. Men selv om det er noen mørke skyer, så er det gårdbrukere somHans Ole Eira Árvu/Sametinget fornyer sine driftsbygninger og noen bygger også nye bygg.

– Det viser at gårdbrukere har tro på at jordbruket har en framtid i samiske områder, sier Eira.

I Sametingets innspill ønsker sametingsrådet å ha fokus på produksjoner som bruker grovfor. Gras gir sikre avlinger og det vil være naturlig å prioritere slike grovforbaserte produksjoner i samiske områder.

– Melkeproduksjonen, oksekjøttproduksjonen, saueholdet og geiteholdet er bærebjelken for jordbruket i samiske områder, og av den grunn prioriterer vi disse produksjonene i vårt innspill, sier Eira.

Sametingsrådet ser det som viktig at staten fører en forutsigbar landbrukspolitikk.

– Gårdbrukere skal kunne planlegge for flere år framover og når de bygger driftsbygninger så skal disse kunne brukes i flere titalls år, sier Eira.

Han mener at jordbruket er viktig for sysselsettingen, verdiskapingen og matproduksjonen i samiske områder. Jordbruket har bidratt til å opprettholde bosettingen i samiske områder. Jordbruket er viktig også for utviklingen av samisk språk og kulturtradisjoner.

– Sametinget er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling. Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen, sier Eira.

For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Hans Ole Eira (Sp), mob. hans.ole.eira@samediggi.no

Saksfremlegg: Sametinget innspill til jordbruksforhandlingene