Reindrifta, nasjonalparkene og Monsen

Negative karakteristikker mot samer på etnisk grunnlag er ikke greit. Heller ikke når de kommer fra en som er same selv. Derfor var det trist å lese Lars Monsens uttalelser om samer og styremedlem Eva Nordfjell etter at han fikk avslag på søknad om dispensasjon til organisert ferdsel av hundekjøring i Femundsmarka nasjonalpark, i en sak hvor styret hadde gjort den jobben de er satt til.

Av sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR)

Han går i sin klage hardt ut mot sørsamer på generelt grunnlag, og styremedlemmet Eva Nordfjell spesielt. Nasjonalparkenes styremedlemmer er der for en grunn, nemlig å forvalte verneområdene. Styrets medlemmer skal også slippe å oppleve slike uttalelser på bakgrunn av sin etnisitet.

Avslaget fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia er godt begrunnet. De trekker frem hensynet til rein der ferdsel vil være en vesentlig forstyrrelsesfaktor for rein, og hensynet til naturen der økt markedsføring vil føre til en nevneverdig belastning på verneverdiene. Det ble enstemmig vedtatt etter et forslag fra ett av styrets medlemmer, nemlig Eva Nordfjell som er en av to styremedlemmer foreslått av Sametinget.

Jeg berømmer Nordfjell og hele styret som tar sitt verv på alvor og forvalter området etter verneforskriftene.

Sametingets medlemmer i verneområdestyrene er valgt for å ivareta samiske interesser på god og helhetlig måte. De har viktig kunnskap om lokale samiske forhold, tradisjonell samisk bruk og reindrift, og bidrar til å forvalte områdene etter folkeretten, Naturmangfoldloven og FNs konvensjon om biologisk mangfold.

I verneplanen for Femundsmarka står det også at «Området skal kunne nyttes til reindrift. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse». Området og landskapet er preget av flere hundre års sørsamisk reindrift og har bidratt til at området er verneverdig. Reindrift er en del av verneverdiene, samtidig som det er viktig å understreke at i dette området er reindrift bærebjelken for samisk kultur, språk og tradisjoner.

Sametingsrådet er bekymret over at eksisterende samisk bruk fortrenges fra sine tradisjonelle ressursområder, og at dette forsterkes av økt markedsføring og tilrettelegging for nye brukergrupper i nasjonalparker og verneområder. Økt ferdsel vil føre til økt belastning på naturen, og ny bruk vil påvirke den eksisterende bruken. Dette er problematisert i Sametingsrådet redegjørelse om arealvern i Sápmi (2021) som vi ønsker å følge opp i denne perioden.

I sørsamisk område må vi anstrenge oss for å kunne leve i lag og vise respekt for hverandre. Vi har spesielt behov for at folk legger godviljen til og prøver å sette seg inn i hvorfor det er nødvendig for dyrevelferden at det finnes noen begrensninger på bruken. En mann som Monsen, som er viden kjent for å være naturens, dyrenes og også reindriftas venn, kan spille en svært konstruktiv rolle som brobygger. Hvis han vil.