Sametinget er imot gruvedrift i Joma gruver fordi konsekvensutredninger viser at det planlagte tiltaket ville ha store negative konsekvenser for reindriften. Sametingets vurdering er at tiltaket ligger tett opp mot tålegrensen for reindriften, jf. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 (SP27).- og at reindriften ikke tåler oppstart av gruvedrift i området slik reguleringsplanen legger opp til.
Tjåehkeren Sïjte er berørt av inngrepet. Distriktet er inndelt i 3 driftsgrupper der Steinfjell og Jåma/Dærga er de som er berørte. Tjåehkere Sïjte har blant annet tidligere vannkraftutbygging og det er vedtatt en stor hytteutbygging i Skorovas. KDD har under innsigelsesbehandlingen gjennomført konsultasjoner med berørt reinbeitedistrikt Tjåehkere sijte (07.02.25) og berørte samebyer (Ohredahke, Vilhelmina södra, Voernese, og Raedtievaerie-sameby) på svensk side (16-19.05.25). Tjåehkere sijte mener departementet må si nei ut fra hensynet til reindrifta. Samebyene frykter mer sammenblanding og dårligere samarbeid med norsk side, dersom gruven etableres.
Detaljregulering for Joma Gruver har som formål å legge til rette for å gjenoppta drift av en kobber- og sinkgruve ved Austre Hudningsvatn, som var i drift der fra 1972 til 1998. Joma Gruver AS ønsker å legge til rette for ny gruvedrift for utvinning av mineraler fra 13, 1 millioner råmalm.
Tiltaket skal reguleres i henhold til plan- og bygningsloven, og regnes som en ny reguleringsplan inkludert konsekvensutredning og planprogram.
Planområdet ligger øst for tettstedet Røyrvik, og omfatter to separate planområder i dagen som i hovedsak er innenfor det samme arealet som tidligere var i bruk til gruvedrift. Ett planområde ligger ved Austre Hudningsvatn og er cirka 283 dekar, det andre ligger ved Orvatn og er cirka 234 dekar. Et tredje planområde på cirka 890 dekar ligger under grunnen og omfatter planlagte gruveganger.
Detaljreguleringen legger til rette for utvinning av mineraler fra cirka 5,7 millioner tonn råmalm som tas ut med utgangspunkt i eksisterende gruveganger i Joma-gruven. I tillegg er det lagt til grunn at cirka 7,4 millioner tonn råmalm hentes fra Stekenjokk gruve i Sverige, og at utvinning av mineraler også fra denne malmen skal foregå ved anlegget i Joma. Planlagt driftstid er 20 år. Mineralene som utvinnes, i hovedsak kobber og sink, skal fraktes på lastebil vestover til havn for videre transport på båt. Det er planlagt for helårsdrift i Joma-gruven, mens malmtransport fra Sverige kun skal foregå på vinteren. Transportomfanget er stipulert til cirka 25 lastebillass per dag fra Sverige i vinterperioden, og 6-7 lastebillass per dag mot havn hele året.
I Sametingets innsigelses begrunnelse etter plan- og bygningsloven vektla Sametinget at konsekvensutredningen viste at det aktuelle tiltaket ville ha store negative konsekvenser for reindriften. Videre fremsto forholdet til reindriften i stor grad som uavklart i planforslaget. Sametinget la vekt på at samhandlingen med reindrifta og avbøtende tiltak i stor grad skulle baseres på fremtidige avtaler og en fremtidig dialog med reindriften etter planvedtak. Dette er en fremgangsmåte Sametinget ikke stiller seg bak, og som heller ikke er i henhold til gjeldende saksbehandlingsregler.
Sametinget mener det er gjort flere alvorlige saksbehandlingsfeil som har virket inn på planvedtaket, og har derfor opprettholdt innsigelsen. Da det nye planforslaget med bare underjordisk drift kom på høring i 2023 vektla Sametinget i brev 23. juni 2023 at det enda tydeligere enn i foregående forslag kom frem i kunnskapsgrunnlaget til saken at konsekvensene av gruvedrift i området ville være vesentlige negative for reindriften - også ved underjordisk drift.
Sametinget viste i tillegg til at reindriftas erfaring fra tidligere gruvedrift i samme område var at den ville hindre trekkruter. Som ved tidligere høring fremsto forholdet til reindriften som uavklart. Sametinget påpekte at det var påbegynt konsultasjoner, men at disse ikke var sluttført.
Som tidligere anså Sametinget at prosesser og avklaringer med hensyn til reindrift ikke kunne fremskyves til etter planvedtak. Med bakgrunn i dette opprettholdt Sametinget sin innsigelse til planforslaget.
Kommunen anmodet Sametinget 13. september 2023 om å trekke innsigelsen blant annet med henvisning til at det skulle utarbeides en regional, kumulativ konsekvensutredning og at konsultasjonene skulle sluttføres før igangsettelsestillatelse gis. Sametinget avviste dette i brev til Røyrvik kommune 11. oktober 2023: «En slik løsning vil etter vårt syn sette den berørte reindriften i området i en håpløs situasjon, hvor tiltaket er vedtatt, og hvor videre prosesser sannsynligvis vil handle om tilpasninger til et allerede vedtatt tiltak, noe vi ikke kan gi tilslutning til. Videre anser vi at måten dette foreslås gjort på, vil utvanne både konsultasjonsordningen og utredningspraksis, ved at man legger opp til prosesser etter at beslutninger er fattet.
Sametinget mener det foreligger en skjerpet utredningsplikt i saker hvor samiske interesser og reindrift blir berørt. Protect Sápmi kommenterer i en second opinion (2023 s. 6 og 7) at: «Flere samebyer i Sverige vil utvilsomt blir sterkt berørt gjennom råvareutvinningen på svensk side, slike dette gruveprosjektet er designet. Hvilken tilpasning de vil måtte komme til å gjøre, er ukjent. Dette er et viktig tema som burde vært vurdert, fordi det vil dramatisk øke sannsynligheten for sammenblanding av rein fra flere ulike reinbeitedistrikter og samebyer.»
Sametinget mener arealinngrep må skje på en forutsigbar måte som ivaretar rettighetene til reindriften, er i tråd med reglene for saksbehandling og med konkretiserte vilkår for avbøtende tiltak. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede effektene av tiltakene vurderes.
Det er i utgangspunktet reindriften som må vurdere hvilke avbøtende tiltak som er mest aktuelle for dem. Vilkår om avbøtende tiltak, utover støyskjerming og krav om plan for varslingsrutiner, er ikke konkretisert eller tatt inn i detaljreguleringsplanen for å sikre reindriften og de eksisterende flyttleiene. Dette på tross av at Supplerende KU for reindrift 2023 beskriver flere øvrige avbøtende tiltak.
Aktuelle avbøtende tiltak er økonomisk støtte til økt ressursbruk, f.eks. driv/gjeting, kantbevokning, kontakt mellom driftsgruppene og eventuelt svensk reindrift for å samarbeide om økt sammenblanding av dyr, samt god dialog mellom utbygger og reindriften i viktigere trekk- og drivperioder. Dette vil kunne gjøre at driftsmønsteret i begge driftsgrupper sannsynligvis kan fortsette som i dag. Dette avhenger imidlertid av at slike arbeidsressurser finnes i distriktet, at de blir kompensert økonomisk, og at driften i gruven tilpasses reinflyttingen. Det er imidlertid viktig å påpeke at produksjonen til reindriften på tross av slike tiltak likevel vil kunne reduseres noe på grunn av at reinen bruker mer tid på å bli forflyttet og mindre tid på beite(ro). For at reindriften ikke skal bli økonomisk skadelidende er det dermed ikke kun økt arbeidsomfang som må kompenseres, men også noe redusert produksjon.
30. august 2024 deltok Sametinget på befaring av Joma gruver.
Tiltakshaver har i tillegg signalisert at et opphold i driften noen dager under eventuelle driv og raskere trekk nordover om våren kan være aktuelt. Utredningen fremholder også at tilsvarende vil det være avbøtende om slike tiltak også blir gjennomført i andre viktige drivperioder om høsten før slakt hvis mange dyr er helt øst i Jomaområdet. Flere avbøtende tiltak vil kunne være aktuelle, også med tanke på å redusere støy og generell aktivitet i industriområdet (Supplerende KU for reindrift 2023).
Sametinget er særlig opptatt av at flyttleiene sikres. I tillegg er det sannsynlig at det som er trekkleier i dag, der reinen naturlig følger terrenget, i større grad må bli flyttleier med raskere driv av rein dersom gruvedrift etableres.
De foreslåtte avbøtende tiltak er ikke konkretisert i detaljreguleringsplanen for Joma Gruver per i dag, dermed sikrer heller ikke detaljreguleringsplanen at tiltaket er innenfor reindriftens tålegrense for inngrep, jf. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.
Sametinget viser til bit for bit nedbyggingen av reinbeiteland og de samlete negative konsekvensene dette har for reindriften som er kulturbærende for den sørsamiske kulturen, og mener det er sannsynlig etter de konsekvensutredningene som allerede foreligger at tiltaket ligger tett opp mot tålegrensen for reindriften jf. SP 27 - og at reindriften ikke tåler oppstart av gruvedrift i området slik reguleringsplanen legger opp til.
I tillegg er ikke sumvirkningene av inngrep og tiltak, eller påvirkningen på svensk reindrift, tilstrekkelig utredet. Det skaper stor usikkerhet i saken.
Sametingets vurdering er at detaljreguleringsplanen slik den foreligger ikke sikrer reinens trekkleier, naturgrunnlaget for fortsatt samisk kultur og reindriftens næringsutøvelse i det aktuelle området. Sametinget fremmet innsigelse på bakgrunn av at planvedtaket hverken er i tråd med ordinær saksgang eller med lovverket som tilsier at konsekvensutredninger og konsultasjoner skal være på plass før planvedtak. Sametinget har påpekt at saken er beheftet med flere saksbehandlingsfeil.
Sametinget mente at reguleringsplanen burde avvises, subsidiært at saken kan bli løst gjennom å oppheve planvedtaket og at det blir innhentet en kumulativ konsekvensutredning, samt gjennom at kommunen gjennomfører konsultasjonene med reindriften før nytt planvedtak. Da ville kommunen kunne fått 1) mer detaljert kunnskap om sumvirkninger av konsekvenser og tiltak, samt tradisjonell kunnskap som også ville inkludert påvirkning på reindrift i Sverige 2) visst hvilke avbøtende tiltak reindriften mener er nødvendige 3) kunne sikre reindriftens rettigheter i detaljreguleringsplanen og 4) visst om reindriften, med en konkretisering av avbøtende tiltak, kan samtykke til inngrepet.
Sametinget er kjent med at tiltaket krever tillatelser etter både mineralloven og forurensningsloven. Dette fritar imidlertid ikke Kommunal- og distriktsdepartementet fra å foreta egne, selvstendige og grundige vurderinger – særlig når det gjelder behovet for avbøtende tiltak. Erfaringer fra tidligere reguleringsplaner for gruvedrift, som i Nussir og Nasafjell, viser at andre statlige myndigheter ofte viser til at reguleringsplanen allerede er godkjent av regjeringen etter innsigelsesbehandling i KDD. Dermed unngår de å gjøre egne vurderinger. Dette fører til at konsultasjoner om forurensningstillatelse og driftskonsesjon etter mineralloven i praksis blir proforma – altså ikke reelle konsultasjoner med mål om å oppnå enighet med Sametinget og berørte rettighetshavere i reindriften.
Etter Sametingets syn kan gruvedrift i Joma gruver uansett ikke igangsettes før reindriftens rettigheter eventuelt er ekspropriert. Dersom det ikke oppnås enighet mellom statlige myndigheter, Sametinget og de samiske rettighetshaverne, er det høyst sannsynlig at saken vil ende med runder i rettsapparatet.
Reineiere deltok på befaringen høsten 2024. Tjåehkere Sijteste Ellinor Marita Jåma, Anta Joma jïh Maahke Joma/Representanter fra Tjåehkere Sijte Ellinor Marita Jåma, Anta Joma jïh Maahke Joma.