Kjære alle sammen,
Det har vært et spesielt år for oss alle sammen. Pandemien har rammet hele verdenssamfunnet også vårt fredelige hjem langt nord under Karlsvogna. Covid-19 har rammet oss med sykdom og dødsfall, gjennom stengte grenser, økonomisk usikkerhet, og mangel på sosial kontakt og kulturelle arenaer. Dette kommer etter en tøff vinter med mye snø, som spesielt rammet beiteforholdene i reindriftsnæringen.
Noen hevder at naturen har slått tilbake fordi den vil ha fred. Det finnes grenser for menneskers utbytting av naturen. Dette er urfolkskunnskap som er en del av vårt verdigrunnlag, og som vi ikke må glemme.
Slik som med klimaendringene, er verdens urfolk mest sårbare for konsekvensene av pandemien. Urfolk kan være mer utsatt fordi mange lever i fattigdom, og ikke har tilgang på helsetjenester. I tillegg er overgrep mot urfolk lettere å skjule under pandemien. Jeg håper at vi skal slippe å høre pandemien bli brukt som begrunnelse for nye naturinngrep i Sápmi. Kan vi heller håpe på mer fokus på verdien av lokal matproduksjon og ressursbevissthet?
Vi har alle savnet å komme sammen og dele kulturopplevelser med hverandre dette året. Til tross for pandemien har flere spennende kunstutstillinger blitt vist, og samiske artister, filmskapere og kunstnere har hatt stor suksess. I høst fikk vi den store nyheten om at de samiske kunstnerne Anders Sunna, Máret Ánne Sara og Pauliina Feodoroff, skal fylle en samisk paviljong på Venezia-biennalen i 2022. Jeg er glad og stolt over at vi har kunstnere som formidler våre historier til en hel verden.
De samiske språkene blir også mer synlige i offentligheten, slik som på veiskilt i mange samiske områder. Til neste år kan vi kanskje begynne å reise mer igjen, og da vil vi få se samiske skilt både ved grenseovergangene og på flyplassene i nord, og de nye passene eller id-kortene våre vil ha samisk tekst. Samisk språk erobrer nye arenaer, under Giellavahkku fikk Lemet Máhtte Eira Sara Giellalokten-prisen for å ha oversatt dataspillet Minecraft til samisk. Nå skal han lære ungdommer å fly drone – på samisk!
Det er så mye positivt som skjer, og samtidig opplever vi en økning i samehets. Nylig ble unge Ann-Marie Dorph angrepet for å snakke samisk på bussen i Romsa. Det har vært en glede å se hvor mange som har støttet kampen med å si at det er nok nå. Bak skjellsordene ligger gamle fordommer og systematisk diskriminering av samiske rettigheter. Dette engasjementet hadde jeg ønsket å se i forbindelse med den pågående sannhets- og forsoningsprosessen.
Det hefter ikke legge ut en hashtag på sosiale media. Det krever mer å anerkjenne samiske rettigheter til land og vann, å akseptere at våre tradisjoner for jakt, fiske og utmarksbruk bygger på en annen forståelse av hva som er bærekraftig. At vårt jordbruk foregår i andre klimatiske soner med annen infrastruktur. Det koster mer å anerkjenne vår tradisjonelle kunnskap om hva reinen tåler av forstyrrelser. Det krever mer å erkjenne at samers rettsikkerhet handler om mer enn tilgang til rettsvesenet, det handler om å bli forstått og respektert når man kommer dit.
Hvis vi skal vi kunne leve og oppdra våre barn til å ha tillit til hverandre og myndighetene, så kan vi ikke godta at tilliten brytes gjennom urettferdige reguleringer, vedtak og dommer. Slik skal det ikke være i et samfunn som Norge, der menneskerettigheter og anstendighet skal være grunnleggende verdier.
Vi samer er et modig folk, selv om vi bærer med oss urett vi selv og generasjonene før oss har erfart. Vi må arbeide enda litt hardere for å bygge tilliten mellom oss, vise hverandre raushet, toleranse og kjærlighet. Vi må selv tro på at vår kultur og våre språk er verdt noe og har en framtid. Vi må tilgi oss selv og hverandre for det vi ikke kan, fordi så altfor mange har prøvd å ta kulturarven og språkene fra oss. Vi må ikke påføre hverandre skyld og skam om noen trår feil, men bygge et felleskap der det er godt og trygt å være same. Det er den beste beskyttelsen vi kan tilby våre barn og unge mot hets og urettferdighet.
Jeg er stolt over at vi har tatt tak i utfordringer som vold og LHBTIQ-samers situasjon, men det gjenstår fortsatt mye. Hva kan vi gjøre med barnefattigdom i samiske områder? Hva kan vi gjøre for våre brødre og søstre med funksjonshemninger, slik at de kan ta del av vårt felleskap? Hvordan kan vi sikre en verdig alderdom for våre eldste i en tid da alt skal digitaliseres og sentraliseres? Hva kan vi gjøre for å vitalisere de minste samiske språkene på norsk side av grensen?
Synes du disse sakene er viktige, eller er det helt andre saker du mener Sametinget skal bruke krefter på? Du kan være med på å påvirke det ved å engasjere deg i valget til høsten. Dette er min siste nyttårstale som sametingspresident, men andre står snart klare til å overta. Ved å bruke stemmeretten din bidrar du til å bygge det samiske demokratiet og felleskapet.
Vær den beste du kan mot deg selv og andre, og ha tro på Sápmi!
Buorre årrå jahke
Buörrie urra jáhpie
Leklvaž ođđ eeʹjj