Sametingspresidentens nyttårstale

Sametingspresidentens nyttårstale

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) holdt sin første nyttårstale, første nyttårsdag 2022. Her kan du lese hele talen hennes:

Kjære samiske folk! Sametingspresident Silje Karine Muotka Åse M.P. Pulk/Sámediggi   

Håpet er et lys som styrer retningen i våre liv. Måtte det nye året gi oss nye muligheter og et nytt håp. Noen ganger skinner håpet sterkt og klart for oss. Det kan motivere oss og være vår sterkeste drivkraft. Andre ganger blafrer det langt unna slik at mørket sluker lysglimtene. Det nye året er en overgang til lysere tider som gir tro på bedre dager og en ny begynnelse.

For at vi igjen skal kunne være friere og nærmere hverandre, følger vi opp smitteverntiltak. Mange enslige og eldre forteller om ensomhet. Vi holder avstand av hensyn til de som behøver det mest. De unge må greie seg i en tid som utfordrer alt vi tidligere har erfaring med. Mange alvorlige problemer blir forsterket. Store endringer skjer med både enkeltmennesker og i næringslivet.

Hver dag er det mennesker som gjør en solid innsats for oss alle. De som bygger opp fremtidens kompetanse blant barn og unge, de som i all slags vær jobber ute i primærnæringene. Helsearbeidere som utgjør forskjellen på liv og død. Vi har fått se at renholdere og butikkansatte har stilt opp gjennom hele pandemien. Vi må hjelpe hverandre til å greie å ta vare på hverandre. Takk for den store innsatsen.

Arvid Jåma og alle reineiere i Fovsen Njaarke har i mer enn 20 år kjempet mot en enorm overmakt i form av politiske krefter på alle nivå, pengesterke investorer og staten selv. Alle disse mektige aktørene har gått inn for vindindustriutbygging på Fovsen Njaarkes beiteland. Høyesterett har enstemmig konstatert at vindindustriutbyggingen på Fosen har krenket samenes menneskerettigheter. Norske myndigheter må erkjenne og rette opp den alvorlige uretten som er begått. Samene på Fosen kan ikke lide mer overlast. Denne saken omhandler grunnleggende rettssikkerhet for oss alle.

Vi har allerede tatt et steg for å hindre at dette skal skje igjen. Gjennomslaget med å lovfeste konsultasjonsplikten for alle norske myndighetsnivåer er viktig. Jeg vet at når våre synspunkter og utfordringer blir kjent tidligst mulig - da vil vi sammen kunne hindre at staten bryter urfolksrettighetene. Det gir bedre resultater, for samene og for Norge som land.

Få har gitt oss flere flotte kulturopplevelser enn det samiske nasjonalteateret Beaivváš. I 40 år har de bragt verdenskultur til Sápmi, men også tatt våre egne historier til scenen og ut i verden. Det er viktig at vi får realisert et nytt teaterbygg – et hjem for vårt eget nasjonalteater. Kunsten åpner sinnet og kan skape nysgjerrighet, aksept og redskapene vi trenger for å bekjempe frykten for det fremmede. En viktig milepæl vil være et samisk kunstmuseum verdig våre kunstskatter.

For håpet og varmen fra det kunstneriske skattekammeret trengs i hverdagen der mange samer fortsatt møter hets og rasisme. Det bekymrer meg stort fordi hets, hatytringer og krenkelser spiser opp sjela. Heldigvis er det stadig flere av dere som tar til motmæle mot hets og diskriminering. Til dere som retter ryggen og som ikke lar seg kue av fordommer: jeg er stolt av dere, og jeg står sammen med dere.

Sápmi har åpnet seg mer opp, og det er lettere å snakke om tabubelagte temaer som vold, fordommer og seksualitet. Det er mange i Sápmi som har vært modige – en av dem er den unge Karasjok-kvinnen Sara Kristine Vuolab som i høst mottok Tabuprisen. Gjennom poesien retter hun fokus på psykisk helse på sitt morsmål. På den måten sprenger hun også språklige grenser og utfordrer oss til mer åpenhet.

Dere som er unge i dag; bruk deres samiskspråklige kompetanse og ta den med videre i deres yrkesliv. Det er en investering både i egen og Sápmis fremtid. Vi behøver at alle bidrar med å bygge opp vårt samfunn. For samfunnet vårt er hver enkelt lærer, barnehagelærer og språkarbeider viktig.

Et viktig arbeid fremover er å få flere til å flytte tilbake til samiske samfunn, at vi utnytter de mulighetene som digitalisering fører med seg.

Urfolksperspektivet må komme frem i klimapolitikken, fordi klimapolitikken påvirker oss. Barna våre fortjener at vi tar klimasaken på alvor. Og det er barna som er vårt aller fremste håp. De er fremtiden og de må få tilgang på god oppvekst og muligheten til en fremtid der de kan leve og utfolde seg i samisk språk og kultur.

Jeg takker dere alle som velger å være med på å utvikle våre samfunn, våre språk og våre verdier. Det samiske mangfoldet er vår største styrke. Hver og en er like mye verdt, hver og en trengs for å bygge bærekraftige og mangfoldige samiske samfunn.

Mitt ønske ved årets begynnelse er at vi sammen klarer å virkeliggjøre våre håp og strebe etter våre felles mål.

La oss gå inn i det nye året med håp, åpenhet og tro på det samiske mangfoldet.

Buorre ådå jahke!

Buerie orre jaepie!

Buorre ođđa jahki!