Se talen på NRK nett-TV
Godt folk,
Det var spennende å følge Bodø-Glimt som spilte godt mot Manchester United, og ledet i begynnelsen av kampen. Deres innsats kan minne oss på om at det ikke er laget størrelse som bestemmer hvordan vi sammen klarer oss.
Det er vondt å bli igjen på utsiden av laget. Forskjellene i samfunnet øker mellom de som har penger, og de som ikke har muligheter. Vi må stoppe denne utviklingen. Utenforskapet river i samfunnets pulsåre. I lagarbeidet må det være plass til alle.
Gjennom generasjoner har vi holdt på vår identitet og våre verdier til tross for at fornorskningen har vært grusom og hard. Når vi leter etter sannheten, så blir det klart at det ikke er en selvfølge at vi har samiskhet etter fornorskningspolitikken. Vårt seige folk har kjempet, og kjemper fortsatt. Men sjøsamiske Beate Bursta, fra Havøysund viser oss vei for hvordan vi kan eie vår identitet gjennom kofta. Hun er et godt eksempel på hvordan reparasjons- og forsoningsarbeid fungerer i praksis.
Det var historisk å se at Stortinget tok ansvar for fornorskingspolitikken. Den brede enigheten om tiltak for forsoning gir håp, særlig Stortingets beslutning om å øke kunnskapen om vår felles historie og styrke språk og kultur.
Samtidig må vi erkjenne at Stortinget ikke tok tak i pågående konflikter om land og vann, noe mange ser på som avgjørende for å nå en forsoning.
Elektrifiseringen av Melkøya og kraftløftet i Finnmark er det største enkeltangrepet på samisk kulturutøvelse. Regjeringas bestemmelse i Melkøya-saken ble gjort uten å vurdere konsekvensene og uten rådføring med Sametinget og samiske interesser, noe som fortjener et tydelig rødt kort. I kampen for naturen, som i fotballen, må det være fair play. Når reglene brytes, må dommeren på banen. Derfor har Sametinget saksøkt staten.
Over hele verden er både mennesker og natur er under press.
Skoger forsvinner, elver forurenses, og både folk og dyr drives på flukt fra sine hjem. Konflikter rammer uskyldige, og vi ser konsekvensene av et stadig økende press på våre livsviktige økosystemer. NRK har avdekket at vi hver dag ofrer nesten 20 fotballbaner med natur. Når vi oppfordrer til å dra i bremsen, sier vi ikke nei til fremgang, men vi sier ja til å bevare vår felles livskilde. Naturødeleggelse er ikke sjøsamisk kultur. Kampen for fjordene, skogene og viddene er til alle menneskers beste. Valgene vi tar nå, vil avgjøre hvilken retning vi beveger oss i som samfunn – og vi har ikke råd til å ta feil vei.
Vi må holde fast ved håpet om at Stortinget vil føre en like aktiv forsoningspolitikk, som fornorskingspolitikk. Sametinget skal sikre at alle samer skal få tilbud der de bor.
Finnmark Fotballkrets' kampanje «MII-MET-VI» er et inspirerende eksempel på hvordan vi kan jobbe ilag. De viser nulltoleranse mot hets og sjikane. På banen, som i samfunnet, bør innsats, ferdigheter og lagånd telle – ikke bakgrunn. Dessverre opplever samiske barn og unge fortsatt hets og diskriminering.
Vi må også våge å snakke om at vi har vanskelige utfordringer i det samiske samfunnet, som vold og overgrep. Dette er et samfunnsproblem som krever handling. Vi må støtte de som rammes og arbeide målrettet for forebygging og trygghet for alle. I dette arbeidet har vi ikke råd til å feile.
I fotball er hele laget viktig dersom man skal lykkes. Og sånn er det i vårt samfunn og. Stadig flere melder seg inn i Sametingets valgmanntall. Og slik vokser laget vårt dag for dag, til det beste for vårt demokrati.
Til dere vil jeg si: hjertelig velkommen! Dere styrker Sametingets grunnmur. Det samiske folket er drivkraften – hver og en av dere tar små og store valg som sikrer at språkene og kulturen vår overlever.
Stortinget har økt støtten til Sametinget, og da har vi bedre mulighet til å styrke det samiske samfunnet.
Når vi står sammen, har vi kraften til å finne et nytt tråkk. Våre tradisjoner og urfolkskunnskap er veivisere mot en bedre fremtid. Hver beslutning vi tar, hver innsats, betyr noe for vårt lag. Vi trenger deg.
Godt nyttår!