Sametingspresidentens nyttårstale

Sametingspresident Silje Karine Muotkas nyttårstale, sendt på NRK1 1. januar 2026.

Se talen på NRKs nett-TV

Kjære folk,

Vi går inn i et nytt år, sammen og med håp. Jeg ser på vinteren som natt, og det nye året som morgengry. Natten gir rom for dype ærlige tanker, og for spørsmålene vi ofte skyver bort når dagene er for travle. I vinterens stillhet er det ikke alle i samfunnet vårt som blir hørt eller sett. Når natten nå går over i morgen, inn i et nytt år, håper jeg at du blir synlig. Du skal bli hørt. Du skal ha en plass i vårt samfunn.

Det er ikke bare ytre omstendigheter som former livene våre. Valgene vi tar, er med på å forme alt som kommer etterpå. Beslutninger har kraft til å forandre liv.

Jeg vil fortelle om Elliot Finnestrand og vennen hans, Nilas. Den tidligere motocrosskjøreren Elliot ble lam etter en ulykke på crossbanen. Legene sa at han aldri kom til å gå igjen, men Elliot ga ikke opp. I en slik situasjon trengte han en god venn. Nilas var nettopp det for Elliot. Under den tunge opptreningen motiverte han Elliot og viste ham nye muligheter. Slik fant han en ny idrettsgren. I dag er han samisk og norsk verdensmester i paraseiling. Dette er en viktig påminnelse for oss alle. Vi kan ikke gi opp, selv når det er tungt. 

Sametingspresidentens nyttårstale - Klikk for stort bildeSametingspresident Silje Karine Muotka

Nilas inspirerte ham. Elliot inspirerer meg. De er forbilder. Historien om Elliot tilbyr ingen enkle svar. Den viser i stedet hvilken kraft som ligger i besluttsomhet, vilje og allianser.

Vi påvirker også fremtiden gjennom våre allierte. Fellesskapet vårt kan også inspirere, og kan forandre andres liv og vilje. Sametinget er ikke bare et parlament for ord og vedtak. Sametinget har makt, og beslutningene våre former liv, språk og natur. 

Derfor møter vi morgengryet, det nye året, med besluttsomhet og åpne sinn. Vi har en stemme som blir hørt i verden.

Jeg håper at lidelsene i Ukraina tar slutt, og at folkemordet i Gaza opphører. Verdens ledere kan ikke lenger, med lukkede øyne, føre meningsløse kriger og folkemord. Storpolitikken har alltid ført med seg nye krav for oss.

Vi må være til stede der beslutningene tas. Vi må være tydelige. Vi bruker stemmen vår med ydmykhet og klar retning.

Vi skal følge opp rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Derfor har vi arrangert folkemøter der folk har fortalt oss hva som er aller viktigst for dem i dette arbeidet. Mange har delt tunge historier om tap av språk, kultur og tilhørighet. Det er viktig å forstå og tilpasse oppfølgingen til folks behov, der de bor. Forsoning handler ikke bare om å forstå historien. Vi må også sikre at urett ikke gjentas. Vi forventer at norske myndigheter, regjeringen og Stortinget, vil kjempe for sannhet og forsoning sammen med oss. Stortingets vedtak er fattet, og nå forventer vi oppfølging fra regjeringen.

Samtidig kan vi ikke bare vente på andre. Alle må bidra til å stanse fornorskningen og sammen rette opp tidligere urett.

Fremtiden skal bygges på verdighet, likeverd og rettferdighet. Fornorskningen har frarøvet våre søstre og brødre deres identitet. Lenge har vi måttet kjempe for vår egen samiskhet. 

Samer er lærere i Oslo, studenter i Tromsø, gründere i Drag. Samer jobber i butikk i Røros, lager duodji i Karasjok og høster naturen i Kautokeino.

Samer pleier helsen din med varme hender, underholder fra scenen, gjeter reinflokken, melker kyr og fisker i havet. Samer snakker samisk og norsk, og kommuniserer på tegnspråk og andre språk.

Samer er utholdende og selvstendige, men vi trenger også allierte. Derfor vil jeg i dag invitere hele Norges befolkning med på å stanse fornorskningen, og ta vare på kulturen vår og språkene våre.

Mange gjør allerede en stor innsats. De kjemper mot fornorskningen for å styrke fellesskapet vårt og for å bygge en felles framtid der samisk språk, kultur og levesett er en naturlig del av det offentlige rom.

Et eksempel på gode venner er Ingeborg Heldal, redaktør i magasinet KK, og redaksjonen, som ga en koftekledd person forsiden og publiserte en artikkel på samisk. Heldal mente det var flaut at dette ikke hadde skjedd tidligere i KKs 145 år lange historie. Jeg ser ikke på det som flaut. Det er en arv etter fornorskningen. Vi er alle formet av en fornorskningsvei som hele samfunnet har vært på i lang tid. Hun endret tenkemåten sin, og dermed fikk vi lese saker som løfter oss frem, ikke som går til angrep på oss.

Jeg ønsker alle velkommen til å være med på å rette opp urett gjennom både små og store handlinger. Hver eneste gode handling har stor verdi for oss.

Nå går vi inn i et nytt år med den styrken vi har trengt før, og som vi fortsatt trenger. Med omsorg og omtanke for hverandre. Vi vil klare oss så lenge vi arbeider sammen om dette.

Det er voksende månesigd nå, et tegn på en ny tid og nye muligheter. Det er tiden for å hente råmaterialer. Naturens rikdom er aldri så rik og så god, som i den voksende månen. Det råmaterialet jeg henter i denne voksende månesigden, er fellesskapet vårt. Sammen former vi framtiden. La oss forme et samfunn der du blir sett og hørt. Et samfunn der demokratiet sikrer nettopp dette. Når natten nå går over i morgen, håper jeg vi våger å gå nye veier.

At vi velger med hjerte og klokskap, og løfter hverandre med den styrken vi har.

Godt nytt år!

Deleknapper