Møteleder!
Sommeren er etterlengtet for så mange. Om dette året er et annet års bror (søster) med tanke på når naturen endelig er i sommerdrakt diskuteres som vanlig. Når midnattssola er her igjen, så er ofte mange av de utfordringene vi har kjent i mørketiden og gjennom vinteren glemt i noen korte øyeblikk.
Ikke alle kan glemme vinterens utfordringer like enkelt. Det gjelder blant annet reindrifta som har hatt ett hardt år med enda ei beitekrise som har krevd sitt fra den enkelte reindriftsutøver, familiene i reindrifta og for alle som kjenner at alle kreftene har gått til å holde dyrene i live med intensiv foring og utstyrsslitasje samt ekstra utgifter og menneskelig slitasje både fysisk og psykisk.
Møteleder, kriseberedskap og håndtering må det være et gjennomtenkt system for. Det er viktig at det ikke blir noe som ulike myndigheter og etater forsøker å løse etterskuddsvis med virkemidler som treffer upresist og forvaltningsmessige grep som ikke sikrer den enkeltes situasjon i det som skjer.
Det er også hardt for laksefiskerne å stå ved elvebredden uten å kunne drive det fisket de har drevet hele livet, om det er sjølaksefiskere, stangfiskere eller laksebreveiere det er snakk om.
Møteleder, det er privatrettslige forhold som utgjør fiskeretten også. Våre rettigheter kan ikke dispenseres fordi fiskeriforvaltningen og mellomstatlige avtaler har ført oss inn i en situasjon der vi ikke har et høstbart overskudd av lakseressursen. Elvesamisk kultur må sikres og formidles fordi tradisjonell kunnskap forsvinner hvert eneste år når våre tradisjonsbærere ikke får overført denne kunnskapen til nye generasjoner laksefiskere. Jeg vil uttrykke takknemlighet til samiske rettighetshavere på finsk side som gjennom to nye høyesterettsavgjørelser har fått bekreftet fiskerettighetene som vi har gjennom rettsapparatet. Det er viktig og har stor betydning.
«Våre tårer vanner morgendagens blomster.» Det var slik musikeren Georg Buljo uttrykte seg på en konsert han hadde for ikke så lenge siden.
Våre kunstnere, deres verk og stemmer lyttes det med rette til. Når man mister motet, når man lengter etter lyspunkter og når man trenger styrke, så er det mye å hente fra våre kunstnere og våre kreative ledestjerner. De lar ikke seg stoppe, deres verk stråler og skaper seg sine egne rom både nært og fjernt. Og sånn har det alltid vært.
Jeg er blant de som har søkt og søker til poesien, litteraturen og musikken når jeg har det som tyngst, men også når jeg har det som best. Det er som om det jeg ser, hører, føler og tenker får nye vinger å fly med når jeg selv tror at jeg ikke kan gå ett skritt til videre.
Så har nok de fleste fått det med seg at i bresjen for det store arbeidet som Katya Garcia-Antón og hele Office of contemporary art (OCA) har gjort for å omdanne den nordiske paviljongen til en samisk paviljong på La Biennale de Venezia så finner vi tre av våre fremste samiske kunstnere. Det er Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Paulina Feodoroff.
Alle tre kunstnere har fått støtte fra selvvalgte mentorer, som Fimben Áillu Gáren,/Karen Siri Utsi, Ánde Somby og Asta Mitkijá Balto. Det har også vært dyktige samiske kuratorer i arbeid og jeg vil nevne dem- Liisa Rávná Finbog, Beaska Niillas og Katya Garcia-Antón.
Hennes Majestet Dronning Sonja prioriterte å delta i åpningen av den samiske paviljongen i Italia. Jeg er svært takknemlig for dette. Hennes Majestets interesse for kunst og hennes store engasjement for denne saken, og for oss samene rører mitt hjerte. Det er vanskelig å kunne sette ord på hva hennes engasjement betyr.
Møteleder, derfor vil jeg si til dere som er våre fremste folkevalgte her i plenumssalen at jeg vil rette en stor takk til vårt kongehus for det lange engasjementet som de har for oss samene og for våre stemmer.
Vår kunst er hjemløs, det finnes ikke noe samisk kunstmuseum. Vår kunst er lagret, den er utilgjengelig for vårt folk og uten mulighet til å utfordre oss eller andre, slik at vi kan se oss selv gjennom kunsten for trøst, nytt mot, styrket pågangsmot eller inspirasjon. Dette plenum skal vi behandle konseptvalg for det nye RDM og jeg håper vi kan få oppleve å åpne dørene til et nytt kunstmuseum så snart som mulig. Betydningen av dette vil være stor.
Å sikre hjem for vår kulturarv er på samme måte avgjørende viktig. Vi arbeider stadig for å ruste opp våre institusjoner for å kunne ta imot vår kulturarv, for å ha mulighet til å styrke både forvaltning og formidling av vår egen kultur. Jeg vil her nevne den historiske begivenheten som skjedde 12. april her i Kárášjohka, da Poala-Ánde, Anders Poulsens tromme ble endelig tilbakeført fra Danmark til Sápmi.
Dette arbeidet har vært en langvarig prosess. Der har direktør for RiddoDuottarMuseat Anne May Olli, konservator Jelena Porsanger, tidligere sametingspresident Aili Keskitalo og lederen for de Arktiske Parlamentarikerne Aaja Chemnitz Larsen, deres arbeid har vært svært viktige. Jeg kunne gjerne ha nevnt enda flere med navn, men jeg vil også takke alle som har bidradd til en endelig løsning for Poala-Ánde sin tromme. Jeg skulle ønske at flere hadde hatt mulighet til å delta i denne historiske begivenheten, så min oppfordring til dere alle er at dere besøker Sámiiid Vuorká-Dávvirat og får se trommen fra 1600- tallet som er utstilt der, den snakker sitt eget språk for de som vil lytte.
Møteleder, det er ikke tilfeldigheter som har ført til disse to hendelsene som jeg har nevnt nå. Det er langvarig og strategisk viktig målrettet arbeid, der man tar utradisjonelle, men tydelige og spenstige valg. Det kan koste, det kan lykkes. For meg er dette hendelser som viser at man også lykkes når man våger. Det er en lærdom når vi denne uken skal behandle konseptvalg for nytt museum. Mitt mål er at vi skal få tilgang til både vår kunst og vår kulturarv gjennom mektiggjorte institusjoner. Jeg vil benytte anledningen til å minne om at det er lovet et samisk kulturløft i budsjettet fra den nye regjeringen. Det trenger vi, det fortjener vårt folk og våre kunstnere. Jeg ser derfor frem til neste års statsbudsjett i forventning om at dette løftet nå oppleves riktig å prioritere for sentrale myndigheter.
Jeg må også ta opp det som har vært ubehagelige situasjoner, så derfor tar jeg opp dette temaet også. Vi har hørt om en fem år gammel samegutt som fikk sin 17. mai feiring i Bodø ødelagt, fordi han hadde pyntet seg i kofte. Lille Magnus fikk høre at voksne sa: «æsj» til ham på den norske grunnlovsdagen, en dag som mange sier at er barnas dag. Og Magnus på fem år er ikke alene. Ingen skal oppleve hets, utenforskap, mobbing eller trakassering.
Møteleder, vi vet at man ikke kan stoppe slike negative utageringer med et enkelt vedtak. Likevel så må vi drøfte hvordan vi kan stoppe hetsen, hatet og rasismen som våre barn og unge må omgås daglig. Det ødelegger sjela og skader limet i våre samfunn. Hets er like ille uansett hvem som opplever det. Vi må se at hver og en av oss og sammen med hverandre, så kan vi være med på å bygge opp de viktigste byggesteinene for et godt samfunn. Det er et spørsmål om å ta vare på den viktigste ressursen som vi har; nemlig menneskene.
Denne uken, under dette plenum skal vi behandle en handlingsplan mot samehets. Det er en sak som vi må ha et aktivt forhold til og som vi ikke blir ferdige med etter denne ukas diskusjoner. Jeg forventer likevel en god debatt om et tema som dessverre angår altfor mange. Denne debatten vil kunne virke til at vi gjør forebyggende tiltak for å hindre hets og rasisme. Jeg vil at vi skal være modige og ha gode innspill, og så vet jeg også at det fortsatt kommer til å være mye å gjøre på feltet. I mellomtiden vil jeg takke de som tar til motmæle mot hatet. De som tør å fortelle. De som sier ifra at dette er uakseptabelt. Takk.
Møteleder, sist vi så hverandre var i Anár eller Inari i mai i forbindelse med den 6. samiske parlamentarikerkonferansen, der representanter fra alle de tre Sametingene deltok. Det var godt å kunne treffes igjen, å ha felles politiske møter. At det er mange nye stemmer i politikken er bra, og det er noe som gir ny dynamikk. Vi er etter min mening tjent med et samisk ordskifte der hver og en får mulighet og respekt for å ytre sin egen mening når de både ønsker det og evner det. Jeg registrerer også i media at vi politikere selv også mener at det er et hardt debattklima internt i det samiske samfunnet, og at vi egentlig ønsker sterkere intern forsoning i det samiske samfunnet mellom ulike grupper.
Møteleder, jeg har tro på at vi kan få til dette samtidig som vi har gode og saklige debatter om ulike løsninger og veivalg. Det lar seg gjøre hvis vi legger respekt for hverandre til grunn i de debatter vi fører. Jeg tror på at hver eneste politiske gruppe og enkeltpolitikere helst vil vise hvorfor deres politikk er god. Det kan man fint gjøre uten at man tilskriver andre meninger eller intensjoner de ikke selv ytrer.
Møteleder, jeg må få beklage at det har vært hendelser der sametingsrådet ikke har besvart skriftlige spørsmål innen den fristen forretningsordenen vår setter, og at det har vært situasjoner hvor vi har måttet rette dokumenter på grunn av feil. Det er mitt ansvar som sametingspresident, og jeg har derfor iverksatt rutineforbedringer for at dette ikke skal gjenta seg.
Med dette har jeg presentert sametingsrådets beretning om virksomheten, og jeg ser frem til en god debatt og gode forhandlinger hele denne plenumsuka.
Les sametingsrådets beretning om virksomheten