Samenes rettssikkerhet avhenger ikke alene av hvilke rettigheter som er forankret i lov og i internasjonale regler. Samiske barn har etter opplæringsloven rett til opplæring i samisk, men mange barn får ikke oppfylt denne rettigheten.

– Menneskerettsloven bestemmer at samer ikke skal nektes sin kulturutøvelse, men likevel ser vi at staten tillater enorme inngrep i samisk kulturutøvelse som presser folk ut av næringene sine, sier sametingspresidenten.

I de siste årene har mange samer stått i norske domstoler, etter først å ha vært gjennom flere år med saksbehandling og klagerunder i forvaltningen. Mange opplever deretter at heller ikke domstolene har forståelse for hvordan inngrep påvirker deres liv og hvordan deres rettigheter blir krenket.

– Vår oppgave er å sørge for at samenes rettigheter ikke blir overkjørt når staten mangler vilje og kunnskap til å ivareta samiske interesser. Samer som tar belastningen for å redde egen kultur, kjemper ikke bare for seg selv, men for hele det samiske fellesskapet, sier sametingspresidenten.

Sametinget har i dag en søknadsbasert rettighetsstøtteordning til saker som fremmes for domstolene. Tidligere i år ble det klart at Sametinget også inntar rollen som partshjelp i en sak om det offentliges ansvar i en overgrepssak fra Tysfjord.

– Vi hadde opprinnelig tenkt å avvente med denne saken til etter at vi hadde fått prøvd oss i partshjelpsrollen, men vi vurderer rettstilstanden som såpass kritisk at en plenumssak ikke kan vente. Det har vært enormt mange samiske saker i domstolene og flere er på vei inn. Mange saker har endt med negativt utfall og flere sitter igjen med store saksomkostninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Av saker som er eller har vært aktuelle for domstolene er blant annet Nussir- og Repparfjordsaken, norsk-finsk avtale om laksefisket i Tana, Langesundsaken i Troms, vindkraftindustri på Øyfjellet og Fosen, grenseoverskridende reindrift i blant annet Troms, reintallsreduksjoner, retten til reinmerke, sjølaksefiske, andejakt, rettighetskartleggingen i Finnmark og gjenopptak av eldre saker i sørsamiske områder.

– Det er mange saker, og kostandene er enorme i hver enkelt av dem. Vi må se nærmere på hvordan Sametinget som politisk organ kan støtte opp om samiske rettighetshavere. Vi skal blant annet vurdere vår egen rolle, våre virkemidler og hvordan domstolene håndterer samiske saker. Det er viktig at Sametingets plenum får ta stilling til disse spørsmålene, avslutter Silje Karine Muotka.

Kontaktinformasjon:
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR), tlf. 971 29 305
Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR), tlf. 984 87 576