Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) Árvu/Sametinget

Reindriftsforhandlingene er årlige forhandlinger mellom Staten og reindriftsnæringen om en næringsavtale. Det er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som er forhandlingspart for reindriftsnæringen. Sametinget er gitt muligheten til å komme med innspill til reindriftsavtalen før forhandlingene starter. Sametinget deltar også som observatør under forhandlingene.

– Jeg mener at denne reindriftsavtalen må ha spesielt fokus på den vanskelige økonomiske og driftsmessige situasjonen som reindriftsnæringen opplever nå. I tillegg må reindriftsavtalen legge vekt på sosiale forhold i reindriftsnæringen, sier sametingsråd Hans Ole Eira (Sp).

Reindriften ble vinteren 2022 på nytt rammet av beitekrise, bare to år etter den forrige beitekrisen. Låste beiter, som skyldtes et islag ned mot bakken, og store snømengder gjorde det vanskelig for reinen å finne mat. Utviklingen av beitekrisen gikk i negativ retning gjennom vinteren, og krisen omfattet store områder i Finnmark, Troms og Nordland.

Beitekrisen har ført til at siidaandelenes og den enkelte reineiers kostnader har økt betraktelig. Høyere bensin- og dieselpriser har ført til betydelige merkostnader og knappere marginer for utøvere i reindriftsnæringen. Beitekrisen har ført til økt bruk av motorkjøretøyer, blant annet for å gjete reinflokken og utkjøring av fôr, noe som ytterligere har forverret den økonomiske situasjonen. I løpet av vinteren og våren ble det belyst at klimakrisen ikke bare påvirket dyrenes kondisjon, men at dette også gikk utover den enkelte reineier og reindriftsfamilier. Beitekrisen påførte reindriftsutøverne et meget stort arbeidspress og en veldig usikker situasjon, fordi man ikke visste hvor lenge krisen ville vare og hvordan dette ville påvirke familiers økonomiske situasjon.

– Sametinget ser at reindriftsnæringen i økende grad opplever ekstremvær, noe som i stor grad skyldes klimadrendringene. Disse endringene medfører et økende behov for fremtidige tiltak og midler til kriseberedskap, sier Eira.

Den største trusselen mot reindriften og dens bærekraft er tap av beitearealer. At arealgrunnlaget ikke sikres er en stor utfordring for reindriftsnæringen. Flere distrikter opplever at tålegrensen for lengst er nådd.

Eira sier at når man ser arealinngrep i sammenheng med beitekriser og rovdyrtrykket med påfølgende store tap, så blir utfordringene for fremtidens reindrift enda tydeligere. Samlet sett påfører disse utfordringene ikke bare økonomiske og driftsmessige konsekvenser for reindriftsnæringen, men også helsemessige belastninger for reindriftsutøverne.

– Det er nødvendig å utføre en årlig utredning, eller status på arealinngrepene i samiske områder. Blant annet bør det lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer, sier Eira og viser til at Sametinget også har mange andre viktige innspill til reindriftsavtalen, som de vil be avtalepartene imøtekomme.

– Jeg vil uka etter plenumsbehandling ha et møte med landbruks- og matministeren for å presentere og overrekke Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2023/2024, sier sametingsråd Hans Ole Eira.

Saken behandles av Sametingets plenum fredag 9. desember.

Sakspapirer til sak 057/22 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2023/2024

For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Hans Ole Eira (Sp), tlf. +47 918 61471, hans.ole.eira@samediggi.no