Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen med utgangspunkt i retten til selvbestemmelse

Sametingsrådet mener at dagens organisering av samiske spesialisthelsetjenester ikke oppfyller samers rett til selvbestemmelse, og for å sikre likeverdige tjenester må det utredes en egen organisasjonsmodell som ivaretar denne retten.

Sametingsrådet fremmer Helse Nord RHF sin rapport Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen til Sametingets plenum i august.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra sentrale myndigheter. Formålet med rapporten er å ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Sametingsrådet er fornøyd med anerkjennelsen av samers behov og tilnærminger til egen helse tilpasset deres språk, kultur og samfunnsliv.

Rapporten beskriver fire modeller for videreutvikling og organisering av samiske spesialisthelsetjenester. Sametingsrådet mener at utvikling av spesialisthelsetjenester til det samiske folk må sees i lys av samers rettigheter som urfolk, deriblant retten til selvbestemmelse i planlegging, utforming og organisering av helsetjenester slik det fremgår av konvensjoner som Norge har gitt sin tilslutning til. Sametinget merker seg strategidokumentets fire modeller, men vurderer ingen av modellene som tilfredsstillende.

– Det er ingen av modellene i rapporten som oppfyller samers rett til selvbestemmelse, og retten til å definere utfordringer, løsninger og hvilke prioriteringer som skal gjøres i det samiske samfunnet, sier sametingsråd Hans Ole Eira.

Sámi klinihkka, som er den eneste formelle samiske behandlingstjenesten, befinner seg økonomisk og organisatorisk nederst i en kjede av helseforetak, og er dermed prisgitt foretakenes utfordringer og prioriteringer til enhver tid.

Sametingsrådet mener at sikring av likeverdige tjenester for den samiske befolkningen krever at det utredes og planlegges en egen modell der samers rett til planlegging, utforming og organisering av helsetjenester ivaretas. Modellen må ta utgangspunkt i eksisterende samiske institusjoner som Sámi klinihkka, og være forankret hos nasjonale myndigheter og Sametinget. Modellen forutsetter et eget styre og budsjett, hvor styret må reflektere de ulike samiske områdene. En slik modell vil sikre medbestemmelse for samer over hele landet, og ivareta de reelle behovene i ulike samiske samfunn.

Sametingsrådet er innforstått med at utvikling av en modell kan være tidkrevende. I påvente av en slik organisasjonsmodell må eksisterende samiske spesialisthelsetjenester som Sámi klinihkka flyttes direkte under Helse Nord RHF, som i dag er tildelt et særlig ansvar for samisk helse.

Eira påpeker at endring i organisasjonsstruktur for etablerte samiske helsetjenester ikke fratar andre helseforetak ansvaret for samiske pasienter i deres distrikt. Øvrige helseforetak må derfor fortsatt forpliktes til å tilrettelegge sine tjenester språklig og kulturelt.

– Når språklige og kulturelt tilpassede helsetjenester inngår som sentrale nasjonale mål, bør dette gjenspeiles i organisasjonsstrukturen. Organiseringen av helsetjenester til samiske pasienter vil ha innvirkning på hvordan norske helsemyndigheter lykkes i å oppfylle sine forpliktelser overfor samiske pasienter. Utføring av tjenesten og den overordnede organisasjonsstrukturen må speile samers rett til selvbestemmelse, sier Eira.

For mer informasjon eller intervju, kontakt sametingsråd Hans Ole Eira +47 918 61 471, eller e-post: hans.ole.eira@samediggi.no