Møteleder,  

I påsken fikk jeg æren av å åpne Elle-Hánsa, Hans Ragnar Mathisen, sin 50 års jubileumsutstilling i Kautokeino. Da lot jeg meg nok en gang imponere over hans kunstneriske arbeid, og særlig hans grundige arbeid med å lage samiske kart. Måten han fikk frem våre samiske stedsnavn og våre hellige symboler og samiske mønstre samlet i en helhet. Han visste det var motstand – de samiske stedsnavnene og kulturminnene skapte reaksjoner, men det stoppet ikke han. Kartet Sápmi er et bevis på hans innsats for å løfte fram vår kultur og historie.    

Hans arbeid er en god påminnelse for oss alle at det gjelder å ikke gi opp.

Det gjelder å agere - alle sammen - på hver vår måte. Enten det er for å reversere implementeringsgapet som Sannhets- og forsoningskommisjonen har påpekt i sin rapport, eller kjempe for laksefiske som livsgrunnlaget for vårt folk.  

Vi har i fire år kjempet for samisk samfunnsutvikling her på Sametinget. Og vi har kommet til veis ende for denne valgperioden og jeg fremlegger periodens siste rådets beretning på vegne av Beaiveálgu-samarbeidet.  

Det har vært fire intense år med politikkutvikling for det samiske samfunnet. Dere har alle vært med å bidra i denne utviklingen. Takk.

Jeg ønsker også å benytte anledningen til å takke sametingsråd Maja Kristine Jåma for hennes innsats i disse fire årene og ønske Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell velkommen som nytt rådsmedlem. Han tar over hennes saksområder: areal og samferdsel; klima, miljø og energi; kultur; og medier.

Møteleder,

I vår oppdaget vi at Sametinget har gitt ulovlig lånegaranti til Várdobáiki. Sametinget har gjort en intern gjennomgang som viser at vi har lite effektiv økonomistyring av tilskuddsforvaltningen i forbindelse med kjøp, drift og utbedringer av bygg til Várdobáiki og at vi har manglende internkontroll. Saksbehandlingen har ført frem til at flere sametingsråd har gitt ulovlig lånegaranti. Vi tar saken på alvor, og har sendt den interne gjennomgangen til Sametingets kontrollutvalg, til Kommunal- og distriktsdepartementet og til Riksrevisor. Målet er å få avdekt hva som har skjedd, og å sikre at en sånn feil ikke kan skje igjen.

Sametingets direktør har opprettet en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å gjennomføre forhandlinger sammen med Várdobaiki med sikte på å kansellere lånegarantien uten at Várdobáiki blir skadelidende. Sametinget har god dialog med Várdobáiki. Ny verdivurdering av bygget er bestilt, og vi avventer resultatet, som blir en del av grunnlaget for forhandling med banken. Sametingsrådet har vedtatt et mandat for ekstern gransking av lånegarantisaken, og Sametinget har utlyst ekstern gransking på anbud. Sametingsrådet har sendt garantisaken for videre gjennomgang og vurdering av Sametingets kontrollutvalg.

Møteleder,

Melkøya-rettssaken mot Energidepartementet kom opp i Oslo tingrett i forrige måneden.

Sametinget gikk til rettssak fordi vi mener at elektrifiseringsvedtaket er ugyldig. Det er nødvendig å belyse de alvorlige saksbehandlingsfeilene som har oppstått når Energidepartementet ikke har konsultert Sametinget, og ikke har konsekvensutredet et så stort tiltak.

Elektrifiseringen av Melkøya har store konsekvenser for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Et så stort tiltak med store konsekvenser for det samiske naturgrunnlaget uten at Sametinget har blitt konsultert og uten at tiltaket er konsekvensutredet, er så alvorlig for Sametinget at vi ikke har sett noen annen mulighet enn å få dette rettslig prøvd.  Ja, det koster å gå til rettssak. Men vi har ikke råd til å la være. Det handler om vår framtid, vår eksistens.

Derfor ser vi fram til rettens vurdering som kommer før sommerferien.  

Selv om vi står i mange kamper, kan vi også se tilbake på mange fine hendelser den siste tiden der Sametinget er en drivkraft. Forsoningstreffet Verddet i Tromsø i begynnelsen av mai er av en av mer framtidsrettet karakter.  

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert mye av uretten som fornorskningen førte med seg. Rapporten gir oss ikke alle svar, men et felles utgangspunkt. Når det nå er vår tur til å handle, ble Verddet et av de første stegene. 

Navnet Verddet er valgt med omhu. Verddevuohta handler om gjensidighet – å hjelpe hverandre, bygge relasjoner og finne løsninger sammen, selv med ulike behov og ønsker. Målet med treffet var å styrke denne gjensidigheten i dag: mellom samiske og ikke-samiske aktører, på tvers av generasjoner og mellom enkeltpersoner og institusjoner. 

Programmet speilet dette. Vi lyttet, delte, stilte spørsmål – og utfordret hverandre, ikke for å skape konflikt, men for å skape forståelse. Jeg tror Verddet ga rom for både ettertanke og handling. For nye relasjoner – og styrking av gamle. For å dele verktøy og innsikt, og legge grunnlag for videre samarbeid – lokalt, regionalt og nasjonalt. 

På treffets siste dag åpnet vi for innspill fra salen. Takk til alle som delte kloke og viktige refleksjoner! Det som ble løftet fram tar vi med oss – både i oppfølgingen av rapporten og i planleggingen av neste treff om to år. Vi har også opprettet en egen e-post som man kan sende sine innspill til. Vår dør er åpen døgnet rundt.

Sametingets plenum skal også behandle en sak i plenum knyttet til reparasjonsarbeid i Nordre valgkrets.  

Som oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vedtok Sametinget i fjor å holde høringer og folkemøter i alle valgkretser. Målet er å lytte til lokalsamfunn og enkeltpersoner om hvilke samiske tilbud og ordninger som trengs der de bor. 

Høringen i Nordre valgkrets er den første av flere. De kommende årene skal det holdes lignende høringer i alle valgkretser – og vi ser frem til å lytte til flere stemmer fra hele det samiske samfunnet. 

Møteleder,  

Under FNs kvinnekommisjon ble det vedtatt en politisk erklæring på kommisjonens første dag. Sametinget har jobbet for at den politiske erklæringen skulle sette søkelys på urfolkskvinners situasjon. Dette fikk vi gjennomslag for sammen med andre urfolksaktører i det siste utkastet.  

Under FNs permanente forum for urfolkssaker løftet Sametinget opp det faktum at Norge ikke har laget en plan for implementering av FNs erklæring om urfolks rettigheter. Sametinget ba forumet om å oppfordre statene, inkludert Norge, til å oppfylle sine forpliktelser fra verdenskonferansen i 2014. Dette er også anbefalt av i rapporten fra FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP). Den ble kjent i slutten av mars, og gir Norge anbefalinger om hvordan Norge kan beskytte det samiske folkets landområder, kultur og tradisjonelle næringer ved planer om arealinngrep som energiprosjekter, mineralutvinning, infrastrukturtiltak med mer.

Vi er også glade for at urfolk vil ta ledelsen i Arktisk råd, nå som Kalaallit Nunaat tar ledelsen for Kongeriket Danmark. Vi gratulerer det grønlandske parlamentet og ser frem til fortsatt godt samarbeid. Det var gledelig å få møte våre kollegaer fra Grønland i Tromsø i mai, og vi er enige om at urfolkskunnskap og urfolksrettigheter må være fokus når Arktisk skal utvikles.

Møteleder,

Dette sametingsrådet har jobbet mye med urfolks matsystemer, både ute i verden, og her hjemme. Matsystemer har vært et fremmed begrep, men begynner nå å få fotfeste. I mai arrangerte vi verdens første samiske matkonferanse, Máistu, i Alta. Tema for konferansen var samisk matkunnskap og tradisjoner, bærekraft og reguleringer og fremtiden til urfolks matsystem. Det er gledelig at så mange deltok, og vi må fortsette arbeidet slik at fremtidige generasjoner kan nyte godt fra vår skattkiste og alle mattradisjoner basert på både jakt, fiske, sanking, meahcásteapmi, jordbruk og reindrift.

Máistu satte og fokus på utfordringer. En utfordring er hvordan samiske barn og unge skal få denne kunnskapen. Det som er gledelig er at barn og unge gjerne ønsker å lære, så det er opp til oss å få dette inn i skole og barnehage. Noen som har lært er 8. klasse på Manndalen skole, som hadde laget film om hvordan rognbollesuppe lages. Rognbollesuppe er en sjøsamisk spesialitet, der man utnytter både det som kommer fra havet og fra land.

Møteleder,

Sametinget har også arrangert språksentertreff. Samiske språksentre spiller en helt sentral rolle i å sikre at samiske språk får leve videre. Sametinget vet at språksentrenes målrettede arbeid bidrar til å styrke de samiske språkene og den samiske identiteten. Språksentrene er ikke bare opplæringsarenaer; de er også samlingspunkter for lokalsamfunnene våre, steder hvor språk og kultur får blomstre. Språksentrene er aktive i å organisere språkkurs og språkarenaer, hvor folk kan praktisere språket og bruke det i meningsfulle sammenhenger. Det er her vi skaper språkmiljøer, og det er her vi kan gjøre en forskjell. Jeg er stolt over at vi har klart å gi språksentrene et løft denne perioden.

Møteleder,  

Laks er livet for mange i de elvesamiske samfunnene. Nylig fikk Sametinget en rapport om hvordan lokal forvaltning og urfolkskunnskap er nøkkelen til en god fremtid for Tanavassdraget. Rapporten viser at det er lite kunnskap på tvers av grensene om de ulike landenes forvaltning, og at dagens regime gir en større mulighet for lokal forvaltning enn det som praktiseres. Vi ser og at urfolkskunnskap ikke blir lyttet til. Målet er en grenseoverskridende urfolksforvaltning av Tanavassdraget. Sametinget jobber med videreføring av prosjektet for 2026, basert på funnene og de anbefalte oppfølgingspunktene i rapporten.

Fiskeri er livsnerven i våre sjøsamiske samfunn. Sametingsrådet inviterte 19. mars til et møte med fiskeriorganisasjoner og ordførere fra kystkommuner for å få innspill til Sametingets fiskeripolitikk. Vi drøftet også mulige tiltak i forbindelse med fiskerikrisen i Finnmark. Det er viktigere enn noen gang å få på plass allianser for kystfolket.

Møteleder,

Det er likevel noen lysglimt i andre saker. Sametinget har også konsultert Barne- og familiedepartementet om ny barnelov. Vårt innspill om at samiske barns selvstendige rett til samisk språkopplæring og samiske barns særskilte rettigheter til å ha tilgang til eget språk og egen kultur, ble tatt i sin helhet inn i rettighetskapitelet i lovproposisjonen.  

Sametinget sendte også skriftlig innspill med henvisning til rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn» som beskriver samers manglende tillit til hjelpeapparatet. Dette innspillet er også innarbeidet i lovproposisjonen. Vold og overgrep i samiske samfunn bekymrer meg - det ødelegger mennesker. Vi må ha høyt fokus på dette, og som samfunn må vi klart uttrykke at vi ikke godtar vold og overgrep. Sametinget har derfor laget klistremerker som skal synliggjøre dette budskapet. De kommer nå på nordsamisk, sørsamisk og norsk, og kommer på flere samiske språk etter hvert. Jeg håper dere bruker disse og synliggjør et klart standpunkt. Alle kan bidra for å si at dette ikke er akseptabelt.

Møteleder,

Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke Sametingets plenum for innsatsen siden dette er det siste møtet i denne valgperioden. Jeg ser frem til debatten.

Giitu.

Gorži 

Eai dárbbaš olbmot dabalaččat smiehttat ahte borrat, vuoigŋat ja čázi juhkat ovdal go i gávdno doarvai biebmu, buhtes áimo ja golgi čáhci.

Gorži lea sihke fámu ja čábbodaga symbola. Doaivvun ahte bissu dán lahkai.

Čázi šuva go guldalan de gulan dego čuorvumin goržžis:

GUHKA ELLOS GOLGI EATNU JA BUHTES ÁIBMU!

Ja de Luondu báktegájanas vástida:

GUHKA ELLOS RÁFI JA USTITVUOHTA MÁILMMI SOGAID GASKKAS.

(Elle-Hánsa/Hans Ragnar Mathisen: Eallima govat: Muorravajusat ja divttat, 1982)

Waterfall

The fact that we eat, drink and breathe is so obvious that we never need to think about it until we lack it.

The Waterfall is a symbol of strength, sanity and beauty. I hope it will continue to be.

In the rustle of the waters I hear if I listen:

LONG LIVE THE FLOWING RIVER AND THE FRESH AIR!

and echoing from Nature around:

LONG LIVE PEACE AND BROTHERHOOD AMONG THE NATIONS OF THE EARTH!

Les sametingsrådets beretning om virksomheten, juni 2025