Tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, mars 2026

Sametingspresident Silje Karine Muotkas tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, 10. mars 2026. 

Møteleder, kjære sametingsrepresentanter,
Perioden siden siste plenumsmøte har vært preget av uro. Når det oppstår uro i en organisasjon er det krevende for alle. Fremfor å bruke krefter på bortforklaringer, så mener jeg at all innsats skal gå til å styrke vår institusjon gjennom nødvendige beslutninger. Sametingsrådet har hele perioden brukt våre krefter på dette.

Møteleder, Lånegarantisaken har vært en alvorlig sak for Sametinget. 
Den har reist viktige spørsmål om hvordan vi utøver vårt ansvar som folkevalgt organ, hvordan vi etterlever regelverket som gjelder for offentlige institusjoner, og hvordan vi sikrer at beslutningene våre tåler kontroll.
Riksrevisjonen har slått fast at garantien ble gitt i strid med Grunnloven og bevilgningsreglementet. Det er en alvorlig konklusjon. Sametinget forvalter fellesskapets midler og fullmakter, og da må beslutningene våre også være i tråd med regelverket som gjelder.

Når det avdekkes svikt, er vårt ansvar å rydde opp og sørge for at det ikke skjer igjen. Det arbeidet er igangsatt, og vi har fattet vedtak om systemforbedringer denne uken. Saken er gjennomgått internt. Det er bestilt ekstern gransking og en systemrapport om organisasjonens styring og kontroll. Kontrollutvalget er involvert. Samtidig arbeider vi med å styrke internkontrollen, tydeliggjøre roller og ansvar og forbedre saksbehandlingsrutinene.

Lånegarantisaken har vist at vi må være tydeligere på rollefordelingen mellom politisk nivå og administrasjonen. Den har vist behov for sterkere internkontroll og mer systematisk risikovurdering. Den har også vist at informasjonslinjene må være klare, slik at politisk nivå får framlagt alle relevante juridiske og økonomiske vurderinger før beslutninger tas.
Dette er læringspunkter vi må ta på alvor. 

Samtidig må vi erkjenne at saken oppstod i et arbeid for å utvikle og styrke samiske institusjoner. Det er en ambisjon vi fortsatt skal ha. Sametinget skal bidra til institusjonsbygging i det samiske samfunnet.
Men også dette arbeidet må skje innenfor rammene av gjeldende regelverk. Derfor bruker vi nå denne saken til å styrke styringen av Sametinget som institusjon. Vi arbeider med å tydeliggjøre fullmaktsstrukturen, styrke etterlevelsen av regelverket og etablere klarere informasjonslinjer i organisasjonen.

Vi må også se nærmere på plenums rolle i saker som kan innebære langsiktige økonomiske forpliktelser. Plenum er Sametingets øverste organ, og da må det også være tydelig hvilke saker som skal behandles her.

Møteleder, Dette har vært en krevende sak. 
Men den gir oss også en mulighet til å gjøre Sametinget sterkere som institusjon. Oppgaven vår nå er å sørge for at erfaringene fra denne saken fører til bedre styring, tydeligere ansvar og tryggere beslutningsgrunnlag fremover.

Møteleder, Det er nesten et år siden Sametinget ble oppmerksomme på at det var gitt ulovlige lånegarantier til Várdobaiki. 

Sametinget har ryddet opp i disse lånegarantiene. Det er en sak som vi har tatt på høyeste alvor siden vi ble klar over saken. I dag foreligger det en ekstern rapport fra Codex til allmennheten. Den ligger som vedlegg til rådets beretning. Denne rapporten skal, i tillegg til riksrevisjonens punkter og Sametingets interne gjennomgang av saken, ligge til grunn for en omfattende systemforbedring i Sametinget.

For at Sametinget skal være en troverdig og sterk aktør må vårt eget fundament være bunnsolid. Vi har lyttet til de kritiske vurderingene fra Riksrevisjonen og Codex, samt egen gjennomgang, og vi tar nå aktive grep for å styrke vår interne styring. Vi skal rydde i ansvarslinjer og fullmakter slik at alle vet hvor deres fullmakt starter og slutter.
Vi har gjennom rådsvedtak forpliktet oss til et kvalitetsløft i saksbehandlingen. Det handler om å bygge en læringskultur der vi bruker avvik som grunnlag for forbedring, og der skriftlighet og etterprøvbarhet er selve ryggraden i vårt arbeid. Ved å styrke vår risikostyring og implementere våre systemer fullt ut, sikrer vi at ressursene våre forvaltes med den presisjonen det samiske samfunnet forventer av oss.  Vi skal ikke bare rapportere om hva vi gjør, men dokumentere hvilken faktisk forskjell den jobben vi gjør utgjør.

Møteleder, Sametingets virksomhet vokser. 
Ansvaret er stort, og denne saken viser at vi må ha vilje til å endre for å styrke. Dette arbeidet tar jeg på største alvor. Den eksterne systemrapporten oversendes kontrollutvalget.

Møteleder, Denne tiden av året minner oss også om styrken i det samiske fellesskapet. 
Rundt samenes nasjonaldag ser vi et stort engasjement over hele landet. Sametinget har bevilget midler til mange små og store arrangementer, og stadig flere aktører legger til rette for feiring fra morgen til kveld.
Jeg husker tiden som liten jente i Sør-Varanger. Solskinnsdager hvor jeg snurret lykkelig rundt i kofta og kjørte båt med áddjá på fjorden. Jeg trur jeg må ha vært en av veldig få som hadde kofte på meg i 17.mai toget. Mange kikket, det var rett etter stridighetene om Alta-Kautokeino vassdraget. Det gjorde ikke så mye for jeg holdt handa til áddjá. Det var det som var viktigst.

Det var derfor utrolig gledelig å få feire nasjonaldagen vår i Kirkenes dette året. Så masse glade barn og voksne. Fullt hus mange steder i byen, og ikke minst så mye stolthet, mange forberedelser og så mye fellesskap som dagen rommet. I år var det mange flere koftekledde og nasjonaldagen ble feiret med stolthet.

Møteleder, I dagene før nasjonaldagen møtte sametingsrådet og plenumsleder Kalallitt Nunats – Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt under Arctic Frontiers i Tromsø. 
På vegne av Samisk parlamentarisk råd overrakte jeg en solidaritetserklæring til befolkningen i Grønland. Urfolk i Arktis påvirkes av den geopolitiske situasjonen, og derfor er det viktig at folkeretten respekteres.
Sikkerhet og beredskap var også et sentralt tema under Arctic Frontiers. 

Denne uken skal plenum behandle sametingsrådets redegjørelse om sikkerhetspolitikk og sivil beredskap. Den løfter særlig fram behovet for tidlig involvering av samiske perspektiver, beskyttelse av samiske næringer og styrking av beredskapen i samiske lokalsamfunn. 

Når vi diskuterer utviklingen i Arktis og i våre egne lokalsamfunn, blir det også tydelig hvor viktig det er at mange deltar i det samiske demokratiet og samfunnsutviklingen.

Sametingsrådet har gjort mange oppnevnelser den siste perioden. Vi har fått et nytt ungdomspolitisk utvalg og et nytt eldreråd. Interessen for å bidra i samisk samfunnsutvikling er stor, og jeg vil takke alle som stiller opp. Sametingsrådet ser fram til viktige bidrag til Sametingets politikkutvikling fra både yngre og eldre ressurser i Sápmi.

Den nyvalgte lederen for ungdomspolitisk utvalg deltok også da vi tidligere i år hadde æren av å ønske HKH prinsesse Ingrid Alexandra velkommen i Karasjok. Vi møtte en prinsesse som viser genuin interesse for sin egen generasjon og for de utfordringene og mulighetene unge samer står overfor i dag.

Jeg vil særlig huske ordene hennes: at alle kan være stolte av at den samiske kulturen er en del av landet, historien og samtiden. Det er verdifulle ord som jeg tar med meg videre.

Giitu.

Les sak 002/26 - Sametingsrådets beretning om virksomheten - mars 2026 

Deleknapper