Silje Karine Muotka Árvu/Sámediggi

Å møte de unge, de som kjemper for fremtiden i idealisme - er en kraftfull opplevelse. Jeg fikk hilse Natur og ungdom sitt årsmøte i Fredrikstad og takke dem for den innsatsen de har gjort når det gjelder å stille seg på naturen og vår side når de stilte opp for naturen, vår rettsstat og urfolksrettighetene som menneskerettsforkjempere.

Møteleder, finnes det en vei der man kan ivareta alle sitt behov og interesser på en rettferdig måte i en verden som preges av stadig mer krevende globale kriser og der urettferdigheten allerede er for stor for mange av de aller mest utsatte? Dette gjelder både sult, krig og økonomiske skjevheter.

Sametinget er klar over at verden må omstille energisystemene fra fossile til fornybare kilder. Det er også i samenes interesse at den globale oppvarmingen begrenses til maksimalt 1,5 grader som er målet det styres etter i Paris-avtalen. Vi vet det veldig godt alle sammen at samisk kultur og næringer trenger minst mulig klimaendringer, vi sliter allerede med mer ustabile og ekstreme værforhold, temperaturøkninger og endringene i naturen.

Arealinngrepene er mange og de begrunnes på veldig forskjellig vis, blant annet med klimaendringer og energiutbyggingsbehov. Vi kan håpe på at Fosen-saken blir en vekker og et veiskille for hvordan samiske tilstedeværelse og bruk hensyntas i arealplanlegging og industriutbyggingsprosjekter. Men regjeringen synes ikke å ha tatt dette fullt ut inn over seg. I august vedtok regjeringa at Melkøya skulle elektrifiseres forutsatt voldsom kraftutbygging i de mest arealpressede reindriftsområdene i Finnmark. Før jul fremmet regjeringen en tiltaksplan for reindrift og energiutbygging. Begge disse beslutningene kom uten konsultasjon med Sametinget. Når det gjelder tiltakspakken, så er det klart at vi skal delta så mye vi kan for å få til de beste løsningene i denne pakken som varsler flere prosesser knyttet til reindriften i flere departementer.

Møteleder, vi skulle gjerne presentert plenum med en god oversikt over en prosess knyttet til denne tiltaksplanen, men vi har kun sett den presentert i form av ei pressemelding, så vi har ikke ytterligere informasjon å dele på nåværende tidspunkt. Vi vet at noen av tiltakene isolert sett er bra, men det er likevel påfallende at staten bygger mye kompetanse og kapasitet selv, mens næringen og Sametinget ikke får samme kapasitetsøkning til å ivareta hensyn i slike saker.

Vi ser at alle de nye prosjektene som er søkt inn da NVE åpnet for forhåndsmelding av energitiltak skaper mye bekymring hos mange rettighetshavere. Sametingsrådet har møtt NVE og Statnett og gitt uttrykk for dette. Som dere har fått med dere har Porsanger kommune i kommunestyret vedtatt å utrede vind industrietablering på Skuohttanjárga, mens Loppa kommune har vedtatt at de ikke åpner for vindindustri på Seiland. Kommunestyret i Leirfjord vedtar følgende uttalelse:
Det er ikke aktuelt å si ja til utredning av vindkraftanlegg i Leirfjord før det pågående
menneskerettsbruddet i Fosen er avslutta. Kommunestyret i Leirfjord ønsker også å avvente
konklusjonene fra rettsprosessene knyttet til Øyfjellet i Vefsn før det er aktuelt å vurdere en
slik utredning. Kraftproduksjon skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter, og det er svært viktig for Leirfjord kommune å ivareta primærnæringene generelt, og særlig beitenæringa og
reindriftsnæringas interesser i slike saker.

På grunn av alle de innmeldte vindkraftsakene har Sametinget også gjennomført et seminar for kapasitetsbygging i reindrifta om konsultasjoner nylig. Seminaret var godt besøkt og det er viktig at rettighetshaverne er kjent med den nye konsultasjonsloven og at dette er noe vi også sprer kunnskap om. 

Den økonomiske veksten har en økologisk begrensning - evig vekst er ikke mulig Beslutninger om natur, naturmangfold og klima kan ikke bare fattes med blikket på økonomien alene. Naturen har større verdier enn penger siden det er grunnlaget for alt liv, også vårt. Dersom vi tar vare på naturen, så er naturen villig til å ta vare på oss.

Vi kan ikke bygge grønn omstilling som ender opp i folkerettsbrudd. Vi må sammen kunne tenke nøyere gjennom hva vi bruker de begrensede ressursene våre på; også kraft som en begrenset ressurs. Og vi må evne å se langsiktig. Derfor må vi få muligheten til å aktivt delta i beslutninger, disse beslutningene kan ikke tas uten oss.

Møteleder, den nye kvotemeldinga «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» ble lagt frem i januar. Forventningene var store på forhånd, men det var ikke de radikale endringene som ble presentert, snarere et skritt mot å oppheve noen av de tiltakene Solberg-regjeringen innførte. 

Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk legger et reelt resultatansvar på staten for videreføring av sjøsamisk kultur. Den tradisjonelle sjøsamiske fiskeflåten, hovedsakelig bestående av mindre fartøy, er i hjertet av sjøsamisk kultur, og den minste flåtens interesser bør samsvare med fiskernes og befolkningens interesser i de samiske områdene.

Kvotemeldingen inneholder en del gode tiltak, men også ubesvarte spørsmål. Gjeninnføring av trålstigen med en dynamisk fordelingsnøkkel vil være bra for kystflåten i lukket gruppe, da det vil sikre dem tilgang på torsk, spesielt i perioder med lav bestand. At kvantumet til åpen gruppe gjøres til en avsetning som tas fra toppen vil være bra for kystflåta. Forutsetningen er at avsetningen er stor nok.

Klimaet er knapt berørt i meldingen. I dag får de største båtene CO2-kompensasjon, noe som ikke bidrar til å senke utslippene i fiskeriene. Sametinget mener det bør innføres en CO2-avgift i fiskeflåten, som premierer klimavennlig adferd og hvor man får en omfordeling som kommer den minste kystflåten til gode.

Samlet sett innebærer meldingen noen viktige skritt i riktig retning, men det løser ikke moderproblemet, som er lovfesting av sjøsamiske fiskerettigheter. Dette er noe Sametinget har etterlyst flere ganger, og som vi vil behandle igjen denne uka i plenum i vår oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Når det gjelder ID-kvoteordningen, så er det positivt at regjeringen har foreslått en ordning som er reverserbar, men dette er åpenbart ikke en endelig løsning for å få klemt tannkremen tilbake i tuben igjen. Struktureringen reverseres i praksis ikke, og fiskekvotene vil i praksis forbli en salgsvare gjennom kjøp og salg av fartøy.

Det har aldri vært gjennomført tilstrekkelige grep for å rette opp i den urett som ble begått mot de minste fiskefartøyene i de samiske områdene i forbindelse med lukkingen av torskefiskeriene rundt 1990, noe denne kvotemeldingen fortsatt representerer en mulighet for å gjøre.

Møteleder, vi må jobbe intensivt med kvotemeldingen opp mot Stortinget, og det er haster. Vi har deltatt i den høringen som ble gjennomført, men gruppene på Stortinget fatter sine innstillinger til meldingen i disse dager.

Vi har vel alle fått med oss at Bodø som europeisk kulturhovedstad er åpnet. Det ble reaksjoner da Ella Marie Hætta Isaksen åpnet jakkeslaget sitt der det var skrevet: THIS IS SAMI LAND. Etterpå har det vært store debatter om saken i offentligheten.

I dagene knyttet til åpningen fikk jeg muligheten til å spise lunsj med samiske foreldre i Bodø. De kunne fortelle at det var stor variasjon i tilbudet deres barn fikk når det gjaldt det samiske. De små samiske Bodø-innbyggerne lekte nokså fornøyd med småbiler og drakk appelsindrikk.

Jeg tenker mye på hvordan det er for dem med disse debattene som ble skapt under åpningen. Etter min mening har vi sett dette før, slike debatter har foregått i Tromsø og i Alta. Det kan være smertefullt med debattene, men som regel medfører de noen endringer til det gode. Jeg er likevel bekymret over debattklimaet vi ser nå i forbindelse med Karasjok-saken. Som president vil jeg oppfordre alle til å ha en saklig tone i debatten og at vi ikke tillegger andre meninger de ikke har. Det er reelle uenigheter, og det skal selvsagt være lov å debattere alle saker og vedtak.

Jeg møtte ordføreren i Bodø og vi drøftet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Kanskje Bodø velger å gjøre som Tromsø, som allerede har satt i gang sitt eget arbeid med rapporten. Vi oppfordrer jo så mange som mulig til å gjøre nettopp det. Gå gjennom rapporten og arbeide med tiltak og spørsmål som rapporten reiser selv.

Møteleder, det fikk jeg også muligheten til å oppfordre alle kommunene til, da jeg talte til KS sitt øverste organ - landstinget - nylig.

Vi vet at det er utfordringer i kommunene og det er enklere for kommuner med stor samiskspråklig befolkning å tilby samiske tjenester, enn det er for kommuner med liten samisk befolkning. Men, møteleder, også kommuner der samer er i flertall rapporterer om lærermangel, og det er alvorlig. Det er avgjørende at alle kommunene har gode kunnskaper om fjernundervisningstilbudene i samisk. KS er en viktig samhandlingspart for Sametinget, og det utviklingsnettverket som forvaltningskommunene har innenfor KS er en av de faktorene som vi satser på og som jeg håper kan bidra til at vi sammen finner de beste tiltakene for å jobbe langsiktig og strategisk med.

Både Sametinget og kommunene har også forventninger til Regjeringen på feltet. Vi har fremmet behovet for at tilskuddet til samiske språkforvaltningsområder og kompetanse om samiske saker må økes. Jeg vet at dette er spørsmål som også opptar KS og de har 21.februar offentliggjort en rapport av Senter for Økonomisk Forskning “Merkostnader til ivaretakelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk” der de konkluderer med at kommunene har store kostnader som ikke blir dekt. Sametingsrådet vil møte alle kommunene i forvaltningsområdet i slutten av denne måneden for å drøfte forvaltningsområdets tilskuddsordning og finansiering av samiskspråklige tjenester og jeg håper vi kan komme tilbake til plenum med oppfølging i neste års budsjettforslag.

Vi har lav arbeidsledighet i Norge, og samiskspråklige kandidater er ettertraktet til mange ulike stillinger. Man er derfor nødt til å se på intern oppbygging av kompetanse, og ikke bare regne med å hente kompetanse utenfra. Flere kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har ordninger hvor ansatte i kommunen kan få permisjon for å studere samisk. Jeg mener at både kommunal sektor, og andre offentlige sektorer, må se på slike ordninger. Om en kommune setter mål om at 5 ansatte skal gjennomføre nybegynnerkurs på et år, så vil man etter 5 år ha 25 ansatte med grunnleggende samiskkompetanse. I Kåfjord kommune får alle kommunalt ansatte permisjon med lønn for å studere samisk og utdanningsstøtte til foreldre med barn som har samisk i skole og barnehage, eller pårørende til personer med demens. Kåfjord kommune har vedtatt at alle ansatte i kommunen har et ansvar for å fremme samisk språk og kultur i sine virksomheter.

Vi har et ordtak som sier at “Der alle vil være storkar, er det ingen til å ro båten”. Samiske rettighetshavere kan ikke overlates til seg selv. Menneskerettighetene gjelder også i kommunene, og vi er nødt til å bruke de verktøyene vi har for å unngå nye Fosen-saker. Kommunene kan bidra til å unngå dette gjennom å følge planprosessene og å benytte konsultasjonsloven på en god måte. La meg minne om at Fosen-saken kunne vært unngått, fordi det forelå en alternativ plassering som var mindre inngripende. Med gode prosesser så er det mulig å finne løsninger i mange saker.

Møteleder, også internasjonalt arbeid, er et felt der det kreves innsats. I de seneste årene har Sametinget opplevd at det er en økende kamp på den internasjonale arenaen mellom urfolk, minoriteter og lokalsamfunn. Dette skjer innenfor flere av mekanismene og møteplassene som er utviklet for å beskytte urfolks rettigheter. Noen stater setter bevisst likhetstegn mellom disse gruppene for å redusere eller vanne ut rettighetene som urfolk har. Sametinget synes det er en uheldig utvikling at urfolk, minoriteter og lokalsamfunn sammenblandes.

Dette fikk vi anledning til å ta opp i møte med utenriksministeren i Tromsø under Arctic Frontiers. Også nordisk samekonvensjon var et tema som ble løftet. Situasjonen for samer på russisk side var også tema i dette møtet samt det kommende landbesøket som Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter (EMRIP) skal gjennomføre her på norsk side.

Utenriksministeren orienterte om at nordområdepolitikken i større grad vil håndteres av Kommunal- og distriktsdepartementet. På det felles møtet med fylkeskommunene i nord løftet Sametinget at det er viktig å bygge tillit i nord mellom folkevalgte nivå og mellom folk for å sikre en god utvikling for oss alle.

Nordisk ministerråd er en arena som Sametinget må prioritere høyere nå når Arktisk råd er preget av den folkerettsstridige invasjonen av Ukraina. Det er også det samme som preger Barentssamarbeidet. På Nordisk råds møte i Oslo så arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonene på norsk, svensk og finsk side løftet. Tidligere kommisjonsleder Dagfinn Høybråten holdt et innlegg for utvalget for Velferd om at det var viktig at Nordisk råd organiserte et felles arbeid med kommisjonsrapportene.

Det stormer en del omkring hvordan helsetjeneste i Nord skal være organisert. Sametingsrådet har tatt kontakt med styret i Finnmarkssykehuset og advart dem om konsekvensene av å legge ned dagkirurgien i Alta. Alta burde heller få bygget opp det kirurgiske tilbudet. I høringen Helse Nord-styret nå har sendt ut om fremtidig struktur og oppgavedeling vil sametingsrådet argumentere for å opprettholde DPS-ene i Tana og Nord-Troms, samt dagkirurgien i Alta. Vi ser også frem til prosessen som kommer etterpå for å styrke den samiske spesialisthelsetjenesten, og kanskje endelig sørge for en riktig organisatorisk plassering av Sámi klinihkka.

Nasjonaldagen vår har også blitt gjennomført siden vi traff hverandre sist. Det er alltid gledelig å feire denne dagen, og det er virkelig barnas dag. Jeg lot meg glede av mange gode nyheter og fine feiringer over hele Sápmi. Et rørende øyeblikk for meg var da lille Katarina fra Ukraina joiket på den felles markeringen som Alta kommune og Lávgu - språksenteret i Alta hadde. Hun har gått på kulturskolen og lært seg å joike, og det syntes jeg var ekstra fint å oppleve.

Møteleder, jeg ser frem til forhandlingene som kommer denne uka av den største historiske saken i Sametingets historie. Jeg skal ikke legge skjul på at å lage innstillingene i sakene har krevd mye av hele vår organisasjon. Det har gledet meg at det kom inn hele 86 høringssvar om rapporten - og det er viktig at vi hører og bruker disse i arbeidet med vedtakene.