Gudnejahttojuvvon oasseváldit, guossit, dáiddárustibat ja buorre Elle Hánsa!

Lean nu giitevaš go beasan leat odne duinna fárrolagaid go dát leat stuorra illu beaivi  dutnje go Majestehta Gonagas Harald lea mearridan addit dutnje,  - Elle Hánsii -  gudnin St. Olav árvomearkka ja ahte don odne nammaduvvot 1. luohká Riddárin.

Sávan hui ollu lihkku dutnje dáinna erenoamáš gudni bálkkašumiin ja dán don gal ánssášat go olles eallinagi leat sihke vuoruhan ja bargan sámi dáiddárin ja dáiddalašvuođain.

Det kjennes så godt å være her i dag, å bli invitert hit for å feire denne viktige dagen sammen med deg Elle Hánsa, vår egen Keviselie.

Gratulerer hjerteligst og dette fortjener du virkelig, du som har stått på iherdig i mange tiår.   

Da jeg fikk nyheten fra Kongehuset om at Hans Majestet Kong Harald har utnevnt deg til Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, så ble jeg fylt med glede og takknemlighet.

Takknemlighet når våre samiske kunstnere får den hederen som de fortjener og en glede fordi jeg vet at livet som samisk kunstner ikke alltid er like lett, for å si det mildt - det må ha vært mange krevende dager. 

Du og våre kunstnere har kjempet en kamp for synliggjøring og styrking av samisk eksistens, for fremtiden for vårt språk og kultur og for kampen om land og vann. Det gjør du og dere med ett sett av utvidede uttrykksformer og måter. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: kunsten åpner vårt sinn og hjerte på en annen måte enn politisk retorikk alene kan makte. Det er et viktig samspill, som jeg verdsetter høyt.

Den samiske kunsten betyr mye for det samiske samfunnet og beriker oss og andre. Denne rikdommen handler ikke om penger eller makt, men motmakt, det å gi oss mennesket mulighet til å la oss forundre, la oss reise, ikke fysisk, men inn i oss selv og vår tankeverden og forestillinger. Jeg vil sitere din kunstnerkollega Áillohaš, Nils Aslak Valkeapää, som har skrevet så treffende i boka om deg, Elle Hánsa:

/Kunst er et nytt begrep blant samene- noe nytt og fremmed.

Noe å henge på en vegg.  I den grad vi har hatt vegger, har det hittil funnes viktigere ting å henge på dem enn bilder.

Likevel har kunst alltid eksistert hos oss.

Hele livet er en kunst.

Klær. Farger. At kofta sitter godt, ser pen ut. Hvordan beltet sitter. Måten en beveger seg på.
Tenner bålet. Hvordan en selv sitter, drikker kaffe. Evnen til å ha det vakkert rundt seg.
Fargerikt./ 

Dere to, du og Áillohaš, beskriver så vakkert at livet er som en kunst å leve og at det ikke blir spor etter oss - det gir uttrykk for dybden og kraften i samisk filosofi.

Men du har gitt oss spor, du har gått opp stier for oss alle.

Under den harde fornorskningstiden klarte majoritetssamfunnet å endre oss, vårt språk, vårt liv, vår kultur og vår identitet – den hadde ikke like høy status som det norske. Vi ble fortalt at vi var av lavere rang, det ble innprentet til våre formødre og forfedre- og også til deg og til meg- til vårt folk!

Du så både uretten og usynliggjøringen! På vegne av det samiske folk, så vil jeg takke deg for innsatsen som du har gjort for å synliggjøre våre stedsnavn.  Det er imponerende arbeid som du har gjort, å samle inn tusenvis av stedsnavn og sirlig sitte dag etter dag, kveld etter kveld for å lage 21 samiske kart som detaljert viser vår eksistens og vår historie. 

Din personlige livshistorie har både smerte og styrke. Noe du selv har beskrevet er hvordan det er å være 2693 dager og netter i en sprinkelseng i barnestua på Kysthospitalet her i Romsa - langt unna trygghet og egen familie.

Din styrke er stor, og du har vist denne kraften ved å sprenge deg ut av stramme rammer og begrensinger andre har satt.  Du har alltid vært svært reflektert, og du har tatt personlige valg som har styrket deg, både som kunstner og urfolksaktivist.

Åtte samiske kunstnere som ble pionerer og som med stolthet visste sin kraft og samiske arv, tenkning og eksistens gjennom kunsten. Det som imponerer meg mest er at alle dere åtte viet livet til kunsten og dere ble anerkjente og dyktige.

Dere var uredde, sterke og stolte ČSVere, med en enorm påvirkningskraft, fra 1970-tallet til nåtid.

Elle Hánsa, du så også svakhetene i vårt samfunn, og du valgte å engasjere deg politisk for å styrke samenes livssituasjon og rettigheter.  Du har vært en trofast NSRer, og du var med på å kjempe for anerkjennelsen som vi har fått, og du har vært med i historiske politiske prosesser, striden om Kautokeino-Altavassdraget og etter dette skjedde etableringen av Sametinget.

At det er Árran julevsáme guovdásj i Ájluokta som skal forvalte dine 12 000 kunstneriske verk er neppe heller tilfeldig. Du har selv tatt kontrollen over hvordan ditt livsverk skal forvaltes for ettertidens beste, noe som viser at du har hjerte for at vårt folk, og andre, skal få oppleve gleden av din kunst for all fremtid i en av de samiske institusjonene.

For 10 år siden, i 2012 fikk du også Norske Samers Riksforbunds ærespris og jeg hadde gleden av å være tilstede da. Det var av de flotteste dager, da vi fikk ære deg, en av våre egne. Jeg er også svært takknemlig for at du gjennom mange år har vært så viktig for oss som har kommet til denne byen som studenter. Jeg er takknemlig for at du åpnet ditt hjem for oss, og minnes med glede måltider og gode samtaler. Det har hatt stor betydning for meg personlig. Og jeg er imponert av ditt livsverk som er så mangeartet. Jeg glemmer aldri da du viste frem den nøyaktige miniatyren du har laget av domkirka her i Tromsø.

Det er så mye jeg kunne ha sagt om deg Elle Hánsa, men det viktigste i dag er av ytterst formell karakter. I min rolle som sametingspresident skal jeg på vegne av det samiske folket takke deg for alt du har gjort for vårt samfunn gjennom ditt livsverk.

Sámediggi har en gave til deg som du skal få litt senere. Det er silbaroahkit laget av Torild Labba som opprinnelig er fra Gohppi i Deatnu, og det er blitt fortalt til meg at dere kjenner hverandre.

Ollu lihkku dáinna stuorra beivviin Elle Hánsa ja sámi álbmoga bealis de cealkkán dutnje lihkku sávaldagaid ja dearvvuođat miehtá Sámis.  Igjen - gratulerer med denne store dagen, og på vegne av det samiske folk så sender jeg hilsninger og gratulasjoner fra oss alle, i hele Sápmi.

Ollu giitu!