I innlegget beskrives en opplevelse av et stadig økende press på arealer i kommuner, både på land og i sjø. Dette er en opplevelse Sametingsrådet paradoksalt deler med dere. Dette må vi drøfte sammen.  

Kommunalt selvstyre er viktig, men det må også omfattes i å ivareta grunnlaget for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Vest-Finnmark Rådet har tatt kontakt med mange departementer, men har i denne sammenhengen ikke kontaktet Sametinget når det gjelder behovet for å drøfte hvordan de som kommunale myndigheter kan sikre grunnlaget for fremtiden for reindrifta, beitenæringer, naturen, samisk språk og kultur. Derimot har de valgt å la oss lese vedtaket og denne uttalelsen i media før de oversendte skrivet til Sametinget. 

I lys av dette er det kanskje ikke så merkelig at opplevelsen for Vest-Finnmark Rådet er at det ikke er handlingsrom for å “finne løsninger”. Vest-Finnmark Rådets innlegg og vedtak er derfor en veldig god påminnelse om hvorfor Sametinget og samiske organisasjoner er viktige for å sikre og å ivareta samiske interesser både på sjø og land.

I denne sammenheng inviterer vi kommunetoppene i Vest-Finnmark Rådet til et felles møte hvor vi kan ta oss tid til en gjennomgang av areal- og næringspolitikk, samt klima- og naturutfordringer. Vi har derfor sendt formell invitasjon til Vest Finnmark regionråd for å være sikker på at kommunene kan løfte disse sakene med oss. Vi ønsker særlig å høre kommunenes løsningsforslag på å få til bedre samhandling. 

Hvordan kan vi sikre eksistensgrunnlaget for primærnæringene som er grunnlag for samisk kultur, språk og samfunnsliv? Dette er ett av mange spørsmål som har stor betydning i denne sammenheng. Sjøsamiske saker handler for eksempel også om å sikre sjøarealer slik at det kystnære fisket kan videreføres. 

Vern, båndlegging og hensynstakelse av eksisterende næringer, natur, klima og kulturer, der urfolksrettigheter skal og må kombineres med planer for økt næringsaktivitet og utbygging av kritisk infrastruktur er viktig. Kommunene må ta sin del av ansvaret for å sikre at vi når de nasjonale målsettingene på de ulike områdene. Alt dette skal og må skje i lys av «det grønne skiftet», men det bør ikke skje på en slik måte at samiske interesser og rettighetshavere fortrenges.

Sametingsrådet har forståelse for at vern og båndlegging av kommunenes arealer kan være utfordrende sett i lys av all den hurtige nedbyggingen av naturen flere ønsker å gjøre med tanke på det grønne skiftet. Denne nedbyggingen kan dessverre ikke skje på bekostning av eksisterende grønne næringer, som også er en av våre viktigste matprodusenter i Sápmi. Det kan ikke skje på bekostning av at samiske primærnæringer blir presset ut og utslettet. Disse næringene er en del av grunnlaget for samisk kultur, språk og levesett, og er altfor viktige til å forhandle bort der vi vil og skal bidra.

Verden står ovenfor både natur- og klimakrise, som vi i felleskap må forsøke å håndtere. Sametinget ønsker dialog og drøftinger som kan bidra til god felles forståelse og løsninger.

Sametingsrådet vet at primærnæringene er svært presset både på areal, klima- og naturendringer. Vi vil påpeke at i en urolig tid i verden vil matproduksjon fortsatt være og bli enda viktigere enn tidligere. Vi trenger å løfte både behovet for selvforsyning og matvaresikkerhet sammen.

Sametingsrådet inviterer Vest-Finnmark Rådet til møte i Karasjok for dialog og kunnskapsdeling. Vi vil også invitere Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Protect Sápmi til å dele deres kunnskap og innsikt om ulike utfordringer.

Sametingsrådet sender med dette også svar til kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, næringsminister Jan Christian Vestre, landbruks- og matminister Sandra Borch og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Vi merker oss at regionrådet har bedt om videre dialog i sakens anledning med ulike departement, direktorat og sektormyndigheter, og vi håper at rådet også prioriter å komme til Karasjok for også å treffe Sametingsrådet.

Silje Karine Muotka (NSR)

sametingspresident