Avtalen legger en global ramme for statenes ambisjoner og innsats for bevaring av naturmangfold fram mot 2030. Avtalen har fire mål og 23 delmål, som alle land på COP15 forpliktet seg til å nå innen 2030. Blant annet forplikter avtalen medlemmene til 30 prosent vern av både land- og sjøarealene.
Les mer om Naturavtalen på nettstedet til Konvensjonen for biologisk mangfold (engelsk)
Les mer om Naturavtalen på nettstedet til FN-sambandet (norsk)
Les Naturavtalen i norsk oversettelse på Regjeringens nettsted
Støtter opp om urfolks rettigheter
Naturavtalen var en viktig milepæl for urfolk. Avtalen støtter opp om urfolks rettigheter til fortsatt bærekraftig bruk av naturmangfoldet og urfolks mulighet til deltakelse i beslutninger om bevaring og bruk av naturmangfoldet. I tillegg anerkjenner avtalen urfolks rolle i bevaring av naturmangfold og verdien av tradisjonell urfolkskunnskap.
Uttalelse fra urfolk globalt om Naturavtalen:
Statement of the International Indigenous Forum on Biodiversity (IIFB) (engelsk)
Sametingets forventninger til implementering av Naturavtalen
Målene i avtalen er globale, men iverksettes nasjonalt gjennom nasjonal miljøpolitikk. I Norge har regjeringen varslet at det skal fremmes en Stortingsmelding om naturmangfold som skal vise vei hvordan Naturavtalen gjennomføres nasjonalt. Stortingsmeldingen vil ha konsekvenser for samiske næringer og samisk kulturutøvelse.
Sametingsrådet har signalisert til regjeringen at Sametinget forventer å bli involvert i den nasjonale implementeringen av Naturavtalen. Sametingsrådet ønsket derfor en bred forankring av Sametingets fremtidige politikk angående ivaretakelse av naturmangfoldet i Saepmie.
Høsten 2023 ble det derfor fremmet to saker i Sametingets plenum.
Den første plenumssaken, Sametingets forventninger til implementering av Naturavtalen, angir Sametingets forventninger til stortingsmeldingen.
Les plenumssaken: Sametingets forventninger til implementering av Naturavtalen
Den andre plenumssaken, Vaarjelidh – Bevaring av naturmangfold, angir Sametingets syn på hvordan man fra samisk ståsted mener naturmangfoldet kan bevares på best mulig måte.
Les plenumssaken: Vaarjelidh – Bevaring av naturmangfold
Samisk urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen
Det er behov for mer bruk av urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen, noe som Sametingets plenum behandlet i egen sak i juni 2024.
Les plenumssaken: Samisk urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen
Samisk urfolkskunnskap (árbediehtu, sámi árbevirolaš máhttu) er samenes forståelse av forsvarlig forvaltning av naturresurser, og menneskets plass i naturen.
Urfolkskunnskap har relevans så lenge urfolkskulturer er levende, så lenge urfolks næringer får utvikle seg og kulturelle praksiser kan utøves og videreføres til neste generasjoner. Urfolkskunnskap er knyttet til språket, verdiene og praksisene til folket som bor i og lever av et landskap. Uten levende urfolkskultur har kunnskaper, som er vokst frem og blitt utviklet, testet og finpusset innenfor kulturen, lite verdi. Derfor er Sametingets arbeid for samiske rettigheter til land og vann, samiske næringer og samisk praksiser for utnyttelse av fornybare ressurser i de tradisjonelle samiske bosettingsområder tett knyttet til bevaring av samisk urfolkskunnskap.
Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområder
Sametingets plenum bevilget gjennom Sametingets reviderte budsjett 2022 midler til prosjektet Kunnskapsgrunnlag, forvaltning av verneområder/nasjonalparker.
Sametingsrådet har slått fast at det er behov for revidering av eldre verneområdeforskrifter slik at samisk kultur- og næringsutøvelse får bedre vilkår i verneområder. Sametingsrådet har konstatert at det er behov for et styrket grunnkapsgrunnlag som synligjør hvordan dagens verneforskrifter fungerer og hvordan utfordringer samisk kulturutøvelse, samiske næringer og lokalsamfunn opplever i møte med vernede områder.
Satsingen resulterte i to rapporter:
Les rapporten: Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområder – samiske perspektiver (2023) av NORCE (PDF, 2 MB)
Les rapporten: Utredning om relationen mellan kap. V naturmangfoldslovens bestämmelser områdesvern och den internationella urfolksrätten (2023) av professor Mattias Åhrén (PDF, 517 kB)