Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Samisk jordbruk er avhengig av at norske myndigheter har en langsiktig og forutsigbar jordbrukspolitikk. Jordbruk i samiske områder kan vanskelig konkurrere med områder i resten av landet som har bedre klimatiske forhold. Av den grunn kan ikke konsekvensene av en overproduksjon i andre deler av landet gå ut over jordbruksproduksjonen i samiske områder.

Jordbruk er en distriktsnæring som må drives der det er jordbruksareal. En god del av bosettingen i samiske områder har sammenheng med at den er knyttet til mulighetene for å drive med jordbruk. I tillegg til å være viktig for bosettingen har verdiskapingen i jordbruket stor betydning for samiske områder. Produksjon av jordbruksprodukter skaper også ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Det dreier seg om verdiskaping innen slakterier, meierier, maskinleverandører, transportsektor etc.

Basisproduksjonene i det samiske jordbruket er melkeproduksjon og sauehold. I Troms er geit viktig for noen bygdesamfunn. Samiske områder har i dag en del dyrka areal  som ikke brukes i dag, men som lett kan tas i bruk av eksisterende bruk.

Sametinget gir hvert år innspill til jordbruksavtalen. Denne behandles i Sametingets plenum før forhandlingene starter.

Her er innspillet for 2024: Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2024 (PDF, 263 kB)

Videreforedling av mat, matopplevelser og arktisk landbruk er et av de områdene Sametinget prioriterer. Det er innen disse produksjonene det er mulig å øke verdiskapingen ytterligere.