Jordbruk

Jordbruk

Jordbruk spiller en meget viktig rolle for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. Sametinget jobber for å bevare og utvikle jordbruk som en viktig kulturbærer og sysselsetter.

Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Samisk jordbruk er avhengig av at norske myndigheter har en langsiktig og forutsigbar jordbrukspolitikk. Jordbruk i samiske områder kan vanskelig konkurrere med områder i resten av landet som har bedre klimatiske forhold. Av den grunn kan ikke konsekvensene av en overproduksjon i andre deler av landet gå ut over jordbruksproduksjonen i samiske områder.

Jordbruk er en distriktsnæring som må drives der det er jordbruksareal. En god del av bosettingen i samiske områder har sammenheng med at den er knyttet til mulighetene for å drive med jordbruk. I tillegg til å være viktig for bosettingen har verdiskapingen i jordbruket stor betydning for samiske områder. Produksjon av jordbruksprodukter skaper også ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Det dreier seg om verdiskaping innen slakterier, meierier, maskinleverandører, transportsektor etc.

Basisproduksjonene i det samiske jordbruket er melkeproduksjon og sauehold. I Troms er geit viktig for noen bygdesamfunn. Samiske områder har i dag en del dyrka areal  som ikke brukes i dag, men som lett kan tas i bruk av eksisterende bruk.

Sametinget gir hvert år innspill til jordbruksavtalen. Denne behandles i Sametingets plenum før forhandlingene starter.

Her er innspillet for 2020 Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2020 (PDF, 442 kB)

Videreforedling av mat, matopplevelser og arktisk landbruk er et av de områdene Sametinget prioriterer. Det er innen disse produksjonene det er mulig å øke verdiskapingen ytterligere.