Runar Myrnes Balto Árvu/Sámediggi

– Mun lean ilus go Sámediggi dál sáhttá sáddet hui čielga ja ovttačilggolaš signála Davvi Dearvvašvuhtii, ahte máŋga dain evttohusain maid sii leat meannudeame, leat áittan sámi álbmoga dearvvašvuođabálvalussii. Dán gulaskuddancealkámuša lassin áigut mii dál bivdit konsultašuvnnaid Davvi dearvvašvuođain, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR).

Buot vuolláičálli bellodagat ballet ahte dát ođđasisorganiseren menddo sakka čuohcá Davvi-Romsii ja Finnmárkui.

– Mii ballat ahte eará fálaldagaid ráfáiduhttin práksisis dál dagaha ahte davimus guovllut gártet Davvi dearvvašvuođa seastindoaibman. Lea dohkketmeahttun dilli, go mii diehtit makkár erenoamáš hástalusaid guhkes gaskkat ja dálkkádagat dagahit dán guovllus, celket joavkojođiheaddjit Beaska Niillas (NSR), Toril Bakken Kåven (Nkf), Elisabeth Erke (Gb), John Mathis Utsi (JSL) ja Ann-Elise Finbog (SáB) oktasaš cealkámušas.

Čuovvovaš áššiin leat ovtta oaivilis:

• Sámediggi vuosttalda jándorsajiid sirdima DPS Deanus Álahedjui, danne go dat mearkkaša ahte nubbi dan guovtti psykiatriijadearvvašvuođafálaldagas gos sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta lea guovddážis, heaittihuvvo.
• Sámediggi vuosttalda TSB Álaheaju gárrenmirkodivššu heaittiheami, danne go dat hedjonahttá gárrenmirkodivššu miehtá guovllu ja dagaha guhkit mátkkošteami olbmuide.
• Sámediggi bivdá Davvi dearvvašvuođa gohččut Finnmárkku buohcciviesu bisuhit beaivekirurgiija ja dainna lágiin bissehit Álttá klinihka heaittiheami. Bálvalusaid galggašii baicca nannet, ovttas buoret riegádahttin- ja fáhkkabálvalusaiguin.
• Sámediggi vuosttalda jándorsajiid heaittiheami Hánssagiettis, mii lea guovddáš mearrasámi guovllus ja mii dagahivččii menddo guhkes mátkkošteami sámi álbmogii.

Dát bellodagat dorjot gulaskuddancealkámuša:

Norgga Sámiid Riikkasearvi (NSR)

Nordkalottfolket (Nkf)

Guovddášbellodat (Gb)

Ávjovári Johttisápmelaččaid listu (JSL)

Sámeálbmot Bellodat (SáB)

Bellodatsorjjasmeahttun áirras Jørn Are Gaski

Dát bellodagat ovddastit oktiibuot 32 áirasa 39 áirasis Sámedikkis.  

Sámedikki gulaskuddancealkámuš Davvi dearvvašvuhtii - Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord

Sametinget høringssvar tar utgangspunkt i at samiske pasienter har rett til helse- og omsorgstjenester tilrettelagt deres språk og kultur, samt at det i samiske områder må være adgang til helsetjenester i rimelig avstand. Målsetninger og lovverk forutsetter at utforming og gjennomføring av helsetjenester for den samiske befolkningen i Norge skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll, at tjenestetilbudet tilrettelegges pasientens språklige og kulturelle bakgrunn, og at ansvarlig myndighet forplikter seg til at dette er gjennomførbart.

Sametinget minner om sitt syn på at Sami klinihkka i første omgang bør legges direkte under Helse Nord RHF. Dette er begrunnet i bekymringsmeldinger fra samiske fagfolk og samiske brukerrepresentanter om manglende styrking av samiske helsetilbud, manglende prioritering av samiske pasienters mulighet til å bruke samisk språk, og at etablerte systemer medfører at ikke alle samiske pasienter får tilbud hos samiske spesialisthelsetjenester. Bekymringene er ikke mindre i dag. 

Sametinget har i denne prosessen fått flere innspill fra berørte fagmiljøer og andre engasjerte. Samtlige er bekymret for det som nå pågår i Helse Nord. Flere peker på at når Helse Nord beskriver robuste fagmiljøer så ser man ikke i foreslåtte tiltak at det er fokus på samiske robuste fagmiljøer. Det er begrenset med kunnskap om den samiske befolkningen og deres helse, og med det følger også lite kompetanse. Med lite kompetanse kan ikke fagfolk gi tjenester som har høy kvalitet.

Mange påpeker videre at det er kontraintuitivt at Helse Nord selv sier at det viktigste er befolkningens tilgang til forsvarlige helsetjenester, men allikevel fremmer nedleggelser/omorganisering i distriktsområder og vil flytte tjenestene til større byer. Sametinget ser også med sterk bekymring på hvordan fredningen av enkelte tilbud i Helse Nord fra Helsedepartementet ser ut til å føre til at de nordligste områdene fungerer som en salderingspost for Helse Nord. Dette fremstår ikke rimelig, gitt de store avstandene Nord-Troms og Finnmark. Her vil Sametinget peke på at en slik dreining av helsetjenestene er svært risikofylt, da lengre reisevei betyr i praksis dårligere pasientsikkerhet. Det eksisterer internasjonal forskning som viser sammenheng mellom lang reisevei og økt dødelighet. Sametinget etterlyser også mer forskning på dette i Norge, for å få et mer opplyst grunnlag for avgjørelser om strukturene i spesialisthelsetjenestene.

Sametinget mener det er bekymringsverdig at Helse Nord, som har særskilt ansvar for likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, foreslår nedleggelser/omorganiseringer av samiske helsetilbud på samme tid som Sámi Klinihkka utredes omorganisert. Sametinget er bekymret for omorganisering og sentralisering av helsetilbud til både samiske pasienter og andre, som bor i utkanten av sentrale strøk. Sametingets standpunkt er at å foreslå nedleggelser av samiske helsetilbud som ligger i samiske forvaltningsområder der samisk språk og kultur står sterkt, samt der helsearbeidere er samisktalende og stabile, ikke samsvarer med samelovens språkregler.

Sametinget viser til Helse Nords helsetilbud i Tana. For samiske pasienter omhandler god helsetjeneste ikke bare å forebygge sykdom, men at de blir møtt av fagfolk som har både samisk språk- og kulturkompetanse, samt fagkompetanse. Forslag om å nedlegge /sentralisere døgnenheter hvor samisk kompetanse er vel etablert, til større byer, vil ikke bistå til opplevelsen av gode helsetjenester for samisk befolkning. Å flytte sengeposter fra DPS Tana oppfattes som nedleggelse av tilbudet, og med det vil det i realiteten kun være et DPS igjen i forvaltningsområdet for samiske språk, nemlig den som ligger i Karasjok. Det er også stor bekymring knyttet til at Helse Nord vil miste viktig samisk språk- og kulturkompetanse ved en slik nedleggelse, siden man ikke kan legge til grunn at ansatte vil flytte fra Tana. Med lite kompetanse i tjenesten som helhet kan ikke fagfolk gi tjenester som har høy kvalitet. En i realiteten nedleggelse av Døgn Tana rammer både samisk psykisk helsetilbud, samiske fagmiljøer og det samiske samfunnet. 

Rusavhengighet er et folkehelseproblem der overforbruk medfører stor helseskade, tidlig død, flere psykiske sykdommer og svekket fysisk helse. Sametinget er bekymret for konsekvensene av nedleggelse/omorganisering av tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) Alta, fordi dette vil bety en reell svekkelse av spesialisert rusbehandling i hele regionen, samtidig som det fører til lengre reisevei for mange. Sametinget ber om at tilbudet ikke legges ned.

Sametinget er videre negativ til forslag på nedleggelse av døgnplasser i Storslett. Pasienter som sliter med psykiske lidelser, bør være i trygge og kjente omgivelser. Sametinget ser det ikke som fornuftig at helsetilbud som har kompetanse og bemanning skal flyttes til store institusjoner. Videre vil lang ventetid også kunne innebære lengre sykdomsforløp. Man antar også at sentralisering av tjenestene kan føre til høyere terskel for innleggelse og dermed føre til at pasienten er sykere når de innlegges, samt ved å bli sykere risikerer man at andel av tvang og lidelse vil øke. Samfunnsbildet viser at det er behov for flere behandlingstilbud innen psykisk helsevern enn det er lagt opp til. Det bør derfor bygges opp samtidig som man beholder de plassene som er i distriktene. Den langsiktige effekten vil være av stor samfunnsnyttig verdi både i form av økonomisk verdi og i henhold til folkehelseaspektet, da man får blant annet mennesker raskere tilbake i arbeidsliv og daglig aktivitet.

Mange pasienter i Finnmark har lang vei til spesialisthelsetjenestene. Sametinget mener at Finnmarksykehuset HF må bidra til at pasienter som trenger helsehjelp bør motta dette så skånsomt som mulig. Deriblant mener Sametinget at Finnmarkssykehuset bør ha pasienters behov i fokus ved å vurdere og etablere aktuelle helsetilbud utenfor sykehuset, deriblant ved Alta som har en stor befolkning. Sametinget mener at det er uforsvarlig å bygge ned tilbudet i Alta ved å legge ned dagkirurgien ved klinikk Alta. Alta og området rundt Alta har en stor samisk befolkning, som lider under lang reisevei til sykehuset i Hammerfest over et svært værutsatt område. Dette går på tryggheten løs.

Derfor mener Sametinget at spesialisthelsetilbudet i Alta snarere burde bygges opp i stedet for ned, uten at det går ut over tilbudet i distriktene. Dette gir også en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er logisk å utvide helsetilbudet i Alta av flere grunner, ikke minst fordi det er enklere å rekruttere helsepersonell i et område med stort befolkningsgrunnlag. Dette gjelder også samisk språklig- og kulturell kompetanse. En oppbygging av akuttberedskap i Alta, inkludert fødeavdeling og kirurgi, vil etter Sametinget skjønn gi besparelser for Helse Nord i lengden, med kortere og tryggere reisevei, samt et bredere rekrutteringsgrunnlag. Det er også generelt samfunnsøkonomisk gunstig å gi mennesker helsetilbud lokalt, da man kan anta at man da får mennesker raskere tilbake i arbeidsliv og daglig aktivitet.

Selv om tilbudet ved klinikk Alta ikke er en del av denne høringen, ber Sametinget Helse Nord RHF instruere Finnmarkssykehuset om ikke å bygge ned tilbudet i Alta. En situasjon der vurderingen om Altas helsetilbud er delegert ned til Finnmarkssykehuset, fremstår ikke som rimelig eller tilfredsstillende.

Sametinget mener at en samordning av primær- og spesialisthelsetjenestene på flere områder kan ha positive følger. Det er skarpt skille mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men begge har krav på at det skal være tett samarbeid mellom dem. Samordning er derimot ikke noe som kan gjøres uten grundige utredninger. Uten grundige utredninger og risikoanalyser vil dette kunne ha store økonomiske kostnader. Å samordne to deler som allerede er svekket vil ikke alltid være en styrket løsning. Dette har Helse Nords arbeidsgruppe tydelig pekt på selv i høringsutkastet.

De regionale helseforetakene inngår i statens direkte eierskap og er omfattet av statens eierpolitikk. Sametinget ber dermed om at myndighetene er sitt ansvar bevisst når det gjelder samiske saker. I forkant av dette høringssvaret har Sametinget i møter med Helse Nord beskrevet at Sametinget vil be om konsultasjoner. Dette innebærer blant annet at det må være en reell dialog med en forutsetning om at samiske interesser er aktivt inkludert i prosessene, samt at det ikke gjøres realitetsbeslutninger før konsultasjonene.