Disse samiske stedene i Trøndelag vurderes som nasjonalt viktige

26 steder er identifisert og sju av disse er samiske. Disse er: Johkegaske, Dåtnejaevrie – Tunnsjøen, Gressåmoen, Hierkieloekte – Hestvika, Volhaugen, Skearpedaelie – Skarpdalen. Riasten i Holtålen. 

Et utvalg av landskap i Trøndelag vurderes som nasjonalt viktige. Riksantikvaren og Trøndelag fylkeskommune har nå sendt ut en ny oversikt på høring. 

Sametingets kulturminneforvaltning har bidratt til den nye oversikten.  Målet er en oversikt som skal vise mangfoldet av landskap i fylket. Oversikten skal først og fremst være et verktøy som gir kunnskap til kommunene og andre styresmakter. Den er ikke en verneplan, og områda blir ikke freda. Høringsfristen er 1. mars 2026.  

 

Disse samiske stedene anses som nasjonalt viktige: 

2. Johkegaske i Raarvihken tjïelte/Røyrvik kommune

Nasjonal interesse: Det utvalgte landskapet representerer med sin lange kontinuitet sørsamenes kamp for sin kultur og sitt levevis. Til tross for store og skjellsettende endringer introdusert uten deres involvering, har samene både klart å tilpasse sin tradisjonsnæring, samt å skape en ny og samlende arena for å vedlikeholde sin samiske identitet. Området framstår som et intakt og levende kulturmiljø der opprettholdelsen av sørsamisk reindriftskultur står i førersetet.

3. Dåtnejaevrie – Tunnsjøen i Raarvihken tjïelte/Røyrvik kommune og Lijren tjïelte/ Lierne kommune

Nasjonal interesse: Den nasjonale interessen ved Dåtnejaevrie -landskapet er først og fremst koblet til den religiøse bruken av landskapet. Fjell og andre hellige elementer i landskapet har alltid vært en essensiell del av den førkristne, samiske religionen. Øyene i Tunnsjøen er svært synlige eksempler på dette. Samtidig fungerer de av samme grunn som vitner om storsamfunnets forsøk på fremmedgjøring og dehumanisering av samisk tro og tradisjon. Mytene om Tunnsjøguden har levd sterkt i lokal og nasjonal bevissthet, og satt sitt preg på synet på den førkristne, samiske kulturen. Derfor er det viktig at man tar vare på eksemplene og tradisjonene for å kunne sette dem inn i, og formidle dem i, en korrekt og respektfull sammenheng.

5. Gressåmoen i Snåasen tjïelte/Snåsa kommune

Nasjonal interesse: Landskapet er et framstående eksempel på sørsamisk bosetning med stor tidsdybde. Her finnes gammetufter, stabbur, dyrkingsspor osv. Kulturminnene på Gressåmoen viser et nært forhold mellom bumann og same, og det avhengighetsforholdet som har eksistert opp igjennom tida. Den nære kontakten mellom samer med sin århundrelange, erfaringsbaserte kunnskap og norske nybyggere framstår som tydelig i landskapsbruken. Både norsk og samisk bosetning har sammenheng med ferdselsveien mellom Snåase og Lijre. Kontinuiteten i den samiske bruken av landskapet understrekes ved at landskapet fremdeles er i bruk som reinbeite.

7. Hierkieloekte – Hestvika i Nåavmesjenjaelmien tjïelte/Namsos kommune

Nasjonal interesse: Den nasjonale viktigheten av Hierkieloekte er først og fremst stedets tilpasning til den marine næringsveien. Vi kjenner svært få fysiske kulturminner etter den kystsamiske bosetningen i Ytternamdalen. Hierkieloekte tjener som et eksempel på hvordan samer tidligere har utnyttet andre næringer enn reindrift. Det samiske samfunnet har i fortiden vært langt mer variert enn det vi ser i dag. Det er derfor viktig å bevare kulturmiljøer som kan fortelle også denne glemte delen av sørsamisk historie.

16. Volhaugen i Vïeredaelien/Verdal, Inderøy og Stïentjen/Steinkjer kommuner

Nasjonal interesse: Landskapet representerer en lite kjent del av den sørsamiske historien. I dag tenker en først og fremst på samisk næring i form av reindrift. Realiteten er at samisk historie er preget av stor tilpasningsdyktighet og allsidighet i ressursutnyttelsen og kulturutøvelsen. Den trønderske og norske historien er også en historie om et nettverk av samiske familier som har utøvd sin kultur innenfor, og samtidig parallelt med, bondesamfunnet. Volhaugen er et unikt, tilgjengelig og godt dokumentert eksempel på denne delen av samisk og norsk bosetningshistorie.

21. Skearpedaelie – Skarpdalen i Tydaelien/Tydal og Mearohken/Meråker kommuner

Nasjonal interesse: Det historiske forholdet mellom bønder og samer har vært definerende for dagens syn på sørsamisk bosetning, kultur og næring. For å kunne føre en fordomsfri, forsonende og kunnskapsbasert debatt i samtiden er det avgjørende å kjenne bakgrunnen for våre holdninger. Det er derfor av nasjonal betydning å sikre de kulturmiljøene som har vært en del av formingen av denne historien. Skearpedaelie er et levende landskap hvor denne historien er godt dokumentert både gjennom fortsatt bruk, historiske kilder, historisk forskning og arkeologiske kulturminner. 

22. Riasten i Holtålen, Rossen/Røros og Tydaelien/Tydal kommuner

Nasjonal interesse: Riasten bærer tydelige spor etter samisk befolkning gjennom flere århundrer, fra villreinjakt til tamreindrift. Lange tradisjoner og varierte kulturminner preger Riasten-landskapet og gjør det til et eksemplarisk bilde på samenes tilstedeværelse sør i Saepmie. Også områdets dualitet og konfliktfylte historie er en viktig del av den nasjonale fortellingen om samer og nordmenn. Vi trenger å ta vare på land - skap som i klartekst forteller hvordan konkurransen om beiteressurser og industribygging har påvirket historien. Riasten-landskapet tjener som et vitnes - byrd om hvordan samer konsekvent har blitt fratatt sine leve - og beiteområder. Dette er viktig i den pågående prosessen med forsoning.

Juogadanboalut