Gávdnan báktenjuohtamiid Kluppunjárggas Porsáŋggus

Gávdnan báktenjuohtamiid Kluppunjárggas Porsáŋggus

Geasset dagai Sámedikki arkeologa ja ráđđeaddi André Nilsen hui erenoamáš gávdnosa. Son gávnnai golbma báikki gos leat báktenjuohtama Kluppunjárggas Porsáŋggu gielddas. Dán čállá son ieš gávdnosa birra: 

Jeg ble kontaktet av noen med tilknytning til en eiendom i nærområdet. De hadde opplysninger om at det fantes kulturminner her som ikke var registrert. Dette var i sammenheng med at kommunen har lagt ut forslag til kommuneplan der store deler av Kluppunjárga/Klubben er foreslått som industriområde.

Opplysningene gjorde at jeg registrerte både hellemalerier og flere tufter fra ulike tidsepoker. Her finnes tufter fra steinalder, samt også hus- og gammetufter, steingjerder og annet tilhørende sjøsamisk gårdsdrift. Det er også mange krigsminner i området, blant annet en sjøflyhavn. I dette området finnes altså ulike kulturminner fra steinalder og helt frem til våre dager.

Det mest unike er tre lokaliteter med hellemalerier. Disse kan dateres til mellom 4000 og 2000 år gamle. Dette på grunnlag av dateringer gjort i nærheten, den store hellemalingslokaliteten ved Ruksesbákti i Cuoppogieddi/Indre Sandvik.

Det kan tyde på at området rundt Billávuotna/Billefjord har vært et populært sted å lage hellemalerier. Det er rimelig spektakulært at slike figurer har overlevd i flere tusen år på berget i dette området. Tuftene som er registrert viser også at folk har brukt området kontinuerlig siden steinalderen, via sjøsamisk kombinasjonsbruk med fiske og gårdsdrift, og frem til dagens bruk.

For å få frem fargen som er malt på berget tydelig, brukte jeg et spesialprogram/app som heter DStretch. Dette er et nyttig verktøy som har gjort det enklere å registrere lokaliteter med bergkunst. Man ser tydelig forskjell på det prosesserte og det originale bilde av figurene.

Å finne hele tre lokaliteter på en gang er ganske unikt! Slike kulturminner er vanskelig å finne. Arkeologer er ofte derfor avhengig av tips fra publikum. Dersom det finnes opplysninger om at det kan være kulturminner i et område som kan bli berørt av prosjekter osv., er det viktig at Sametinget og fylkeskommunen får disse i god tid på forhånd. Kontakt oss gjerne på epost om du har opplysninger om kulturminner som ikke er registrert.

Når slik bergkunst er registrert av kulturminneforvaltningen, blir de i samarbeid ivaretatt av skjøtselsprogrammer sammen med landsdelsmuseene. Bergkunstlokaliteter i Nord-Norge nord for Rana kommune blir skjøttet av Norges arktiske universitetsmuseum, støttet gjennom Riksantikvarens bergkunstprogram. Noen dager etter at Sametinget hadde registrert lokalitetene på Kluppunjárga/Klubben, var vi på befaring sammen med Troms og Finnmark fylkeskommune og Norges arktiske universitetsmuseum slik at de også kunne bevitne den fantastisk fine bergkunsten i området.

På de tre lokalitetene med hellemalerier finnes det flere ulike figurer. For eksempel finnes det en stekfigur som kan se ut som en dansescene med tre mennesker, mens en annen har sikksakk mønster. Denne siste figuren ligner på senere samiske bordmønster. Også fra figurer funnet i Cuoppogieddi/Indre Sandvik i Porsanger kommune, og figurer i Gáidoš/Transfarelv i Alta kommune, ser vi samisk tilknytning der flere ligner gudefigurer funnet på samiske runebommer.

Det finnes ulike tolkninger til hvorfor folk har malt på berget. Det kan være rituelt, gjerne med overgangsriter eller annet, eller man har malt på spesielle steder fordi de har betydd noe ekstra for folkene som bodde i nærheten.

Figurene er malt på berget med rød okerfarge. Dette ble hentet fra jernutfelling i myrer. Etter at det var renset ble dette brent på bål slik at det fikk en sterk rød farge. For å binde pulveret man da fikk, ble fargen blandet med enten blod eller fett som bindemiddel slik at det kunne brukes som maling på berget. Fra størrelsen på steker og «tørkeflekker» kan vi se at figurene ofte ble malt med fingrene slik som disse på Kluppunjárga/Klubben, mens det på andre lokaliteter gjerne er malt med enkle pensler. Noen ganger kan også begge teknikker ha vært i bruk.

At malingen har holdt seg i flere tusen år har også å gjøre med såkalt bergferniss som dannes over de malte figurene. Okerfargen binder seg til berget og det dannes en tynn hinne med mineraler over malingen slik at den tåler vær og vind.

Hellemalingene som er registrert på Kluppunjárga/Klubben er alle automatisk fredet. Dette er tilfellet med alle samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre.