For nesten et år siden tilbrakte jeg noen dager her i vakre Várjjat. Det var en flott opplevelse. Jeg ble svært fascinert av naturen, linjene, landskapet, fjorden og følelsen av uendelighet.

Jeg kom til å tenke på Anders Fjellner og eposet «Solsønnen frieri i jettenes land». Solsønnen skal ha lagt ut på en reise for å finne seg en make da det er mangel på jenter. En reise som går «väster om Sol och måne». Han finner fram til jettenes land, der jettens datter venter ved stranda. Etter litt kløkt når de to etter hvert fram til Samelands bredder og gifter seg. Sønnene – Gállábartnit – skulle være dyktige elgjegere og fant også opp skiene.

Sist jeg var her kom jeg altså til å tenke på at vi er solens etterkommere av solens barn. Kanskje ikke så rart da vi er i et område med en uendelig lang historie.

Várjjatvuona - Varangerfjorden har vært sentral i alle tider, med ressurser som fisk, sel og hval i flere tusen år. Et annet viktig element har vært jakten på rein under vår- og høsttrekk mellom Tanaelva og Varangerfjorden. Her er det fortsatt godt med ressurser som vi bør forvalte godt med tanke på kommende generasjoner. Ikke minst det kulturelle mangfoldet som vi feirer i dag.

Det er 40 år siden Várjjat Sámi Musea ble etablert. Med Várjjatvuona som utgangspunkt formidler dere den sjøsamiske historien, kulturen og tilstedeværelsen gjennom flere tusener år. En viktig del i vår felles historiefortelling.

Det er gledelig å være med på å feire, og jeg ser fram til å følge jubileumsseminaret som har et variert og spennende program. Vi skal blant annet få høre historien om hvordan og kanskje hvorfor museet ble til og om planene om Várjjat Siida – et verdensarvsted i Varanger.

Jeg ser spesielt frem til å se utstillingen av de 12 kulturhistoriske gjenstandene som er tilbakeført gjennom prosjektet Bååstede. Gjenstandene er med på å fortelle de viktige historiene om vår fortid, men hjelper oss også å forstå vår samtid og framtid bedre. Dessverre befinner mye av vår kulturarv utenfor Sápmi. Likevel ser jeg en fremgang i flere tilbakeføringsprosesser. Og det er viktig med tanke på at vi sjøl skal kunne eie og fortelle vår egen historie.

Sametinget er opptatt av at samisk kulturarv skal eies, forvaltes og formidles av samer gjennom samiske museer og institusjoner. Derfor er vi avhengige av å bygge sterke samiske institusjoner, og her ønsker vi gjerne gode samarbeid og partnere, slik som Nesseby kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Det er viktig for at samisk identitet, språk og kulturtradisjoner dokumenteres, synliggjøres og utvikles.

Igjen, det gleder meg å være her sammen med dere.

Gæjhtoe!​