Kjære alle, fagansatte, administrasjon, rektorat, gjester og andre.
Det er en glede for meg å bli invitert til åpningen av et nytt studieår her ved Samisk Høgskole. Jeg har vært her på samisk høgskole flere ganger, men det er likevel en glede jeg hilser dere alle her, men aller mest hilser jeg til dere studenter i dag ved åpningen av et nytt studieår.
Jeg har, etter å vært med på å åpne studieår flere ganger lært at man skal gi studenter noen gode ord på veien. Og det skal jeg gjøre. Jeg kan love dere en klisjefullt endelse på den erfaringen jeg skal dele med dere.
Jeg var student i Tråante / Trondheim. Et år så kom april, og det var ikke hvilken som helst april - det var april det året jeg fylte 24 år og panikken tok meg.
Jeg er hele 24 år og hva har jeg gjort med livet mitt? Jeg er 24 år og ikke har jeg utrettet noe og ikke har jeg noe plan for hva jeg skal gjøre. Det var en tidlig variant av midtlivskrisen som tok meg. Helt oppriktig mente jeg at jeg var gammel, nesten for gammel til å studere og i alle fall for gammel til å ikke vite hva jeg egentlig holder på med det her livet og hva jeg skulle bli når jeg ble stor.
I dag ler jeg av det hele, men det var en oppriktig og ektefølt følelse der og da. Og når jeg ser tilbake på det så har jeg kommet frem til at jeg glemte å leve i øyeblikket. Jeg trodde at livet var noe som kom til å skje en gang i fremtiden, og at studietiden var bare en forberedelse til livet som skulle begynne en gang i fremtiden.
Og i det livet som ventet så skulle jeg realisere meg selv. Midtlivskrisen den gikk over den, det ble i alle fall ikke hopp fra fallskjerm, en reise rundt hele verden eller andre påfunn. Jeg fortsatte på det sporet jeg var og fikk meg til slutt en master.
Når jeg ser meg tilbake så ser jeg jo at det har jo gått bra med meg, men jeg har lært og lærer enda at jeg ikke helt kan det å leve i øyeblikket.
Jeg tenker enda på hva jeg ønsker med livet mitt, hva skal jeg bli når jeg blir stor. Som politiker, hva skal jeg gjøre etter politikken? Hvor lenge kan jeg være i politikken? Får jeg nytte av utdanningen min etter politikken? Vil noen arbeidsgivere ha en avdanka politiker som er mest god på å prate. Ja, jeg har fortsatt mange spørsmål og veldig få svar – og jeg vil påstå at jeg har vært gjennom 30, 40, og 50-årskrisen før jeg har fylt 35.
Så de velvalgte ordene som jeg tenkte å si til dere alle, viser seg å være like mye til meg selv. Husk at livet skjer nå, og at fremtidsplaner er bra, men livet skjer ikke en gang i fremtiden. Livet starter ikke etter utdanningen og livet skjer ikke når du har funnet ut hva du vil med livet ditt.
Det er kanskje noe klisjefylt over det jeg sier til dere, men det er jo klisjefylt av grunn – og det er fordi vi trenger å høre det med jevne mellomrom. Så jeg står her fremfor dere og jeg har innsett at selv om jeg er 34 år, så er jeg ikke ferdig med å studere og jeg er ikke ferdig med å lære noe nytt. Jeg vet jeg skal tilbake skolebenken for å lære mer – og det når jeg nærmer meg 40 med stormskritt.
Det betyr at mange av dere altså har mange år å studere på. Vi politikere snakker ofte om fremtidens arbeidsmarked og hvilke fagfolk vi har behov for i fremtiden, hva trenger Sábme av arbeidskraft fremover.
Og akkurat derfor er jeg som sametingsråd veldig glade for alle de studenter som har valgt Sáme Allaskåvllå som studiested. Det fordi jeg vet at Same Allaskåvllå tilbyr utdanninger og fører frem kandidater som det samiske samfunnet trenger. Og vi trenger dere alle, like mye som vi trenger samisk høgskole. Kjære studenter, vær trygg på at det står et arbeidsliv klart til å ta imot dere.
I går søkte jeg på stikkordet «samisk» på en oversikt over ledige stillinger, og det kom opp hele 580 treff. Det aller første ledige stillingen som kom opp var en professorstilling i samisk og samisk didaktikk – her ved samisk høgskole.
For de av dere som sitter her i dag med en professor i magen – ikke nøl. Ta doktorgraden og jobb mot å bli en professor og søk dere hit. Det samiske samfunnet trenger dere. Og for de som er interesserte så kan en «postdoktor i offentliggjøring og tilbakeføring av samiske arkiver og samlinger» være interessant. Eller så kan dere sikte dere inn mot å jobbe i Suaja Maanagierte på Snåsa, eller på Svaale i Røros. To samiske barnehager som trenger samiskspråklige pedagoger.
Jeg sa akkurat at vi trenger postdoktorer og professorer og at dere kan ta all type utdanning, men en offentlig hemmelighet er likevel den at jeg er størst fan av de som tar lærerutdanninger, det være i barnehage eller skole. Av alle studenter så er det tatt et politisk valg om at det er nettopp dere både Sameting, regjering og flere skal bruke ressurser for å få utdannet.
Selv om jeg har avslørt at jeg er størst fan av lærerstudenter, så betyr ikke det at det ikke er verdi eller behov for de av dere som har valgt andre type studier. Vi trenger også dere.
Poenget mitt er at jeg gratulerer dere alle med valg av studiested. Ikke bare fordi det er viktig for det samiske samfunnet, men også fordi Samisk høgskole er en institusjon som vi ikke finner maken til i resten av verden. Her i veggene vil dere møte kunnskap som tar utgangspunkt i samisk språk, kultur og samfunnsliv, dere vil møte folk i gangen som virkelig brenner for en samisk samfunnsutvikling på absolutt alle måter.
Benytt dere den kunnskapen og de personene - de er ressurser og vil bidra til nye perspektiver og mer læring som har et utgangspunkt som vi ikke finner så mange andre plasser i verden.
Og akkurat det gjør at samisk høgskole er en av Sametingets viktigste samarbeidspartnere, og det samarbeidet har vært godt – og jeg vil påstå at vi har lykkes med mye viktig i det samarbeidet.
Og med gratulasjoner til et nytt rektorat for nye og viktige roller her, så understreker jeg at Sametinget skal fortsette det gode samarbeidet og vi vil gjøre det vi kan for at Samisk høgskole lykkes på alle måter og når nye mål. Det samiske samfunnet trenger samisk høgskole, men mest av alt så trenger vi dere studenter som jeg ønsker alt godt til med det kommende studieåret.
Måtte det nye studieåret være godt for dere alle sammen. Tusen takk.