Tale til Hamsundagene

Tale til Hamsundagene

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen åpner Hamsundagene i Hamarøy 04.08.22

Gieres gájka, jeg har lyst til å fortelle om det som har vært en av mine største litterære opplevelser. Jeg tar dere derfor tilbake et år da en bok fikk meg til å gjenoppleve tiden jeg kom ut av skapet som 17-18-åring mens jeg var elev på Knut Hamsun videregående her på Hábmer.

Boken klarte å hente kalle frem følelser jeg hadde da, både gode og dårlige. Jeg lærte at kroppen husker følelser og disse følelsene kom tilbake med full kraft. Boken er derfor en av de bøkene som har gitt meg de sterkeste leseropplevelsene.

Denne, for meg, flotte, fantastiske, utrolige boken heter Himlabrand og er skrevet av den lulesamiske forfatteren Moa Backe Åstot fra Jåhkåmåhkke, Jokkmokk.

Jeg er glad for at boken er vel anerkjent, Åstot har vunnet flere priser og er nominert til minst like mange fra boken kom ut i 2021. Jeg tror jeg vil si at for meg er dette boken hvor jeg for første gang møtte meg selv. Jeg fant en bok om det å være en skeiv same fra lulesamisk område.

Vi er jo tross alt bare 500-1000 personer som snakker lulesamisk, og når vi regner med at en liten prosentandel av de 1000 er skeiv, så blir det plutselig utgitt en bok som gir plass til meg. Tenk om jeg hadde hatt den boka da jeg var 17 år!

Som homofil samisk cis-person så tilhører jeg en minoritet i minoriteten. Det er ikke så altfor ofte noe handler om akkurat meg, og det er noen ganger veldig tungt. Jeg står av og til utrykt og føler meg sårbar som same, og av og til utrykt som skeiv og noen ganger utrykt som skeiv same. Så tenk, det finnes en bok som beskriver mine premisser, som beskriver litt av det jeg er og tar opp det jeg har opplevd og opplever som homofil same fra lulesamisk område.

Vi trenger mer av dette i vårt samfunn, derfor er det godt å se at skeiv litteratur er tema på årets Hamsundager. Jeg er overbevist om at den den skeive storfamilien trenger dette, særlig etter at mange av oss er forsøkt skutt og har vært mål for et terrorangrep i Oslo under pride i sommer.

Skuddramaet i Oslo som drepte to, preger fortsatt i dag den skeive storfamilien, særlig når det ikke ble rom for å feire kjærligheten og mangfoldet med en stor prideparade midt i Oslos gater.

Ikke bare drapene og skuddene i Oslo er med på å skape behov for et rom som er skeivt. Debatten om transpersoner har vært så altfor, altfor hard på forsommeren og de av oss som er trans ble av mange forsøkt definert ut fra storsamfunnet og et juridisk vern.

Så i anledning skeivt kulturår og siden det er skeive Hamsundager så håper jeg vi alle blir motivert til å lese skeiv litteratur og lar skeive perspektiver ta plass i vår litterære verden. Bøker kan gi ny kunnskap og nye perspektiver, for meg er det ekstra viktig at vi lærer mer om hvordan de av oss som er transpersoner har det.

Ny statistikk viser at nordmenn blir mer tolerant mot lhbtiq-personer, men ikke når det gjelder transpersoner. Vi er enda skeptiske til transpersoner. Jeg vil at dere skal vite at de av oss som er trans rapporterer om at de oftere tenker på selvmord, 1/3 har opplevd seksuelle overgrep, hver fjerde transperson har opplevd trusler om vold.

La oss vise verden at gjennom litteratur kan vi gjøre verden til en bedre plass, og at vi kan lære å bli mer tolerant mot andre og at vi kan vise litt mer kjærlighet mot de av oss som trenger det.

---

Kjære litteraturvenner, Tenk om jeg kunne stå her i dag og lese et følgende sitat av Hamsun?

«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har tråkket opp den? Samen, mennesket, den første som var her»

De av dere som kjenner Hamsun godt hørte nok at jeg har skrevet om på Hamsuns åpning i Markens Grøde. Men tenk om det var sånn, det hadde vi trengt. Vi som ny kommune har noen utfordringer: Det har vært en splittende debatt om deling av kommunen, samiske elever på Knut Hamsun forteller krevende psykososiale forhold på skolen, ansatte på våre hoteller blir møtt med hets og rasisme.

Det han Hamsun tilbyr oss gjennom Markens grøde syns jeg ikke om. Markens Grøde som bok som kan beskrives som voldelig, han skriver bort samene og skriver i alle fall ikke sant om oss samer.

Det er ikke det vi trenger i Hábmer i dag. Vi trenger å få bekreftet at vi alle hører til, at samene har sin naturlige plass, og at samisk kultur og levesett er likeverdig og en kilde til stolthet. Vi treng å hør at Hábmer er skeiv.

Samtidig, så har den storslåtte kommunen Hábmer har mye den vokser på, som gir glede, som skaper et godt lokalsamfunn. For ikke lenge siden gikk det den vakreste prideparade gjennom bygda her, kulturskolen fører sammen og lat våre lokale talenter få vise seg frem, ikke bare i stortingsmeldinger, men også gjennom konserter og tv-sendinger, også står vi her i dag under åpningen av Hamsundagene og kan glede oss over liv og røre. Dette trenger vi.

Kan vi endre på ett ord som snur på perspektivene? Kan vi fortsette våre steg i en evigvandrende parade hvor vi skaper glede, gir oss alle plass, hvor vi alle har noe å vokse på, som rommer den skeive storfamilien, som gir trygghet til de av oss som er samer, og som lar litteratur-entusiastene for evig synke ned i sofaen med en bok, som gir trygge arbeidsplasser og som gir våre barn enda en scene å skinne på? Det tror jeg er mulig.

Kjære alle sammen, jeg er glad for å få være her sammen med dere. Jeg gratulerer arrangører med et flott program som både er skeivt og samisk og kvensk. Jeg ser virkelig frem til å møte alle besøkende og lytte til viktige og gode samtaler med inviterte gjester. Jeg håper dere alle gleder dere sammen med meg, og hvem vet, kanskje du hører ett ord som gir deg nye perspektiver og kanskje ett ord som gir deg glede og som lar akkurat deg vokse.

Tusen takk, gijtto.