Sametingets representanter,
Jeg hilser Sametinget velkommen til ansvarsfull gjerning og ønsker at den må bli til gagn for det samiske folk og vårt fedreland.

Sametinget har, i de 16 år det har eksistert, markert seg som et sentralt organ både for utviklingen av det samiske samfunnet og for synliggjøringen av det samiske folk og den samiske kultur. Gjennom forvaltningen av sine oppgaver overfor det samiske folk og i sitt internasjonale engasjement for andre urfolk har Sametinget opparbeidet seg tillit og anerkjennelse både blant samer og i det norske samfunnet for øvrig.

Det 5. sameting har mange og store oppgaver foran seg. Det er på denne bakgrunn gledelig at Sametingets informasjons- og bevisstgjøringsarbeid har ført til at flere har meldt seg inn i samemanntallet og bidratt til å styrke
Sametingets legitimitet gjennom sin deltakelse i valget. Videre er det gledelig at antallet kvinnelige representanter i Sametinget har økt slik at det nå faktisk er 22 kvinner og 21 menn. Jeg tror dette vil være en styrke i Sametingets
videre arbeid.

l innstillingen fra Stortingets justiskomite til forslaget til ny finnmarkslov slo komiteen fast at samene gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet seg rettigheter til grunn i Finnmark. Finnmarksloven, som nå er vedtatt, legger grunnlaget for at Sametinget sammen med Finnmark fylkesting får en ny og avgjørende innflytelse i forvaltning og disponering av naturressursene i Finnmark.

En god og positiv fremtid for både samer og ikke-samer i Norge er avhengig av at myndighetene tar ansvar for den urett og den smerte som er blitt påført det samiske folk gjennom århundrer med fornorskning, negative holdninger og arroganse. Det er i denne sammenheng gledelig at staten har kommet frem til en erstatningsordning for utdanningsskadelidende samer.

60 år etter avslutningen av annen verdenskrig er det fremdeles mennesker som er merket etter det de selv, eller deres familiemedlemmer, opplevde under krigsårene. Grenselosene i Tysfjord risikerte liv og helse for å hjelpe andre til et fritt liv i Sverige. Vi må i dag beklage at de, og deres etterlatte, ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

Sametingets arbeid de neste fire år imøtesees med store forventninger både fra samer og fra statlige myndigheter. For å sikre en god og positiv utvikling av det samiske samfunnet er det nødvendig med en god og tett dialog mellom Sametinget og myndighetene. De nye prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget som ble undertegnet av Kommunalministeren og Sametingspresidenten den 11. mai 2005, og bekreftet ved kongelig resolusjon av 1. juli, blir et viktig redskap for å sikre en slik dialog. Formålet med konsultasjonsprosedyrene er å bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser til å konsultere med urfolk. Videre er det et viktig mål å legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget for å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i det samiske samfunn.

Barnehage, skole og utdanning med samisk innhold er viktige elementer i utviklingen av samisk identitet og tilhørighet. Det er viktig at samiske barn får en sikker forankring i samisk språk og kultur fra barnehage og gjennom hele skoleløpet. Det legges derfor vekt på et nært samarbeid med Sametinget i arbeidet med samiske læreplaner.

En styrking av det samiske samarbeidet på tvers av de nasjonale grensene er viktig for utviklingen av samhørighet og felles mål for det samiske folkets fremtid i Norge, Sverige og Finland. I et slikt perspektiv er det etablerte samarbeidet mellom de tre lands sameministere og sametingspresidenter av stor betydning. På oppdrag fra denne samarbeidsgruppen vil en egen ekspertgruppe senere i høst legge fram forslag til en nordisk samekonvensjon. Forhåpentligvis kan dette forslaget, og den senere behandling av det, gi et ytterligere grunnlag for en felles utvikling av standarder for samepolitikken i våre tre naboland. Viktig er også samarbeidet mellom de tre lands sameting gjennom Samisk parlamentarisk råd. Det bidrar ytterligere til en felles samisk opptreden både på den nordiske arena og i internasjonale fora som behandler spørsmål av interesse og betydning for samene og andre urfolk.

For å bygge et godt samfunn hvor alle kulturer kan møte hverandre som likeverdige og med åpenhet er vi avhengig av kunnskap, vilje og konstruktive holdninger. Prosjektet "Samiske veivisere", hvor 3 samiske ungdommer reiser rundt i Iandet for å informere ikke-samisk ungdom om samiske forhold, er et pionertiltak. Slike direkte møter med jevnaldrende vil på sikt kunne motvirke stereotypier og fordommer og øke kunnskapen i den oppvoksende
generasjon. Formidling av kunnskap om samiske forhold i læreplaner for grunn- og videregående skole vil også være viktig i denne sammenhengen.

I vårt samfunn ønsker vi at alle skal kunne leve trygt, bli respektert og få oppfylt de rettigheter de har krav på. Vi ønsker også at ulike kulturuttrykk; samiske, norske og andre, skal kunne utvikles og virke sammen til beste for landet. l det arbeidet som kreves av oss for å få dette til vil Sametinget ha en helt sentral rolle.

Jeg ber Gud signe Sametingets gjerning og erklærer herved det 5. nyvalgte Sametinget åpnet.