Jeg ønsker med dette leserinnlegget å kommentere ulike påstander i uttalelser fra ordfører Aina Borch (Ap) i Porsanger kommune om Sametingsrådet og Sametingets innsigelsesmyndighet.

Det er uriktig og snevert av ordføreren, i en av de største kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, å fremstille at sametingsrådet sier nei til utvikling. Vi har nemlig en politikk som fremmer næringsutvikling, og som skaper levende lokalsamfunn, også i Porsanger.

Først, til arealplanen som er under utarbeidelse og Sametingets innsigelsesmyndighet. Jeg understreker at vi fremmer kun innsigelse dersom det er av vesentlig negativ betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse, jf. Plan- og bygningsloven. De tre gjenstående innsigelsene fra Sametinget til arealplanen i Porsanger beror på at de planlagte tiltakene i planen etter vårt syn vil medføre såpass store utfordringer at vi har valgt å opprettholde disse.

Vår oppgave i arealsaker er nettopp å ivareta de samiske interessene. Det er også slik at Sametinget, samenes folkevalgte organ, skal arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, av eksistensen av ulike samiske tradisjoner.

At sametingsrådet sier nei til utvikling, er en uriktig påstand, også når det gjelder arbeid med arealplan. Det er på sin plass å minne om at det er mye areal som er avsatt til både reiseliv- og industriutvikling, og som vil danne grunnlag for ny utvikling i kommunen uten å komme i konflikt med eksisterende samiske næringer.

Jeg vil samtidig tilbakevise ordførerens uttalelser om at vi gjennom dialog ikke kan finne løsninger. Sametingsrådet møtte ordføreren i november 2022 for dialog for nærmere redegjørelse om våre innsigelser mot kommuneplanens arealdel. Dette var ikke et meklingsmøte, eller en konsultasjon, men en drøfting om de områdene der vi har opprettholdt innsigelsen. I etterkant av dette møtet har vi også trukket en innsigelse da inngrepet er redusert ettersom kommunen har funnet akseptable løsninger i dialog med direkte berørte samiske rettighetshavere i området.

La meg understreke at Sametinget bidrar til levende lokalsamfunn og arbeidsplasser på mange måter. Sametinget har siden 2020 blant annet bevilget over 40 millioner til Porsanger kommune gjennom direkte tilskudd til språksenter, kulturhus og samiske medier, samt gjennom søkerbaserte ordninger til tiltak for kultur, språk, og næringer. Porsanger mottar også tospråklighetsmidler som skal sikre at samisk og norsk er likestilte språk.

Vår næringspolitikk bidrar også til næringsutvikling i Porsanger der faktisk 73 % av innvilgede søknader over søkerbaserte tilskudd de siste årene er tilknyttet næring. For å nevne noe så er det prosjekter knyttet til kjøp av sjark, ombygging og utstyr til fjøs. Det er også bidrag til investeringer og utviklingsmidler knyttet til overnattingssteder, turisme og lokal mat.

Mens vi snakker om næringsutvikling, minner jeg at også reindrifta, som kjøttprodusenter av ett av verdens reneste kjøtt, også er innbyggere i lokalsamfunnet og som har behov for mulighet til utvikling. Da står arealgrunnlaget helt sentralt. I en tid med klimaendringer og beitekriser, så er tilgangen til tilgjengelige beiteområder viktig for å kunne sikre en økonomisk, kulturelt og bærekraftig reindrift.

Det stemmer at vi har noen innsigelser knyttet til naturgrunnlaget for reindrift igjen, men er glad for at denne prosessen har ført til at vi har kommet til enighet om de arealområdene som vil være viktig også for sjøsamiske interesser, utmarkbruk, og de fastboende sine behov.

Prosessen er enda åpen. Selv om vi ikke enda har funnet løsninger som vi kan enes om, håper jeg at ordføreren i Porsanger kommune ser verdien av Sametingets virkemidler og det mangfoldige samiske næringslivet.