Jeg leser selvsagt avisene jevnlig selv. Noen ganger kjenner jeg engasjement og stolthet. Andre ganger hjertebank, irritasjon eller uenighet. Av og til får jeg lyst til å juble. Andre ganger blir jeg oppgitt. Kanskje er nettopp det selve beviset på hvorfor samiske medier er så viktige. De får oss til å føle, tenke, diskutere og delta. De holder offentligheten levende.

Vi snakker ofte «at samiske medier er avgjørende for språk, kultur og demokrati». Samiske medier er ikke bare nyhetsformidlere, men de er også bærebjelker for det samiske samfunnslivet. De skaper kunnskap, engasjement, informasjon og rom for vår kultur og språk. Mediene gjør det mulig å føre offentlige samtaler på samisk språk og fra egne erfaringer. 

Et eksempel på det er da NRK i 1973 startet med de første sørsamiske radioprogrammene. De ti minutter lange sendingene av pioneren Anna Jåma Granefjell sørget for at sørsamiske familier samlet seg rundt radioen, endelig kunne de høre sitt hjertespråk på nasjonal radio. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen løftet fram samiske medier som viktige for både språkbevaring og tillit i samfunnet. Kommisjonen peker samtidig på at mange samer kvier seg for å delta i offentligheten på grunn av hets, diskriminering og manglende kunnskap i majoritetssamfunnet. I en slik situasjon blir sterke samiske medier ikke bare et kulturpolitisk spørsmål, men det er et demokratisk behov. 

Også regjeringen understreker betydningen av en levende samiske offentlighet. Likevel opplever vi at når budsjettene legges fram, blir avstanden mellom ord og prioriteringer stor. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 foreslås det ingen reell styrking av samisk dagspresse, samtidig som forventningene til samiske medier fortsetter å vokse. Nye oppgaver og nye formål skal i stor grad løses innenfor de samme økonomiske rammene.

Det er krevende i en tid der hele mediesektoren er i rask endring. I dag forventes samiske medier å være til stede overalt samtidig. Publikum forventer løpende nyhetsdekning, tilgjengelighet på ulike plattformer og innhold tilpasset både ulike generasjoner og ulike samiske språk.

NordSalten Avis er et eksempel på hvordan dagens støtteordninger utfordres av den digitale medievirkeligheten. Avisa får støtte til lulesamisk innhold, men ikke ordinær produksjonsstøtte som samisk medium fordi den ikke anses å ha den samiske befolkningen som hovedmålgruppe.   Samtidig er nettopp slike lokale og flerspråklige medier viktige for å bygge samiske offentligheter i områder der språkene er under press. Nå skal avisa bli heldigital, men da må også finansieringen gjøre det mulig å utvikle journalistikk på lulesamisk.

Det er også noe grunnleggende uavklart i dagens mediepolitikk. Hele mediebransjen står midt i en digital omstilling der annonseinntekter flyttes til tekgigantene, mens redaktørstyrte medier forventes å investere i nye formater og ny teknologi. 

For samiske medier treffer denne problematikken spesielt. Skal vi lykkes med å engasjere den oppvoksende generasjonen må samiskspråklig innhold være tilgjengelig også i formater som fremtidens språkbærere bruker. Våre mediehus har små ressurser og begrensede markeder. 

NRK Sápmi har et omfattende samfunnsoppdrag gjennom NRKs mandat. De skal være til stede for barn og unge, for eldre, for ulike språkgrupper og for hele Sápmi, gjennom radio, TV, nett, podkast, kulturstoff, nyheter og beredskap. Det er et stort ansvar i en organisasjon som opplever budsjettkutt.

Den frie samiske pressen er avgjørende for meningsmangfold, lokal journalistikk og uavhengige redaksjonelle stemmer. Et levende samisk demokrati trenger begge deler. De fyller ulike roller og de bygger den samiske offentligheten sammen.

Hvis sentrale myndigheter mener alvor med målene om samiske språk, kulturelt mangfold og demokratisk deltakelse, må det også vises i mediepolitikken. Samiske medier kan ikke være symbolske tilleggsposter i budsjettene, samtidig som de forventes å bære stadig større samfunnsoppgaver.

Sterke samiske medier bygges gjennom langsiktige prioriteringer, stabile økonomiske rammer og en politikk som faktisk forstår hva små språk og samisk kultur trenger for å leve videre i den digitale tiden.

Uten sterke samiske medier blir også det samiske demokratiet svakere.