Kjære ungdom, ráhkis nuorat!
Det er en stor glede for meg å kunne besøke deres landsmøte og stor ære å kunne hilse forsamlingen!
Viljen er en verdenskraft og i deres engasjement for rettferdig og bærekraftig samfunn ligger vårt håp og fremtidstro! Det er flott å kunne se at så mange deltar på årsmøtet, er aktive, og brenner for det frivillige arbeidet for klima og miljø.
Mange sier at ungdom er fremtiden, og det er jo sant, men det betyr ikke at vi skal vente til fremtiden for at dere skal kunne være med å påvirke den verden som vi alle lever i. Alle, unge eller eldre, har den samme berettigelsen til å kunne være med på å påvirke de beslutningene som tas. Det er ekstra betydningsfullt at dere, som unge ledere og engasjerte er med i samfunnsdebatten og påvirknings- og beslutningsprosessene. Dere skal være lengere i fremtiden enn vi eldre.
Det nye året 2024 har nettopp begynt. Nytt år og nye muligheter sies det. Men når det gjelder å stoppe klimaendringer, å snu naturtapet samt å ivareta urfolksrettigheter er utfordringene akkurat de samme, og kanskje enda mer prekære enn i året før. På dette feltet er tiden ikke uendelig, og utfordringene er voksende og generasjonsmessig så er det snakk om veivalg på vippepunktet.
Utfordringene kjenner vi godt til. Arktis har blitt varmere tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet de siste 50 årene. 2023 var det varmeste året man har målt i historien globalt.
Snø- og isforholdene endrer seg raskt, havet blir varmere, og vekstsesongen blir lengre. Arktiske økosystemer gjennomgår raske endringer med konsekvenser for produktivitet, årstidsvariasjon, utbredelse og interaksjoner mellom arter. Det resulterer i betydelige påvirkninger på økologiske systemer, og endringer i den sammenhengen som eksisterer mellom økosystemer og menneskers velferd. Konsekvensene for arktiske urfolk er overveldende, og vil endre hele samfunn.
Samer er tilknyttet naturen og landskapet vi bor i og lever med. På grunn av klimakrisen har livet på land og langs fjordene i Sápmi har allerede endret seg raskt. Det har konsekvenser for hvordan de samiske tradisjonelle områdene brukes og kan brukes i fremtiden.
Primærnæringene våre er ekstra utsatt. FNs klimapanel slo fast i 2014 at arktiske urfolkssamfunn er blant de som er mest utsatt for klimaendringer. Så er relevant spørsmål blir da om det er primærnæringene våre som skal betale prisen for klimatrusselen?
Sametinget er tydelig på at det kan ikke være slik samer, og samiske primærnæringer som må bære en dobbel klimabyrde –at man først har måttet tilpasse sine liv og næringer til det endrede klimaet, for så nå å miste sine landressurser til tiltak for det såkalte «grønne skiftet». Sametingets er helt klare: det «grønne skiftet» kan man ikke bruke som et argument for å overkjøre urfolksrettigheter i Norge.
Begrepet grønn kolonialisme har blitt brukt av Sametinget i de senere årene om grønnvasking av klimatiltak som skader urfolks interesser, og som i verste fall bryter med menneskerettigheter og urfolks rettigheter. Grønn kolonialisme beskriver prosesser med landinngrep, ressursutvinning, etablering områdevern der menneskelig påvirkning er forbudt og liknende, under dekke av miljø- og klimaretorikk i urfolks områder.
Det innebærer asymmetriske maktforhold mellom regjeringer, selskaper og urfolk, samt beslutningsprosesser som ofte ekskluderer prinsippet om et fritt og informerte forhåndssamtykke fra urfolk før vedtakelse og gjennomføring av lover eller administrative tiltak som kan berøre dem. Grønn kolonialisme kan føre til undergraving av urfolks arealforvaltning, matsystemer og levebrød, og utgjøre trusler mot økologisk balanse, i likhet med andre former for kolonialisme.
Det har vi eksempler på fra Fosen-saken i sørsamisk område, hvor konsesjonene for vindkraftutbygging på Fosen ble dømt ugyldige i Norges Høyesterett fordi konstruksjonen bryter med samisk reindrifts rett til å utøve egen kultur. Det er nødvendig at det iverksettes riktige og rettferdige tiltak for å hindre at dette skjer. Hvis det mislykkes, vil det grønne skiftet i Nord bety ytterligere marginalisering av samiske næringer og levesett.
Konseptet med et grønt skifte kan være en løsning hvis vi gjør det på riktig måte. Det grønne skiftet må da bety at vi må bygge samfunnet vårt innenfor naturens tålegrenser. Det grønne skifte må bety overgang til produkter og tjenester som har mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag i en kretsløpsøkonomi. Jeg mener at vårt og andre urfolks bidrag til ett rettferdig og riktig grønt skifte må handle om at veldig mange flere mennesker må gjøre som oss.
Verdien i et liv i større balanse med vårt eget økosystem og de fornybare ressursene omkring oss handlet om en tenkemåte der vi som mennesker ikke er øverst i hierarkiet, men at vi inngår i en kjede av gjensidig avhengighet med andre arter og naturen. Et godt liv handler om å være i denne balansen på best mulig måte.
Sametinget er klar over at verden skal omstille energisystemene fra fossile til fornybare kilder. Det er også i samenes interesse at det globale oppvarmingen begrenses til maksimalt 1,5 grader som er målet det styres etter i Paris-avtalen. Samisk kultur og næringer trenger minst mulig av klimaendringer. Men Sametinget krever klimarettferdighet, og at utbygninger av fornybare energi skjer i samarbeid, og etter samtykke fra Sametinget, som samenes representative organ, og samiske rettighetshavere som blir direkte berørt av slike ut bygninger som skjer i lys av det grønne skiftet. Det kan ikke skje på bekostning av samisk kultur, men det må skje gjennom å styrke og å videreføre våre naturkunnskaper og levemåter.
Den økonomiske veksten har en økologisk begrensning. Beslutninger om natur, naturmangfold og klima kan ikke tas alene i markedet, hvor økonomiske hensyn styrer det meste. Naturen har mye større verdi enn penger. Dersom vi tar vare på naturen, så er naturen villig til å ta vare på oss. Så lenge mennesker nøyer seg med å ta det vi trenger til å klare seg slik at vi berges så er vi i større balanse med vår mor, jorden. Det samiske begrepet «birgejupmi» dekker en slik dimensjon.
Jeg ser behov for en samfunnsdialog som fremmer gjensidig forståelse av hverandres behov. Vi kan ikke bygge en grønn omstilling på bekostning av noen sin kultur og levebrød. Vi kan ikke bygge grønn omstilling som planlegger for eller ender opp med folkerettsbrudd.
Vi må sammen kunne tenke nøyere gjennom hva vi bruker de begrensede ressursene våre på; også kraft som en begrenset ressurs. Og vi må evne å se langsiktig. Akkurat her tenker jeg at urfolksbevegelsen og miljøbevegelsen har mye til felles, og kan danne allianser som styrker vårt felles mål om å ta vare på naturen, som tar vare på oss.
Jeg vil takke Natur og Ungdom for deres engasjement i saker som er viktige for samer. Dere har vært viktige aktører og uvurderlige støttespillere for samer i Fosen-saken. Dere har stått for Repparfjorden og samene i det området, i demonstrasjoner mot gruveplanene ved Nussir. Deres innsats har gjort at urettferdighet og maktbruk er blitt synligjort, og samene har ikke stått i kampen alene. Naturen har en slagkraftige stemme i Natur og ungdom.
Jeg ser frem til god dialog mellom samiske organisasjoner og miljøbevegelsen også i fremtiden!
Lykke til med landsmøtet!